Psykiske lidelser mindre utbredt blant innvandrere

Illustrasjonsbilde av kvinne på sofaen som ser plaget ut.

Har innvandrere større risiko for å få en psykisk diagnose enn etniske nordmenn? Det har forskere ved OsloMet undersøkt i en ny studie (link.springer.com).  

– Våre funn viser at de fleste psykiske lidelser er mindre utbredt blant innvandrergruppene vi har undersøkt enn blant etniske nordmenn, sier stipendiat Karoline Ekeberg ved OsloMet.  

Hun og førsteamanuensis Dawit Shawel Abebe har sammenlignet utbredelsen av en rekke psykiske lidelser blant unge voksne med polsk, iransk, somalisk, pakistansk og norsk bakgrunn (se faktaboks).  

De fant at psykiske lidelser som depresjon, angst, bipolar lidelse og avhengighetslidelser var mindre utbredt i de fleste av innvandrergruppene.  

Høyere risiko for schizofreni og PTSD 

Unntakene var schizofreni og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).  

Fakta om studien

Forskerne ønsket å finne ut om det er forskjeller i utbredelsen av psykiske lidelser blant unge voksne med innvandrerbakgrunn sammenlignet med etnisk norske.

De har analysert registerdata som kjønn, alder og landbakgrunn fra Statistisk sentralbyrå og diagnoser i spesialisthelsetjenesten fra Norsk pasientregister. Dette er den første nasjonale studien som kombinerer disse dataene.

Alle med landbakgrunn fra Norge og førstegenerasjons innvandrere fra Polen, Iran, Somalia og Pakistan i tillegg til annengenerasjons innvandrere fra Pakistan er inkludert i studien.

Forskerne har studert et bredt spekter av psykiske lidelser, slik som schizofreni, angstlidelser, depressive lidelser, avhengighetslidelser, bipolare lidelser og posttraumatisk stresslidelse.

– Risikoen for å få en av disse diagnosene var høyere for alle innvandrergruppene, med unntak av den polske, sier Ekeberg.  

Annengenerasjons pakistanske innvandrere var mest utsatt for å få en schizofreni-diagnose. 

– Hvorfor er det slik?  

– Tidligere forskning har vist at mulige risikofaktorer for schizofreni kan være vedvarende opplevelse av diskriminering og sosial ekskludering, forteller Ekeberg.  

Forskning viser også at for eksempel D-vitamin-mangel kan øke risikoen.  

Ekeberg understreker at siden forskerne også ser høyere risiko blant barn av innvandrere, tror man imidlertid at det som skjer etter de har innvandret er mest relevant.  

– Ifølge flere studier kan innvandrerstatus øke risikoen for å utvikle psykotiske lidelser. Det gjelder for begge generasjoner innvandrere. 

Overraskende funn om PSTD 

Risikoen for å få diagnosen posttraumatisk stresslidelse er høyest for annengenerasjons pakistanere og innvandrere fra Iran og Somalia, forteller Ekeberg.  

– For iranere og somaliere er dette et forventet funn, fordi mange som kommer fra disse landene er flyktninger. Det er sannsynlig at flere har traumatiske opplevelser fra hjemlandet.  

Forskerne var imidlertid overrasket over at også annengenerasjons pakistanere hadde høyere risiko for posttraumatisk stresslidelse.  

– Her trengs det mer forskning på hva som kan være årsakene. Det hadde også vært interessant å undersøke om dette gjelder flere annengenerasjons innvandrere. 

Manglende tillit til helsevesenet 

En mulig årsak kan være at det er stor variasjon på hvem som søker hjelp når de sliter psykisk.  

– Det kan være en mismatch mellom det faktiske behovet for hjelp og bruken av tjenestene, understreker Ekeberg. 

Tidligere norske studier har vist at bruken av psykisk helsevern i innvandrerbefolkningen varierer med hvor de kommer fra.   

– Ulikt syn på psykiske lidelser kan påvirke. Manglende tillit til det norske helsevesenet, for lite informasjon og kunnskap om helsevesenet eller vanskeligheter med å finne frem i systemet kan også ha noe å si. 

Polske innvandrere skiller seg ut 

Polske innvandrere har lavere odds for å bli diagnostisert med alle psykiske lidelser som ble inkludert i studien sammenlignet med etnisk norske.  

– Risikoen var minst 80 prosent lavere for alle psykiske lidelser, sier Ekeberg.  

En mulig årsak kan være at de søker hjelp i mindre grad enn norske.  

– Manglende tillit til helsevesenet i Norge og vanskeligheter med å navigere i systemet har vært rapportert av polske innvandrere tidligere. 

Iranske innvandrere ekstra utsatt 

Iranske innvandrere er ekstra utsatt for å få en psykisk diagnose.  

– De hadde samme eller høyere risiko for å få en diagnose sammenlignet med etniske nordmenn, mens de andre innvandrergruppene hadde lavere eller lik risiko som etniske nordmenn, sier Ekeberg.   

– Hvorfor er det er slik?  

– Iranere har tidligere rapportert om en mismatch mellom kvalifikasjoner og hvilken posisjon de har fått i det norske arbeidslivet. Dette kan muligens forklare høyere forekomst av diagnostiserte psykiske lidelser.  

En tidligere studie har også vist at iranere bruker psykisk helsevern mye, også mer enn etnisk norske. 

Ønsker mer målrettede tiltak 

Ekeberg håper norske myndigheter vil jobbe mer målrettet med psykisk helse i innvandrerbefolkningen. 

– En av styrkene ved denne studien er at vi finner forskjeller i utbredelsen av psykiske lidelser. Med mer kunnskap om høyere risiko for ulike psykiske lidelser i enkelte innvandrergrupper kan helsevesenet tilpasse behandlingen i større grad, avslutter Ekeberg.  

Referanse 

Ekeberg, K.A., Abebe, D.S. Mental disorders among young adults of immigrant background: a nationwide register study in Norway (link.springer.com). Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol (2020). 

Kontakt

Laster inn ...
Illustrasjonsbilde av pressekonferanse om koronasituasjonen.
Mange synes det er vanskelig å forstå helseinformasjon

En av tre mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny undersøkelse.

Illustrasjonsfoto. En fersk rapport peker på viktigheten av toveiskommunikasjon og målrettede lokale tiltak i nedkjempingen av pandemien i Norge.
Hvordan få ned smitten i innvandrerbefolkningen?

En fersk rapport peker på viktigheten av språk, toveiskommunikasjon og målrettede lokale tiltak i nedkjempingen av pandemien i Norge.

Illustrasjonsbilde av fem unge jenter og gutter som ler sammen
– Stengte fritidsklubber har vært et stort tap for ungdommer

Fritidsklubbene spiller en viktig rolle for folkehelsearbeidet. Forsker spør om kommunene prioriterer dette tilbudet høyt nok.

Illustrasjonsbilde av en mange mennesker som går på gaten i sterkt sollys.
Helsetilbudet for rituell omskjæring av gutter er begrenset og lite tilgjengelig

En ny rapport foreslår flere tiltak for å forbedre helsetilbudet for rituell omskjæring av guttebarn.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 26.02.21
Sist oppdatert: 26.02.21
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Maskot / NTB Scanpix