Vi elsker ull, men kjøper syntetisk

hender som holder klær

Vi er opplært til å bruke det innerst mot huden, og det holder oss varme selv når det blir fuktig. Ut på tur er dette materialet selvsagt.

Vi snakker så klart om ull. Over 70 prosent av oss har ull som favorittekstil til klær, viser en ny undersøkelse blant norske forbrukere.

Tett etter kommer bomull, og deretter andre naturmaterialer som lin og silke. Akryl var minst likt av alle tekstilene.

graf som viser hvilke fibre norske forbrukere foretrekker

Grafen viser hvor mange som foretrekker de ulike fibrene på klær. Undersøkelsen er basert på et representativt utvalg nordmenn i alderen 18-80.

Tekstiler topp 10

  1. ull
  2. bomull
  3. alpakka-ull
  4. økologisk bomull
  5. lin
  6. silke
  7. bambus-viskose
  8. viskose
  9. polyester/resirkulert polyester
  10. akryl

Typisk norsk

– Veldig få foretrekker de syntetiske tekstilene. Det er litt overraskende, sett i lys av at det selges resirkulert polyester i nesten alle klesbutikker, sier SIFO-stipendiat Anna Schytte Sigaard, som står bak studien sammen med kollega Kirsi Laitala.

Ullundertøy er så lett tilgjengelig i Norge at det kan kjøpes i matbutikken. Dette er litt spesielt med Norge, og forskerne tror ikke de ville fått samme svar i våre naboland.

– Ullundertøy er typisk norsk, og det ville ikke blitt samme resultat i Finland, sier finske Kirsi.

– Eller i Danmark, påpeker danske Anna.

Miljøholdninger

SIFO har fulgt nordmenns miljøholdninger over tid, og i denne studien har forskerne undersøkt om miljøholdninger påvirker hva vi mener om klær og fiber.

– Det er viktig å få kunnskap om hva forbrukere foretrekker for å få til bedre politikk for et mer bærekraftig klesforbruk, sier Sigaard.

Gjennom tidligere studier av miljøholdninger har SIFO identifisert ulike grunnsyn: teknologioptimisme og vekt på forbrukeransvar, altså å være villig til å redusere forbruket. Forskerne la merke til at grunnsyn også påvirket meninger om forbruk av tekstiler.

Teknologioptimisme og god miljøsamvittighet

Det ene grunnsynet kjennetegnes av teknologioptimisme og tanker om grønn vekst og sirkulærøkonomi. Dette kan handle om innovasjon for å kunne opprettholde dagens vaner, for eksempel ved å finne opp bærekraftige fibre eller metoder for resirkulering, eller ved å putte inn filter i vaskemaskinen for å hindre utslipp av mikroplast.

– Med en teknologioptimistisk holdning vil en med god miljøsamvittighet kunne kjøpe enda mer klær hvis de bare har riktig fiber, sier Sigaard.

Øko-fokus og forbrukernes ansvar

Det andre grunnsynet legger mer vekt på hensyn til hele økosystemet, også dyr og natur, og vekter dette likt med det som er bra for mennesker. Folk med dette grunnsynet ønsker å fase ut syntetiske produkter, og støtter naturlig og lokal produksjon. De ønsker lavere produksjon og nedskalering av forbruk, og legger vekt på det ansvaret vi som forbrukere har.

Vi kjøper det vi har råd til

Flere kvinner enn menn er opptatt av naturmaterialer, men kvinner er også mer opptatt av tekstiler i det hele tatt. Det er også flere eldre enn yngre, og interessen øker med alder.

– Vi finner også at det er flere blant de med høyere utdanning og høyere inntekt som foretrekker naturmaterialer. Det er enkelt å foretrekke ting man har råd til, sier Sigaard, og viser til at klær i naturmaterialer, som ull, silke og lin, ofte er dyrere enn syntetiske klær.  

– De som skårer høyt på teknologioptimisme tenker også bedre om de syntetiske tekstilene, selv om dette ikke er et veldig tydelig funn, legger Laitala til.

Lavere produksjon er mest bærekraftig

– Det er fullt mulig å være litt begge deler, eller ingen av dem. Problemet er at når forbrukeren tror at fibrene er bærekraftige er det mindre vilje til å redusere klesforbruket, sier Sigaard.

– Det virkelige problemet er mengden som blir produsert. Hvis vi legger all vekt på teknologiske løsninger kan det motarbeide det som faktisk monner. Kanskje vi glemmer at det mest bærekraftige er lavere produksjon, sier hun.

Vi har lite kunnskap om tekstiler

Forbrukerne selv mener de har for lite kunnskap om tekstiler til å ta informerte valg, viser studien. Mange har svart «vet ikke» og «ingen mening».

– Viskose er for eksempel vanskelig å plassere for mange. Er det et naturmateriale, eller er det syntetisk? Folk mener selv de har lite kunnskap om tekstiler.

Mange ser ikke på fibermerking i det hele tatt, og mange tar en vurdering av prisen. Det er en risikovurdering å kjøpe et dyrere plagg i 100 prosent ull, for det kan bli ødelagt i bruk like fort som et billigere, men tapet blir større.

Foretrekker naturlig, men kjøper syntetisk

Forbrukere har heller ingen lett jobb i møte med klesbutikkenes markedsføring. Klesindustrien strør om seg med uttrykk som «bærekraftig» «grønt» og «conscious», gjerne på varer laget av resirkulert polyester. Dette forvirrer folk, tror forskerne. Klesindustrien bruker nemlig i dag et eget måleverktøy, som gir syntetiske klær av resirkulert polyester lavere miljøavtrykk enn klær av naturmaterialer.

– Det blir produsert klart mest syntetiske klær, og det er dette som er tilgjengelig i butikkene. Det har blitt vanskeligere å finne klær i 100 prosent naturmaterialer, sier Sigaard.

Vanskelige valg i butikken

Undersøkelsen viser at forbrukerne har tydelige preferanser, men de blir ikke møtt i butikken.

– Folk er ute etter plagg av naturmaterialer, men finner noe annet som produsentene har merket som bærekraftig. Det blir et vanskelig valg for mange.

– Det er et misforhold mellom industrien og folks oppfatning av hva som er bærekraftig, sier Sigaard.

Uansett viser studier at det er reduksjon i produksjon og forbruk som skal til for å redusere klesindustriens miljøpåvirkninger.

Forskernes råd til oss forbrukere er klare:

– Kjøp klær du kan bruke over tid, og som passer både til din egen smak, kropp og anledninger de skal brukes i.  

Referanser

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

plastposer med brukte klær utgjør en stor søppelhaug i en lagerhall
Vi kaster klær med merkelappen på

Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere.

uskarp menneskemengde i sollys
Hvordan vil du leve livet ditt om 30 år?

Nå kan du dele fremtidstankene dine med forskere.

Jente med strikkegenser står på en eng blant sauer.
Hvordan kan vi gå fra hurtig til langsom mote?

Løsningen finnes rett foran nesen på oss, mener klesforsker Ingun Grimstad Klepp.

ungt par studerer parfymeflasker i en butikk
Slik kan du gjenkjenne grønnvasking

Kan vi stole på bedriftene når de påstår at et produkt er mer miljøvennlig enn et annet?

barn og voksen med reparerte klær
– Vi må lære å leve liv som belaster miljøet mindre

Reparerer du klærne dine? Ny bok viser hva du kan gjøre selv for å gi klærne dine et langt liv.

Publisert: 09.05.2023
Sist oppdatert: 09.05.2023
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Lisbeth Løvbak Berg