Nå kan du selge strømmen i elbilen din

Elbil som det plugges en lader inn i.

Mads Greaker er ingeniør og samfunnsøkonom og har forsket på hvordan den ubrukte energien fra elbiler kan bidra til mindre belastning på strømnettet og komme bileieren økonomisk til gode. 

– Det er foreløpig lite snakk om toveislading i Norge, men diskuteres nedover i Europa, sier Greaker. 

Grunnen til at toveisladere ikke diskuteres like mye i Norge som eksempelvis Frankrike er at vi ikke har like store svingninger i strømprisen fra dag til natt. 

Forsker Mads Greaker står utenfor utendørs i Pilestredet.

Forsker Mads Greaker. Foto: Pål Arne Kvalnes/OsloMet

– Prisforskjellene er ganske små mellom dag og natt i Norge. Vi får nesten all elektrisitet fra vannkraft som er regulerbar. Med vannkraft kan man justere strømproduksjonen etter etterspørselen, sier Greaker. 

Andre land i Europa har mer atomkraft og kullkraft, i tillegg til vindmøller og solceller. Dette er former for energiproduksjon som er vanskeligere å regulere på samme måte.

– Energiproduksjonen i vindmøller og solceller kan man ikke regulere i det hele tatt. De leverer strøm etter hvor mye det blåser eller hvor mye sol det er, sier Greaker. 

Bilen som strømleverandør

– De fleste vil jo ha en bil som går langt, men de færreste kjører langt ofte. Dermed vil de alltid ha ledig kapasitet på batteriet i bilen, sier Greaker. 

Ladere som henter ut strøm fra elbilen kan i utgangspunktet installeres der en kan installere en vanlig elbillader. 

– Det trenger ikke være en enebolig, og det kan likeså godt være et borettslag. Eneste kriterium er at du kan parkere bilen ved siden av husstanden og koble opp til huset, sier han. 

Men hvordan vet laderen når den skal selge strømmen i bilen? 

– Med en intelligent lader, eller smartlader, kan man programmere inn hvor mye kapasitet du trenger å ha igjen på batteriet, så lader den når det er lave priser og selger strøm når prisen er høy og du ikke trenger strømmen, sier Greaker. 

Følger solcellemodellen

Greaker tror at dersom toveisladere blir vanlig i private husstander, vil strømselskapene være interesserte i å inngå kontrakter om kjøp av energi med elbileiere.

– Jeg tror det kan bli sånn at private inngår avtaler med strømleverandører om å levere så og så mye strøm fra elbilbatteriet i løpet av året. Så vil du for eksempel kompenseres med 5 000 kroner, sier Greaker. 

Slike kontrakter finnes allerede for solcelleteknologi. 

De fleste vil jo ha en bil som går langt, men de færreste kjører langt ofte – Mads Greaker

– I andre land i Europa selger privatpersoner mye strøm fra solceller montert på taket. Et tak dekket av solceller kan produsere mer energi enn du bruker, og da kan du selge dette tilbake til strømselskapene, sier Greaker. 

Særlig om sommeren kan det være gunstig å selge solcelleenergi, da det gjerne produseres mer enn det brukes. 

– Men solceller har vært subsidiert. Det har det ikke vært snakk om med toveisladere, og det tror jeg ikke er nødvendig heller, sier Greaker. 

Betale for belastning

Slik energimarkedet for private er i dag betaler man for strømmen man bruker, ikke for hvor mye kapasitet som kreves for bruken din. 

– Vi betaler i dag for kilowattimer. Hvor mye strøm vi bruker varierer stort gjennom døgnet. Vi bruker mest når vi kommer hjem fra jobb, setter på oppvaskmaskin, vaskemaskin, setter bilen på lading og lager mat, sier han.

Alt dette gjør at belastningen på strømnettet blir veldig høy på gitte tidspunkt. 

– Altså er den momentane effekten veldig høy og det krever mye kapasitet på ledningsnett og transformatorer for å levere alt dette på en gang, sier Greaker. 

Jeg tror det kan bli sånn at private inngår avtaler med strømleverandører om å levere så og så mye strøm fra elbilbatteriet i løpet av året – Mads Greaker

For å kunne dimensjonere strømnettet for dette forbruket ønsker NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) at forbrukerne også må betale for denne belastningen.

– Men om du kutte ut elbillading i disse timene, og i tillegg bruke strømmen fra batteriene til å jevne ut belastningen trenger du kanskje ikke å oppdimensjonere strømnettet i like stor grad, sier Greaker. 

På den måten kan elbilbatteriene i elbilen din bidra til en innsparing for hele samfunnet.

Flyplassen vil ha strømmen din

Greaker planlegger sammen med Førsteamanuensis Thomas Martinsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) et forskningsprosjekt der de skal vurdere om langtidsparkerte elbiler kan selge strøm til flyplasser.  

– Vi har søkt Forskningsrådet om finansiering og ikke startet opp dette prosjektet helt enda, men vi skal se på om private elbiler parkert på Gardermoen kan støtte nettet på en lønnsom måte, sier Martinsen.  

– Det krever at alle aktørene inkludert bileierne, Avinor, netteier og samfunnet som helhet tjener på det, forteller han. 

Parkering mot strøm

Som elbileier kan du godt ankomme flyplassen med tomt batteri, men flyplassen vil da disponere batteriene i bilen til å lade opp og lade ut flere ganger.

– Et insentiv kan være å gi rabatt på parkeringen eller gjøre den gratis dersom flyplassen kan disponere batteriene den tiden bilen er langtidsparkert. Batteriet vil være fulladet når bilen hentes, sier Martinsen.  

Dersom dette hadde blitt innført kan da ha innvirkning på hvor mye belastning nettet må dimensjoneres for.  

– En masteroppgave har vist at det er stor variasjon i etterspørsel av energi på flyplasser. Spissbelastning, eller maksimal belastning, bestemmer hvilket nivå nettet må dimensjoneres for, forteller Martinsen. 

Referanser

Kontakt

Laster inn ...
kvinne med laptop handler klær og sko på nett

Kan du rettighetene dine ved netthandel?

Netthandel er underlagt et komplisert regelverk. Kan du de viktigste reglene?

Bilde av eldre dame som bruker den håndgripelige koppen.

Teknologisk kaffekopp hjelper eldre å få nye venner

Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.

Illustrasjonsbilde av familie som er ute og handler.

Så mye koster barna deg i ulike livsfaser

Er det dyrest å ha småbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn.

Publisert: 16.11.20
Sist oppdatert: 16.11.20
Tekst: Pål Arne Kvalnes
Foto: Pål Arne Kvalnes