En middels norsk by forlater Norge hvert år. Hvorfor vet vi så lite om dem?

Illustrasjonsbilde av mor og datter på Gardermoen.

Det er mye oppmerksomhet rundt innvandringen til Norge, men når hørte du sist noen snakke om utvandringen fra landet?  

– De fleste tenker nok at folk heller vil komme til Norge enn å reise fra Norge. Men så viser tallene at rundt 30.000 personer velger å forlate landet hvert år. Dette er på størrelse med en middels norsk by, sier NIBR-forsker Marianne Tønnessen ved OsloMet. 

Tønnessen og flere forskerkolleger fra NIBR og SSB skal finne ut hvem som forlater Norge, hvorfor de reiser og hvilke konsekvenser det har for Norge. 

Dette vet vi om utvandring fra Norge

Årlig utvandrer ca 30.000 personer. Utvandringen har økt tydelig de siste tiårene.

De fleste av utvandrerne, omtrent åtte av ti, er personer som tidligere har innvandret til Norge.

Sannsynligheten for å utvandre er høyere for arbeids- og utdanningsinnvandrere enn for flyktninger og familieinnvandrere.

Sannsynligheten er også høyere for menn, for unge voksne og for innvandrere med kort botid i Norge.

De skal bruke data fra norske registre for å svare på disse spørsmålene, i tillegg til intervjuer med personer som har utvandret fra Norge og nå bor utenlands. 

Flere enn under utvandringene til Amerika 

Årlig utvandrer faktisk flere fra Norge nå enn under de store utvandringsbølgene til Amerika på 1800-tallet. Utvandringen har økt tydelig de siste tiårene.

– Vi vet ganske mye om utvandringene til Amerika, men utvandringen fra Norge i moderne tid er det forsket lite på, sier Tønnessen.  

Hvem er de? 

Fra tidligere forskning vet vi litt om hvilke grupper som utvandrer.  

– Veldig mange som utvandrer er innvandrere som bare har vært i Norge i noen år. De har kanskje sterk tilknytning til et annet land, og er her kun i noen år for å jobbe, forteller Tønnessen.  

Det kan for eksempel være snakk om svensker eller østeuropeere.  

Forskerne har også en hypotese om at det kan være en del unge, høykvalifiserte nordmenn som drar. 

– Selv om Norge er et høylønnsland, har vi ikke så store lønnsforskjeller i Norge. Så de best kvalifiserte kan få høyere lønn i en del andre land.  

Hvorfor drar de? 

Det store spørsmålet er hvorfor nordmennene velger å dra.  

– Norge er et politisk trygt sted, vi har høye lønninger og det er lett å få jobb. I tillegg har vi en velutviklet velferdsstat. Det blir derfor veldig interessant å undersøke hva det er som gjør at folk vil utvandre fra Norge. Kanskje kaster det nytt lys over hvordan det er å bo her, spør Tønnessen.  

Hun særlig spent på intervjuene med nordmennene som allerede har utvandret fra Norge.  

Fakta om forskningsprosjektet

I det fireårige prosjektet skal forskere se på utflytting fra Norge og konsekvensene av dette. De skal undersøke hva som kjennetegner utvandrerne, hvorfor de drar og hvordan utvandringen påvirker det norske samfunnet.

Forskerne bruker data fra norske registre og kvalitative intervjuer med utvandrerne for å kartlegge hvorfor de drar, hvilken kompetanse de tar med seg, hvilken inntekt og sysselsetting de har hatt i Norge, og hvor i landet de har bodd.

I tillegg skal de finne ut hvordan utvandringen påvirker ulike forhold ved det norske samfunnet, som aldring, kompetansebehov og regionale og økonomiske ulikheter.

– Vi skal oppsøke folk som har flyttet fra Norge, og spørre dem om hvorfor de dro, og hva de tenker om tiden sin i Norge.  

Hvordan påvirker utvandringen Norge? 

Forskerne planlegger også undersøke hvilken kompetanse utvandrerne tar med seg ut av landet, hva slags inntekt og yrke de hadde i Norge og hvor i landet de bodde.    

– Denne kunnskapen kan vi bruke til å finne ut hvordan dette påvirker det norske samfunnet, som for eksempel aldring, kompetanse og regionale og økonomiske forskjeller, avslutter NIBR-forskeren.  

Kontakt

Laster inn ...
Småbarnsfamilie hygger seg i senga med barna.
Du blir ikke lykkeligere av å få barn

Du får ikke bedre livskvalitet av å få barn. Heller ikke i alderdommen. Det viser forskning fra OsloMet.

Funksjonshemmet 6-åring i trille med rød kjole og lillebror ved siden av ser i kamera.
Korona-nedstengingen har rammet familier med funksjonshemmede barn hardt

Myndighetene har snakket høyt om å ivareta de sårbare barna under pandemien, men kan se ut til å ha gjort det stikk motsatte, ifølge ny forskning.

Ny rapport avdekker et stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen, men bekymringer om arbeid, økonomi og familie, samt utfordringer med å få oppdatert informasjon, er risikofaktorer.
Stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen

Ny rapport avdekker et stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen, men bekymringer om arbeid, økonomi og familie er risikofaktorer.

Publisert: 21.05.21
Sist oppdatert: 21.05.21
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Vidar Ruud / Scanpix