43 000 har svart: Slik har barn og unge det i Oslo

Dette er hovedfunnene fra den største barne- og ungdomsundersøkelsen som er gjennomført i Oslo, med svar fra over 27 000 ungdommer og mer enn 16 000 barn. Den gir et omfattende bilde av hvordan barn og ungdom i hovedstaden har det.

Livskvaliteten blant ungdom har økt

– Hovedbildet er tydelig. De aller fleste trives godt, er fornøyde med livet sitt, og ser lyst på framtiden, sier forsker og prosjektleder Anders Bakken.

Undersøkelsen viser en positiv utvikling på flere områder. Over 90 prosent mener at livet deres er bra, og flere enn før sier de er tilfredse med livet sitt.

Andelen ungdom som rapporterer mange psykiske plager, har gått ned, og er nå på samme nivå som i 2015.

– Noe av det som overrasket mest er at framtidstroen har blitt styrket siden forrige undersøkelse, sier Bakken. 75 prosent av ungdommene tror de vil få et godt og lykkelig liv som voksne, en økning fra 69 prosent i 2023.

– I disse urolige tider hadde vi forventet en negativ utvikling på dette spørsmålet.

Undersøkelsen viser også stadig flere unge trener jevnlig, og at deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter har økt og er tilbake på nivået før pandemien.

– Vi ser tegn til at ungdomslivet på flere områder har blitt både mer aktivt og noe mindre risikopreget de siste årene, sier Bakken. – Dette gjelder ungdom i alle bydeler i Oslo.

Barn bruker mindre tid på skjerm

Undersøkelsen blant 10–12-åringene viser også at de fleste er fornøyde med livet sitt, har gode relasjoner til foreldre og venner, og føler seg trygge både hjemme, på skolen og i nærmiljøet.

Samtidig har det skjedd en tydelig endring i fritidsvanene. Barn bruker mindre tid foran skjerm enn tidligere.

Andelen som bruker mer enn tre timer daglig foran en skjerm etter skolen, har gått ned fra 40 prosent i 2023 til 31 prosent i 2026. Nedgangen skyldes særlig mindre bruk av sosiale medier blant jenter og mindre dataspilling blant gutter.

– Det er særlig de yngste barna og barn i de vestlige delene av byen som bruker mindre tid foran skjermen, forteller forsker Sigurd Eid Jacobsen.

I samme tidsrom som skjermbruken har gått ned, har det vært en økning i andelen barn som deltar i ulike organiserte fritidsaktiviteter. – Sigurd Eid Jacobsen

– Det som gjør nedgangen i skjermtid spesielt interessant, er at den skjer før de store planlagte reguleringene som 16 års aldersgrense har kommet på plass. Det finnes ingen formelle nasjonale mobilforbud i skolen. Likevel snur utviklingen.

Forskeren mener det er nærliggende å tenke at nedgangen skyldes at foreldre har tatt grep. Det har vært mye oppmerksomhet rundt mulige negative følger av mobilbruk blant barn de siste årene. For ungdom fra 8. trinn og oppover ligger skjermbruken på et stabilt høyt nivå, der finner forskerne ingen endring.

– Det blir spennende å følge med på om dagens 5.-klassinger tar med seg sine nye skjermvaner inn i ungdomstiden, sier Jacobsen.

I samme tidsrom som skjermbruken har gått ned, har det vært en økning i andelen barn som deltar i ulike organiserte fritidsaktiviteter. Flere går på fritidsklubb, flere deltar i religiøse aktiviteter, og stadig flere barn er aktive i idrett eller kultur.

Mindre narkotikabruk blant ungdom

– Et annet tydelig funn i årets undersøkelse er at bruken av narkotiske stoffer har gått ned siden 2023, sier Anders Bakken. – Nedgangen gjelder både cannabis og andre narkotiske stoffer, og vi ser det tydeligst blant elever i videregående skole, der bruken i utgangspunktet er høyest.

– Dette bryter med den økningen vi har sett de siste årene, særlig i unges kokainbruk, og kan tyde på at utviklingen har snudd, understreker han.

I 2023 svarte åtte prosent av elevene på videregående skole at de hadde brukt kokain i løpet av det siste året. I 2026 er tallet halvert til fire prosent.

Alkohol er fortsatt det mest brukte rusmiddelet, og alkoholbruken blant ungdom i Oslo har endret seg lite de siste årene. Røyking ligger fortsatt på et stabilt, lavt nivå. Samtidig har flere ungdommer begynt å bruke snus og e-sigaretter.

Oslo – den delte byen

Selv om barn og ungdom stort sett har det bra uavhengig av hvor i byen de bor, følger forskjellene i oppvekstsvilkår fortsatt Oslos sosioøkonomiske skillelinjer. Barn og unge i mer ressurssterke områder rapporterer generelt om bedre helse, deltar oftere i organiserte aktiviteter, og er mer fysisk aktive.

Mens 90 prosent av barna på vestkanten deltar i en eller flere faste fritidsaktiviteter, gjelder dette 71 prosent i ytre øst.

Forskjellene er også tydelige i barns skjermbruk. Mens nedgangen i skjermtid har vært størst i de mest velstående bydelene, er den mindre i noen områder på østkanten.

– Det er et viktig funn i undersøkelsen at nedgangen i skjermbruk er så ulikt fordelt, sier Jacobsen.

Ungdom i de østlige bydelene føler seg generelt mindre trygge i nabolaget, har flere helseplager og er mindre fornøyd med fritidstilbudet. – Anders Bakken

Mens barn i Vestre Aker, Nordre Aker og Ullern i stor grad ser ut til å ha endret sine skjermvaner, fortsetter barn i Stovner, Grorud og Alna stort sett som før. Forskjellene mellom bydelene har økt. Det samme gjelder forskjellene mellom barn med norskfødte og utenlandsfødte foreldre.

– Blant ungdom er det på flere områder tydelige bydelsforskjeller, sier Bakken. – Ungdom i de østlige bydelene føler seg generelt mindre trygge i nabolaget, har flere helseplager og er mindre fornøyd med fritidstilbudet.

Mobbing rammer fortsatt mange

Til tross for høy trivsel, viser undersøkelsene at mobbing fortsatt er et betydelig problem.
Blant ungdom oppgir rundt seks prosent at de jevnlig blir utsatt for mobbing. Blant barna er andelen høyere, der er det 12 prosent som sier at de blir plaget, truet eller holdt utenfor minst annenhver uke. Tallene har endret seg lite fra 2023.

– Selv om de fleste har det bra, er mobbing fortsatt noe som rammer mange. Det er et område der vi ikke ser den samme positive utviklingen som på flere andre områder, sier Bakken.

Et nyansert bilde av oppvekst i Oslo

Samlet tegner Ung i Oslo 2026 et bilde av en oppvekst preget av trivsel og stabile relasjoner, kombinert med enkelte vedvarende utfordringer.

De fleste barn og unge i Oslo opplever at livet er bra, har venner og føler seg trygge. Samtidig er det fortsatt grupper som strever, og områder som mobbing og sosiale forskjeller viser liten endring.

– Resultatene gir dermed både grunn til optimisme og behov for fortsatt oppfølging, understreker Bakken.

Oslo kommune er oppdragsgiver for undersøkelsen. 

– Det er veldig fint å se at så mange barn og ungdom sier at de er fornøyde med livet sitt, og at det til og med er en økning siden forrige undersøkelse i 2023, sier byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug.

– Selv om det er mange positive resultater, er jeg også bekymret for de unge som har sammensatte utfordringer, som opplever ensomhet, har psykiske plager, blir utsatt for mobbing eller som gruer seg til å gå på skolen. Særlig når det fører til fravær på skolen. Vi må fortsette satsingen og gjøre mer for å nå disse.