Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet la 15. februar frem rapporten Medbestemmelsesbarometeret for 2021, kalt «Måling og styring av arbeidstid». Årets barometer er en kvalitativ studie av arbeidstid, arbeidstidsordninger og erfaringer i fem bransjer, blant annet i politiet.
– Partene i politiet har et klart forbedringspotensial i å komme frem til felles tolkninger av arbeidstidsbestemmelsene og felles opplæring i hvordan de skal forstås i praksis. Dette kan gi bedre grunnlag for mer lik praktisering av avtalen i hele politi- og lensmannsetaten. Her har Politidirektoratet en sentral rolle, forteller forskningsleder Christin Thea Wathne.
Christin Thea Wathne har sammen med Tereza Østbø Kuldova skrevet kapittelet «Når lovendringer åpner for nye logikker, med et særlig blikk på arbeidstid i politiet».
Kreativ innsparing av overtid
I studien ble det gjennomført intervjuer med politiansatte der det kom det frem at ansatte opplever at lederne ønsker å spare utgifter til overtidsarbeid, og derfor har strategier for å omgå regelverket.
– Empirien viser at enkelte ledere fortolker avtaleverket «kreativt» for å spare utgifter til overtid. Dette skaper misfornøyde ansatte som føler seg lurt, sier Wathne.
– Men det er heller ikke enkelt å være leder som opplever press ovenfra mot å spare penger til overtidsbruk.
Et eksempel på kreativitet er hvis lederen spurte om en ansatt om var interessert i en vakt, og hvis vedkommende svarte «ja», var vakten «frivillig» og skulle da ikke defineres som overtid. Overtid skulle forstås som de vaktene man ble pålagt å ta hvis man ikke ønsket det.
Representanter for de ulike forbundene kommenterte rapporten da den ble lansert. Fra venstre: nestleder Kristian Mollestad i Forskerforbundet, forbundssekretær Marius Bækkevar i Politiets Fellesforbund, 2. nestleder Ellen Dalen i Norsk Tjenestemannslag og Forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne.
Forbundssekretær Marius Bekkevær understreker innsparingsperspektivet i sin kommentar til rapporten:
− Innsparinger er styrende, da kommer kreativiteten. Arbeidsgiverne tolker bestemmelsene til egen fordel. Digitalisering muliggjør individualisering og det er vi livredde for, da mister vi grepet om forvaltningen av arbeidstiden.
Etterlyser opplæring og felles forståelse
I intervjuer med politiansatte kom det frem at ansatte opplever at lederen praktiserer arbeidstidsbestemmelsene på feil måte, fordi de ikke har nok kunnskap, eller har hatt god nok opplæring.
Andre ansatte opplever at lederen praktiserer på en uriktig måte og driver med «triks» for å få nyansatte til å påta seg overtid uten kompensasjon. Hensikten fra lederens side er å spare utgifter til overtid, som en av informantene belyste:
– Jo strammere økonomi, jo vanskeligere blir det for ledelsen. De prøver å spare der de kan og jobbe seg rundt regelverket der de selv mener de har rett.
I tillegg opplever politiansatte et stort press fra arbeidsgiver om å være tilgjengelig. Politiyrket er for mange av de ansatte mer enn bare en jobb, ved at de identifiserer seg sterkt med politirollen:
– Jeg måtte være tilgjengelig på telefon for arbeidsgiver, så lenge vi hadde tjenestetelefon så var vi pliktig å ta den. Det var krangel rundt det, det føles som at arbeidsgiver ville nå oss til enhver tid uten å gi noe tilbake for det.
Maktforholdene er skjeve
Watne påpeker at maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i politiet ble endret som følge av lovendring.
– Konsekvensen av dette er at arbeidsgivers styringsrett ble styrket mens ansattes medbestemmelse ble redusert, noe som har fra ført til større spillerom for ledelsens vurdering, sier hun, og fortsetter:
– Dette er en kilde til økt konfliktnivå mellom partene, noe som har medført at partene ikke klarer å enes om felles opplæringsmateriale og opplæring på temaet.
Bakgrunnen for endringen handler om Norges tilslutning til EØS-avtalen, med føringer fra EU-retten hvor såkalte «rettslige standarder» overtar for en mer detaljert lovgivning.
– Slike «rettslige standarder» skal tolkes, og overlater mye til arbeidsgivers vurderinger. Oppsummert medfører dette gjerne et skjevere maktforhold med mindre medbestemmelse fra arbeidstakers side. I denne sammenheng er det viktig at Politidirektoratet er tydelig på hvilke bestemmelser og praksiser som skal ligge fast.
Her finner du rapporten:
Måling og styring av arbeidstid Medbestemmelsesbarometeret 2021 (oda.oslomet.no)
Arrangementet ble strømmet, og du kan se opptaket her:
Rapportlansering av Medbestemmelsesbarometeret 2021 (youtube.com)
