Verden trenger mer kunnskap om mennesker på flukt

FNs flyktningorganisasjon (UNHCR) anslår at det i 2024 var 123 millioner mennesker på flukt.

Nesten 60 prosent har flyktet innad i sitt eget land. Litt over 40 prosent har krysset en landegrense for å søke beskyttelse. De fleste bor i lavinntektsland og middelinntektsland.

På grunn av flere konflikter i verden, kan antallet øke til nesten 140 millioner mennesker på flukt innen året.

Behovet for kunnskap om mennesker på flukt har derfor aldri vært større. Og nå skjer det noe.

– Flere afrikanske regjeringer tilpasser sin statistikk til å følge internasjonale standarder for statistikk om folk på flukt, sier Kristian Tronstad.

Han er forskningssjef på By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.

Hva skjer?

I slutten av mai drar han for å møte andre eksperter fra nasjonale statistikkbyråer, internasjonale organisasjoner og forskere i Abidjan, Elfenbenskysten.

– Arrangementet svarer på det akutte behovet for oppdatert, presis og helhetlig migrasjonsstatistikk. Slike data er avgjørende for å utvikle kunnskapsbasert politikk, sier Tronstad.

Arrangementet er den fjerde utgaven av African School on Migration Statistics (se faktaboks). Målet er å styrke produksjonen og bruken av statistikk om folk på flukt, internt fordrevne og statsløse i Afrika.

Den afrikanske migrasjonsstatistikk-skolen er et viktig initiativ fra Den afrikanske union og flere partnere.

– Målet er å hjelpe afrikanske land med å forbedre sin statistikk om migrasjon. Vi ønsker å styrke de nasjonale kontorene som jobber med statistikk, sier Sadiq Kwesi Boateng.

Han er senior statistikkrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB). For tiden jobber han som langtidsrådgiver til Etiopia, basert i Addis Abeba. Han har tidligere jobbet flere år i UNHCR, med statistikk i Asia, Europa og Afrika.

Sammen med Tronstad, skal Boateng delta på samlingen i Abidjan.

Kristian Tronstad og Sadiq Boateng er begge engasjert i å utvikle bedre statistikk for å hjelpe både folk og institusjoner. Foto: Tone Thorgrimsen

I løpet av det siste tiåret har SSB vært aktivt involvert i internasjonalt arbeid med å forbedre flyktningstatistikken, både hjemme og ute.

– Norske SSB og Statistikmyndigheten (SCB) i Sverige har et langvarig prosjekt for å hjelpe regionale aktører, sier Boateng.

Allerede i 2014 samarbeidet SSB med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om en rapport om flyktningstatistikk i 2014.

SSB har også bidratt til internasjonale anbefalinger om flyktningstatistikk (IRRS). Anbefalingene ble vedtatt av FNs statistikkommisjon i 2018.

Byrået er i tillegg aktive deltakere i ekspertgruppen for statistikk om flyktninger, internt fordrevne og statsløse (EGRISS).

Hvorfor telle?

Flyktninger trenger både rask hjelp og planer for framtiden. Det er viktig for at de skal få en trygg hverdag, bli en del av samfunnet og få nødvendige rettigheter.

– For å få til langsiktige løsninger, er det behov for informasjon av god kvalitet om flyktninger og internt fordrevne, sier Tronstad.

Men det er flere utfordringer knyttet til statistikk om flyktninger og internt fordrevne. Forskjellige måter å definere og samle inn data på gjør det for eksempel utfordrende å få nøyaktig statistikk.

– Målet med å utvikle bedre statistikk er å styrke både folk og institusjoner. Slik kan de bruke statistikk av god kvalitet til planlegging og viktige beslutninger, sier Boateng.

Hva fungerer?

Tronstad skal presentere et prosjekt som brukte offentlige data for å se hvordan flyktninger kommer seg videre til jobb eller skole etter introduksjonsprogrammet i Norden (nordicwelfare.org).

Sammen med forskerkollegaer, har han fulgt mer enn 250 000 voksne flyktninger i Norge, Sverige og Danmark fra 2008 og fram til 2016.

– Jeg skal forklare hvordan vi brukte statistikk fra Norge, Danmark og Sverige. Vi fikk til å følge alle voksne flyktninger som ble bosatt i Skandinavia gjennom de første åtte årene, sier Tronstad.

Forskningen viser hva som fungerer når man skal hjelpe flyktninger med å bli en del av samfunnet.

– Vi ser for eksempel at å inkludere vanlig utdanning i introduksjonsprogrammet for flyktninger med lite skolegang fører til bedre jobbmuligheter over tid, sier Tronstad.

Lønnstilskudd var dessuten det mest effektive tiltaket for å få folk i jobb i alle tre landene.

Forskningen viser også hva som ikke fungerer. For eksempel Danmarks politikk om å få flyktninger raskt over i arbeid.

– De lykkes på kort sikt bedre enn Norge og Sverige, men på lengre sikt fikk ikke flyktningene et stabilt fotfeste i arbeidsmarkedet.

Prosjektet brukte analysene til å lage mer treffsikre tiltak for flyktninger.