– Skoletrivselen blant norske elever har gått ned det siste tiåret, på tvers av kjønn, alder og bakgrunn, konstaterer Øyunn Syrstad Høydal ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI.
Sammen med blant andre forskerkollega Anders Bakken fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA har hun skrevet rapporten “Skoletrivsel: Nedgang, årsaker og elevenes egne forklaringer” (nva.sikt.no).
– Dette betyr ikke at elever i Norge trives dårlig på skolen, understreker Bakken.
– Selv om vi ser en økning i antallet som sier de mistrives, utgjør de heldigvis fortsatt en relativt liten andel. Over 80 prosent svarer at de trives på skolen. Den store endringen skyldes at en god del av de som for ti år siden svarte at de trives, nå også kjeder seg eller gruer seg til å gå på skolen, forklarer han.
Samfunnet har gjennomgått raske endringer, mens skolen i større grad er preget av kontinuitet. Dette kan ha skapt et misforhold mellom barn og unges livsverden og skolen som læringsarena, noe som kan ha gitt seg utslag i både lavere skolemotivasjon og lavere trivsel i skolen.– Anders Bakken, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Synkende skolemotivasjon en mulig forklaring
Vennskap, trygghet og det å bli sett av lærere er avgjørende for å trives i skolen. Også basisbehov som søvn og kosthold er viktig, men det ser ut til at det er fallende skolemotivasjon som er den tydeligste forklaringen på nedgangen i skoletrivsel.
– Over tid er det blitt færre elever som sier de er interessert i å lære, færre liker skolearbeidet og færre prioriterer tid til skolearbeid, sier Bakken.
Viktig å ikke utelukkende se på relasjoner
Dette bør få konsekvenser for forskningen på skoletrivsel, mener Høydal.
– Forskning på skoletrivsel har naturlig nok vært opptatt av elevenes sosiale relasjoner. Resultatene våre tilsier imidlertid at det også ligger en faglig dimensjon her som bør få mer oppmerksomhet, sier hun.
AFI-forsker Øyunn Syrstad Høydal har ledet prosjektet om jobb-hjem-balanse blant partnere i advokatbransjen. Foto: K. Ziesler, AFI – OsloMet
Barn og unges liv endrer seg fortere enn skolen
Fallet i trivsel er nokså gjennomgående på tvers av kommuner og landsdeler, og dette er ikke bare en norsk tendens – man ser liknende trender i flere land.
Forskerne understreker at årsakene er sammensatte, men Anders Bakken trekker fram en mulig overordnet forklaring.
– Samfunnet har gjennomgått raske endringer, mens skolen i større grad er preget av kontinuitet. Dette kan ha skapt et misforhold mellom barn og unges livsverden og skolen som læringsarena, noe som kan ha gitt seg utslag i både lavere skolemotivasjon og lavere trivsel i skolen, sier han.
