Vi spiser ikke mindre kjøtt for miljøets skyld

Hvor mye er norske forbrukere villige til å endre spisevanene sine med tanke på miljøet? Er vi villige til å spise mindre kjøtt?

– Forbrukerne er usikre på hva slags mat som er klimavennlig og bra for miljøet, sier forsker Marthe Hårvik Austgulen ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Sammen med kolleger står hun bak en studie som viser at svært få forbrukere er motiverte til å endre sine spisevaner av hensyn til miljøet. Studien er basert på en spørreundersøkelse, fokusgruppeintervjuer og et butikkeksperiment.

– I den grad forbrukerne støtter ulike tiltak, som for eksempel å spise mindre kjøtt og øke prisene på kjøtt, er dette avhengig av den enkeltes verdiorientering og eksisterende spisevaner, sier Austgulen.

Forbrukerne i undersøkelsen var skeptiske til om det var deres ansvar å endre spisevanene for miljøets skyld.

Portrett  Marthe Hårvik Austgulen

Redusere matsvinn er viktigst, sier norske forbrukere

Tidligere studier viser at en reduksjon i kjøttforbruket er den enkeltendringen i folks matvaner som vil ha størst innvirkning på klimaet. Denne informasjonen har ikke nådd tilstrekkelig fram til norske forbrukere, mener SIFO-forskerne.

I SIFOs undersøkelse ble respondentene bedt om å rangere fire tiltak fra mest til minst miljøvennlig. Reduksjon av kjøttinntak kom på tredje plass. Norske forbrukere rangerte det å redusere matsvinn som det viktigste tiltaket for miljøet, deretter øke produksjon og inntak av lokalt produsert mat. Å øke produksjon og inntak av økologisk mat ble rangert som det minst effektive tiltaket for miljøet. Så mange som en av tre svarte at de ikke visste eller de trodde ikke noen av de fire alternativene hadde noen effekt på miljøet. Disse er tatt ut av grafen over. 

«En skikkelig middag inneholder kjøtt»

Fokusgruppeintervjuene bekreftet at folk er skeptiske til hva de selv kan bidra med. Mange menn mente at «en skikkelig middag inneholder kjøtt», og de fleste var uvillige til å endre egne matvaner. De yngste kvinnene hadde mest tro på at de ville klare å endre spisevanene av hensyn til miljøet. 

Gjorde eksperiment i butikker

I et butikkeksperiment satte forskerne ut to liknende oppskriftshefter, som begge skulle inspirere kundene til å spise flere grønnsaksmiddager. Oppskriftsheftene ble satt ut i fire forskjellige butikker, og byttet plass etter en stund. Det ene oppskriftsheftet fremhevet helse som begrunnelse for å spise mer grønnsaker, mens det andre la vekt på klimaet.

– Eksperimentet viste at begge oppskriftsheftene påvirket folk til å kjøpe mer grønnsaker, men at det ikke utgjorde noen forskjell om oppskriftsheftet argumenterte for henholdsvis klima- eller helseeffektene av å spise mindre kjøtt, sier Austgulen.

Utfordrer miljøpolitikken

Forskerne konkluderer med at det sannsynligvis var tiltaket med oppskriftshefter i seg selv som hadde størst effekt – det gjorde det lettere for forbrukerne å spise mer vegetarisk.

Studien konkluderer med at de fleste forbrukere ikke er klare for å omgjøre sine spisevaner til det som er best for klimaet eller miljøet.

– Dette utfordrer den delen av miljøpolitikken som har som mål å gjøre forbrukerne medansvarlige i arbeidet for å redusere klimagassutslippene, sier Austgulen.

Referanse

Marthe Hårvik Austgulen, Silje Elisabeth Skuland, Alexander Schjøll og Frode Alfnes: Consumer Readiness to Reduce Meat Consumption for the Purpose of Environmental Sustainability: Insights from Norway. Sustainability 2018

Denne saken ble opprinnelig publisert på Hioa.no/vitenogpraksis 10.10.2018

Publisert: 23.10.18
Sist oppdatert: 29.11.18
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Benjamin A. Ward
Illustrasjonsbilde
Helse og sosialt arbeid

Dette kan gi flyktninger buffer mot dårlig psykisk helse

Flyktninger som bor i nærheten av egne landsmenn, har bedre psykisk helse enn dem som bor uten slik tilhørighet.

Kalkulator
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Er du en pensjonsvinner?

Det norske pensjonssystemet favoriserer en viss type mennesker, mener forsker.

Illustrasjonsbilde av en slitt vegg med murpuss som faller av.
Helse og sosialt arbeid

Fastlegen setter heller nyttige enn riktige diagnoser

Mens vi pasienter tror det finnes en riktig diagnose, er fastlegene opptatt av å finne diagnoser som gir heldige utfall.

Portrett Siv Skarstein
Oppvekst, skole og utdanning

Forsker bekymret for pillekultur hos ungdom

Stadig flere ungdommer er storforbrukere av smertestillende piller.

Norsk flagg ved siden av Europa-flagg foran stor bygning
By, regioner og urbanitet

Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berørt av EU eller EØS

Rapport viser at EU berører halvparten av sakene i kommunene.

Skam-besetningen
Oppvekst, skole og utdanning

Hva var det med Skam?

Helt usannsynlig at en norsk high school-serie skulle nå så bredt som Skam, mener redaktøren av ny bok om suksessen.