Trening etter hjertesykdom kan redde liv

Geir Hammer i midten løper opp en bakke sammen med andre fra treningsgruppa.

Geir Hammer løper raskt opp bakken i Damefallet, som er et parkområde ved Ullevål stadion i Oslo.

Først løper han i noen minutter, og deretter går han ned den lange bakken før han fortsetter med et nytt intervalldrag. I dag er det pyramideintervall på programmet.

Hver fredag klokka ni møter han opp her for å trene intervaller i motbakke sammen med den faste gjengen. Det har 52-åringen gjort i åtte uker nå.

Dette er en av de faste treningsøktene for pasienter som deltar på hjerterehabilitering på Volvat Nimi. I tillegg er det mange som fortsetter i denne treningsgruppa etter tolv uker med hjerterehabilitering.

Mer enn bare trening

Noen har møtt opp her i ti år, og denne dagen i november er det rundt tretti som skal bli med på bakkeløpstrening. Alle sammen har opplevd hjertesykdom. De fleste har hatt et hjerteinfarkt eller er hjerteoperert. 

– Forskning har vist at hjertepasienter som trener, reduserer risikoen for ny hjertesykdom sammenlignet med de som ikke trener, sier Birgitta Blakstad Nilsson, forsker ved OsloMet og Oslo universitetssykehus.

Hun trekker frem forskning som har vist at hjertepasienter som deltar på rehabilitering med trening, har lavere risiko for å dø av ny hjertesykdom. 

Nilsson er også en av fysioterapeutene som leder treningsgruppa til Geir Hammer, og hun har doktorgrad på rehabilitering av hjertepasienter.  

– Samtidig er hjerterehabilitering mer enn bare trening. Mange må gjøre en del endringer i livet sitt og er avhengig av medisiner, sier hun.

Våknet med press i brystet 

Det var i juni at Geir Hammer fikk et hjerteinfarkt. Han våknet om natten med et voldsomt press mot brystet og visste ikke da hva det var. Morgenen etter ble han hasteoperert på Ullevål sykehus. 

I lang tid hadde han levd med mye stress på jobben som leder i en bedrift. Hver uke jobbet han i 60 - 70 timer, og det var mye reising og hektiske dager.

Selv tror han at det var grunnen til at det til slutt gikk galt.

Mange endrer på usunn livsstil 

Hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken verden over. Hvis du har hatt et hjerteinfarkt, øker også risikoen for at det kan skje igjen.

Av dem som får hjerteinfarkt, har 30 prosent hatt et infarkt tidligere, ifølge Norsk hjerteinfarktregister.

Selv om gjennomsnittsalderen for hjerteinfarkt er 69 år for menn og 77 år for kvinner, så er det også mange yngre personer som rammes av hjertesykdom.  

– Vi har flere pasienter i 40- og 50-årene som har hatt hjerteinfarkt. Ofte har de for høy vekt, for høyt blodtrykk og for høyt kolesterol. Men du kan også få hjerteinfarkt dersom du er genetisk disponibel for det, sier Birgitta Blakstad Nilsson. 

Hun forklarer at hensikten med helhetlig hjerterehabilitering er livsstilsendring som inkluderer trening og fysisk aktivitet, stressmestring, eventuelt røykesluttprogram og kostholdsråd.

Og rådene som blir gitt, er helt avhengig av om det er en yrkesaktiv småbarnsfar som har fått sitt første hjerteinfarkt, eller om det er en eldre kvinne på 80 år. 

– Noen har som mål å bare bli trygge på fysisk aktivitet. Andre har som mål å gå ned noen kilo. De aller fleste ønsker å bli i bedre fysisk form.

Geir Hammer og treningsgruppa på bakkeløpstrening i Damefallet i Oslo

Hver fredag deltar Geir Hammer (til venstre) på bakkeløpstrening i Damefallet. Han trener for å holde hjerteproblemer unna. Foto: Sonja Balci

Gir resultater raskt 

Geir Hammer opplever at treningen gir ham overskudd og mer energi. Det som motiverer han til å møte opp på treningen hver fredag, er å kjenne at han virkelig kommer i god form.  

Han liker at det er et profesjonelt opplegg med fysioterapeuter som følger opp og gir ekstra drahjelp på treningen, og han gleder seg over å trene med andre som er like motiverte. 

– Jeg kan merke at det gir store resultater. Derfor er det lett å stille opp her hver gang. 

– Vi skal jo reparere hjertet, og den beste måten å gjøre det på er å trene intervaller. Dessuten er det mye lettere å trene i en gruppe, fordi du presser deg selv mer da.  

I tillegg til treningen på fredager, trener Hammer styrke og kondisjon to andre dager i uken. Han har lagt om kostholdet og gått ned sju kilo siden han startet. 

– Det merkes veldig godt. Jeg trente før hjerteinfarktet også, men nå er treningen min mer strukturert. Dørstokken har blitt mye lavere, og jeg gleder meg til treningen.

Få som blir henvist

Hjerterehabilitering burde være en del av behandlingen på lik linje med medisiner til alle som har hatt hjerteinfarkt, mener Birgitta Blakstad Nilsson. Helst kort tid etter hendelsen. 

Hun påpeker at dette også vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster i tillegg til helsegevinster for flere pasienter.

For i dag er det faktisk kun 20 – 30 prosent som blir henvist til hjerterehabilitering, forteller hun. Hvor du bor i landet og hvilket helsepersonell du møter når du blir lagt inn, har dessverre noe å si. 

– Det er et paradoks, fordi effekten av hjerterehabilitering er så godt dokumentert. Hjerterehabilitering som inkluderer trening, har den sterkeste graden av anbefaling i internasjonale retningslinjer.

Forskning har vist at det går bedre med de som har deltatt på hjerterehabilitering enn de som ikke har deltatt. Disse pasientene får bedre fysisk form, bedre livskvalitet, bedre prognose og generelt bedre helse.

Dersom du har hatt et hjerteinfarkt, er det ikke nok å bare gå tur hver dag. Da bør du trene på en viss intensitet for å øke kondisjonen. – Birgitta Blakstad Nilsson
Birgitta Blakstad Nilsson løper sammen med treningsgruppa

Birgitta Blakstad Nilsson følger med på treningen og gir tilbakemeldinger underveis. Foto: Sonja Balci

Fra hjerteinfarkt til intervalltrening

Det er vanlig med engstelse og usikkerhet etter en hjertehendelse. Spesielt en redsel for hva hjertet tåler.

– Pasienter vi har intervjuet forteller at støtte og veiledning fra kompetente fagutøvere og det å være sammen med andre hjertepasienter, har vært viktig for dem for å bli trygg på treningen, sier Nilsson.

I tillegg beskriver pasientene at det å komme i gang med rehabilitering tidlig, var avgjørende for å komme over redselen for å belaste hjertet.

– Dersom du har hatt et hjerteinfarkt, er det ikke nok å bare gå tur hver dag. Da bør du trene på en viss intensitet for å øke kondisjonen. Du bør bli svett og andpusten, sier hun. 

– Alle som er medisinsk stabile og klarert for trening, bør trene på høy intensitet, det vil si ulike typer intervalltrening minst to ganger i uken. 

I tillegg til kondisjonstrening bør det også trenes styrke, og treningen bør man fortsette med resten av livet.

Følger opp med tester

Etter tolv uker blir Geir Hammer og de andre pasientene på hjerterehabiliteringen testet for å vurdere om det har skjedd forbedringer i det maksimale oksygenopptaket. 

Også endring i livskvalitet, vekt, blodtrykk og medisinbruken blir undersøkt av det tverrfaglige teamet på rehabiliteringen. 

Deretter jobbes det med å motivere pasientene til varig livsstilsendring med regelmessig trening.

Noen fortsetter i treningsgruppa i Damefallet, men i Oslo finnes også mange andre vedlikeholdsgrupper for hjertepasienter som har deltatt på hjerterehabilitering.

De fleste tilbyr gruppebasert intervalltrening til musikk etter den forskningsbaserte Ullevålsmodellen. Å fortsette i en slik treningsgruppe har vist at den fysiske formen vedlikeholdes.

– Trening er ferskvare og de gunstige effektene må vedlikeholdes resten av livet. Det er en stor utfordring for mange. Derfor er det viktig å sikre gode rutiner når rehabiliteringen avsluttes og tilby tilpasset trening også etter at rehabiliteringsperioden er over, sier Nilsson.

Birgitta Blakstad Nilsson (i midten) gir veiledning til treningsgruppa

På treningen får mange hjertepasienter veiledning av Birgitta Blakstad Nilsson (i midten) og Else Kari Scheele (til høyre). Foto: Sonja Balci

Nytt institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi

  • OsloMet har i høst etablert et nytt institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi ved Fakultet for helsevitenskap.
  • Det nye instituttet samler fagmiljøer i fysioterapi, ergoterapi og ortopediingeniørfag.
  • Målet med etableringen er å fremme nyskaping, samarbeid og tverrfaglighet, og å bidra til ny faglig innsikt, kunnskapsutveksling og utvikling som kommer helsetjenestene og brukerne til gode.

Referanse

Birgitta Blakstad Nilsson (2022): Fysioterapeutens rolle i hjerterehabilitering (fysioterapeuten.no). Fagartikkel i Fysioterapeuten.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Beina til en kvinne som løper.
Dette kan du lære av eliteløperne

Forsker Terje Gjøvaag gir råd om hva som skal til for å bli skikkelig god til å løpe.

Illustrasjonsbilde av en mann som går tur på fjellet.
Italienere i Norge: Er mer fysisk aktive, men spiser mer usunt etter at de flyttet

Samtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 22.11.22
Sist oppdatert: 22.11.22
Tekst: Sonja Balci
Foto: Sonja Balci