Jordmødre: Har for få folk til å gi kvinnene god nok omsorg

Gravid kvinne og jordmor.

«Vår arbeidsbelastning bare øker uten at ressursene blir flere. Det er stressende og det føles utrygt. Jeg blir redd for å ta livet av noen.»

Slik beskriver en jordmor det hun opplever som vanskelig i arbeidsmiljøet.

Hun er en av rundt 500 jordmødre som har deltatt i studien til professor Mirjam Lukasse ved OsloMet, hvor jordmødre i Norge har svart på hvordan de har det i arbeidet sitt.

Resultatene viser at de fleste jordmødrene i studien mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte.

De opplever at sykehuset mangler folk og ressurser for å kunne gjøre en god nok jobb, og at ledelsen ikke gir nok faglig støtte. Det med ressurser handler også om et støtteapparat til å gjøre jobber som andre enn jordmødre kan gjøre, som å servere frokost og ta blodprøver.

Kan ikke miste flere jordmødre

Flere mener det er prosedyrer og legene som styrer hva de skal gjøre, og de savner mer frihet til å bestemme i arbeidet sitt. Uten denne friheten mister de muligheten til å tilpasse omsorgen selv.

– For å passe på at vi beholder jordmødre i yrket, er det helt nødvendig at fødeavdelingene får flere ansatte. De må få tid til å være faglig oppdatert og gis muligheter for profesjonell utvikling, sier Mirjam Lukasse.

– Vi kan ikke risikere å miste flere jordmødre fordi arbeidspresset er for stort. Forskning viser at kvinner får det best om de har muligheten å bli kjent med en jordmor, helst gjennom svangerskap, fødsel og barselperioden. For å kunne gi denne kontinuiteten trenger vi flere, ikke færre jordmødre.

Portrett av Mirjam Lukasse.

OsloMet-professor Mirjam Lukasse har selv jobbet som jordmor i Pakistan, Nederland, Storbritannia og Norge. Foto: Benjamin A. Ward.

Trenger mer helsehjelp enn tidligere

Siden i fjor sommer har det vært flere medieoppslag om at jordmødre på de store fødeavdelingene i Norge har fått for mye å gjøre, og at sikkerheten for de fødende derfor kan være truet.

Helsehjelpen til fødende har endret seg betydelig de siste tjue årene. Flere gravide har økt risiko i fødsel basert på at de har økt alder, økt vekt og kroniske sykdommer.

Friske gravide som føder uten noen form for medisinske inngrep eller komplikasjoner, blir det stadig færre av. Det brukes også mer teknisk utstyr i dag enn tidligere. I tillegg får jordmødre flere oppgaver, mens andre ansatte skal gjøre mindre av oppgaver som for eksempel servering av mat.

– Vi stiller høye krav til jordmødrene. Det er et fantastisk og intenst yrke, men en jordmor må egentlig alltid ha gode dager. Det nytter ikke å være på jobb uten at en helt og holdent kan konsentrere seg om jobben, påpeker Lukasse.

– Jordmødre gjør en viktig innsats hver dag for at fødselsomsorgen skal være av høy kvalitet og oppleves trygg.

Sliter med nattevakter

Flere av jordmødrene i studien tvilte på om de kunne holde ut et helt yrkesliv som jordmor med den vaktbelastningen de hadde, og med alderen ble det også tøffere å jobbe nattevakter. Lukasse mener det burde være mer fleksibel arbeidstid.

– Kanskje ikke alle trenger å ha nattevakter, konkluderer hun.

Jordmødrene beskriver en arbeidsplass i konstant endring uten at de har noe innflytelse. For eksempel fører sentraliseringen til at små fødeenheter legges ned. Omorganiseringer skjer ofte.

– I noen land har dette ført til en flukt fra jordmoryrket, forklarer Lukasse, som selv har jobbet som jordmor i Pakistan, Nederland, Storbritannia og Norge. 

– I andre land ser vi en økende alder på de jordmødrene som er i yrket, uten at yngre kommer til og blir. Vi ser også i Norge at jordmødre er en aldrende yrkesgruppe.

Hun forteller at mange jordmødre i Norge vil gå av med pensjon de nærmeste årene, og at vi kommer til å trenge et stort antall nye jordmødre som brenner for sitt yrke – uten at de skal bli utbrent av den grunn.

Portrettbilde av Mirjam Lukasse ved siden av en gravid kvinne.

– Jordmødre gjør en viktig innsats hver dag for at fødselsomsorgen skal være av høy kvalitet og oppleves trygg, sier Mirjam Lukasse. Foto: Benjamin A. Ward.

Referanse

Lukasse M, Henriksen L: Norwegian Midwives’ perception of their practice environment: A mixed methods study Nursing Open, August 2019 (onlinelibrary.wiley.com).

Kontakt

Laster inn ...
Siluetten av ein person som går mellom mørke tre og skya himmel i bakgrunnen.
Sjølvmordsforsøk blir etterfølgt av skam

Forskar May Vatne har intervjua ti personar som overlevde sjølvmordsforsøk.

Notater om matlaging i perm og en penn som ligger oppå et av arkene.
Unge kvinner får i seg for lite jod

Hver tredje unge kvinne har kritisk lave jodnivåer.

Illustrasjonsbilde av eit eldre par som ser ut mot naturen.
Dette bør du vita om demens

Professor Birgitta Langhammer gir råd om kva som kan hindra utvikling av demens.

Ansikt av et nyfødt barn delvis dekket av dyne
Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?

OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.

Stekt laks på en tallerken med nudler og salat og en gaffel.
Nesten bare godt voksne spiser fisk

Dagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie.

Skjærebrett med tomater som noen kutter med kniv samt agurkskiver
Vi spiser ikke mindre kjøtt for miljøets skyld

Svært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 25.02.2020
Sist oppdatert: 26.02.2020
Tekst: Sonja Balci
Foto: imageBROKER / NTB scanpix