Stor jordmormangel på sykehusene

Jordmorstudent Mona Thysnes Roset i praksis på Ahus.

– Stor arbeidsbelastning, særlig på de største fødeavdelingene, er blant årsakene til at det ikke er nok jordmødre, sier Lena Henriksen, som er professor i jordmorfag på OsloMet. Hun er også politisk leder i Den norske jordmorforeningen.

Henriksen understreker at det mest av alt handler om at det er vanskelig å beholde jordmødre på de store sykehusene, fordi det er for travelt. 

– Når du hele tiden må gå på akkord med deg selv og ikke får gitt god nok omsorg, da slutter mange. Noen steder er det også vanskelig å rekruttere nye jordmødre.

En studie ved OsloMet fra 2019 viser at mange jordmødre mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte. De opplever at sykehusene mangler folk og ressurser for å kunne gjøre en god nok jobb, og at ledelsen ikke gir nok faglig støtte.

– Forholdene har ikke endret seg siden vi gjorde vår studie. Mitt klare inntrykk er at utfordringen heller er større, sier Henriksen.

Hun forteller at det som er nytt nå, og som ikke var så vanlig før, er at jordmødrene har andre alternativer. Blant annet har det blitt flere jordmorstillinger i kommunene, hvor de kan jobbe på helsestasjonene i svangerskapsomsorgen.

– Helseforetakene har på en måte vært bortskjemte, fordi jordmødrene gjerne vil jobbe på sykehusene med fødsler. Tradisjonelt har dette vært førstevalget for mange.

– Men nå er det en konkurranse, og da spørs det om ikke helseforetakene har sovet i timen med tanke på å gjøre seg mer attraktiv som arbeidsgiver, påpeker hun.

Portrettbilde av Lena Henriksen.

Mange jordmødre nærmer seg pensjonsalder

For få praksisplasser er en av årsakene til at det ikke utdannes flere jordmødre, til tross for at jordmorutdanningen er populær.

Samtidig nærmer mange av dagens jordmødre seg pensjonsalder, og frykten er at det skal true pasientsikkerheten for fødende i Norge.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 122 sysselsatte jordmødre i aldersgruppen 65–66 år i 2021. I 2022 var tallet 91.

– Når det gjelder utdanning, handler det mye om praksis. Vi må ha tilstrekkelig antall praksisplasser, sier Henriksen.

I dag er det opp til hvert praksissted å velge hvor mange studenter de vil ta imot. Professoren mener at dette bør endres. Hun etterlyser nasjonale føringer for hvor mange praksisplasser som skal tilbys ved hvert enkelt praksissted.

– Vi burde hatt en hel gjennomgang og se nøyere på hvor mange de faktisk kan klare.

Ønsker mentorstillinger for nyutdannede

Jordmorutdanningen varer i to år, og studentene er mye ute i praksis. Halvparten av tiden består av praksis, og da følger de en jordmor tett.

– Det å veilede studenter er en veldig morsom oppgave. Samtidig kan det også være krevende, spesielt når de i tillegg har stor arbeidsbelastning. 

Henriksen mener derfor at jordmødre som veileder studenter, burde få ekstra lønn for den jobben. Hun tenker også at mentorstillinger for nye jordmødre er en god idé. 

En annen ting som vil gjøre at sykehusene blir bedre rustet til å ta imot studenter, er å øke grunnbemanningen ved landets fødeavdelinger, ifølge professoren.

– I dag er grunnbemanningen for lav, og vi trenger flere jordmødre i hele stillinger.

En stor kunnskapsoppsummering fra Cochrane-biblioteket viser at kontinuitet i omsorgen gir gode utfall, og dette er også noe kvinner ønsker. Gjerne ved å bli fulgt av en jordmor eller en gruppe jordmødre, helst gjennom svangerskap, fødsel og barselperioden. 

For å kunne gi denne kontinuiteten trenger vi flere, ikke færre jordmødre.

Jordmorstudent Mona Thysnes Roset med uniform i et rom på Ahus

Jordmorstudent Mona Thysnes Roset hadde sin siste dag i praksis på Ahus i november. Hun synes jordmoryrket er fantastisk og er trygg på at hun har valgt riktig. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vil ha femårig master i jordmorfag

Det siste forslaget fra Lena Henriksen er å åpne for en femårig jordmorutdanning på masternivå.

– Fordelen er at man lærer om jordmorfaget helt fra starten. I Danmark har de en direkte utdannelse til jordmorfaget, og i England kan man gjøre begge deler.

I Norge må man først ta en bachelor i sykepleie. Deretter kan man søke på jordmorutdanningen, som er to år på masternivå.

– Jeg tror mange studenter kunne tenke seg å begynne rett på jordmorutdanningen om de kunne velge, sier Henriksen.

– Hvis vi hadde hatt fem år, ville vi fått mye mer tid til å fordype oss i både praksis og teori. Vi kunne for eksempel ha tatt inn mer om kultur, kommunikasjon og kvinnehelse i alle aldre.

Dessuten er det ikke bare jordmødre Norge vil mangle i fremtiden. Mangelen på sykepleiere blir også bare større fremover.

– Med så stor mangel på sykepleiere vil det være mest fornuftig at de som utdannes til dette, fortsetter i yrket, sier hun.

Jordmorstudent Mona Thysnes Roset sjekker utstyr på sykehuset

Mona Thysnes Roset tror det vil bli en bratt læringskurve som nyutdannet jordmor. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Jordmoryrket har alltid vært målet

Jordmorstudent Mona Thysnes Roset ved OsloMet forteller at hun hele tiden har hatt et brennende ønske om å jobbe med kvinnehelse. Hun er student på andre året og hadde sin siste dag i praksis på Ahus i november.

– Jeg har alltid hatt en drøm om å bli jordmor, og veien for å bli jordmor er lang fordi du først må utdanne deg til sykepleier. I tillegg må du jobbe ett år som sykepleier før du kan videreutdanne deg, forteller hun.

Selv har hun jobbet fire år som sykepleier før hun begynte på jordmorstudiet. Mona Thysnes Roset er glad for at hun også har med seg den erfaringen.

– Totalt blir det derfor en del år før jeg kommer i mål. Jeg var dessuten veldig spent på praksisperioden som jordmor og på om jeg kom til å like arbeidet så godt som jeg hadde håpet.

Det gjorde hun heldigvis fra første vakt.

– Jeg blir bare mer og mer trygg på at det var denne veien jeg skulle gå. 

– Det beste er å få jobbe så tett med kvinner og bli så godt kjent med dem. At jeg kan få hjelpe dem gjennom deres mest spesielle dag i deres liv, og at jeg kan få være en del av den opplevelsen. Jeg synes det er fantastisk.

Mona Thysnes Roset tapper i vann i badekaret på fødeavdelingen.

Jordmorstudenten er klar for å gjøre en god jobb som nyutdannet jordmor. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Mange fødekvinner krever ekstra oppfølging

Therese Myhre har jobbet som jordmor i 25 år, og hun har planer om å jobbe helt til hun blir pensjonist. For tiden fungerer hun som assisterende avdelingsleder på barselavdelingen ved Ahus, men vanligvis jobber hun 50 prosent som fagjordmor og 50 prosent i drift ute i avdelingen.

Hun ser at det har skjedd en endring på føde- og barselavdelingene i disse årene.

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende øker. Flere gravide har overvekt og sykdommer, som for eksempel diabetes. 

Endringen handler også om at en del kvinner har psykiske lidelser og at de bruker medisiner for det. Medisiner brukt i svangerskapet utløser behov for ekstra oppfølging og overvåking av barnet den første tiden. I tillegg kan sykdommer hos mor oppstå i svangerskapet.

– Dette innebærer økt risiko og fare for komplikasjoner både før, under og etter fødsel. Disse kvinnene krever derfor ekstra oppfølging og mer av jordmødrene.

De har samtidig stadig flere barn som er små for alderen og for tidlig født. Disse barna trenger mer omsorg og oppfølging i starten.

Therese Myhre på jobb som jordmor på Ahus.

– Du må like action når du jobber på fødeavdelingene, sier Therese Myhre. Hun har selv vært i yrket i 25 år. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Oppretter flere praksisplasser

Myhre ser også at en del jordmødre søker seg ut i svangerskapsomsorgen i kommunehelsetjenesten.

– Det handler nok til dels om at de synes det er travelt å jobbe på sykehusene og at det er slitsomt med turnus. For mange kan det være en fordel å ha arbeid på dagtid i perioden hvor de har små barn.

Ahus jobber videre med å opprette flere praksisplasser for jordmorstudenter.

– Vi har utvidet antall praksisplasser på føde- og barselavdelingen i forhold til tidligere år. Det er vårt bidrag for å få flere jordmødre utdannet og dermed muligheten for nye flotte jordmor-kollegaer. 

– Dette er selvfølgelig en utfordring for oss i en allerede hektisk hverdag, men denne belastningen ser vi at vi må ta, sier Myhre.

Therese Myhre går i korridoren på fødeavdelingen på Ahus.

Therese Myhre har planer om å jobbe som jordmor, helt til hun blir pensjonist. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Referanser

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Gravid kvinne og jordmor.
Jordmødre: Har for få folk til å gi kvinnene god nok omsorg

Mange jordmødre mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte, viser en studie.

Illustrasjonsbilde av en mor som holder sitt nyfødte barn på brystet.
Fødende kvinner vil ha ekte og personlig omsorg

En ny norsk studie har undersøkt hva som er viktig for kvinner når de skal føde.

Portrett Ellen Blix.
Stadig færre føder naturleg

– Det har aldri vore tryggare å føda, likevel verkar stadig fleire kvinner bekymra for det, seier OsloMet-professor Ellen Blix.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 27.02.2024
Sist oppdatert: 27.02.2024
Tekst: Sonja Balci
Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Sonja Balci