English version

Hvordan vil du leve livet ditt om 30 år?

uskarp menneskemengde i sollys

Ingen vet hva fremtiden bringer, men til alle tider har vi forestilt oss hvordan den kan se ut. Nå ønsker forskere å få vite mer om hvordan vi ser for oss fremtiden.

Hvordan tror du folk vil leve om 30 år? Hvordan vil vi reise, spise, kle oss og jobbe? Hvilken fremtid frykter du? Og hvilken fremtid er du villig til å jobbe for å oppnå? 

Dette er blant spørsmålene som utforskes i forskningsprosjektet IMAGINE, som ledes av SIFO, OsloMet.

Forskerne inviterer alle til å legge inn tanker i form av tekst, bilder eller lyd i databasen om fremtidstanker (minner.no).

Databasen er utviklet av Norsk Folkemuseum, som også deltar i prosjektet. Målet er minst 100 fremtidsforestillinger i løpet av sommeren og høsten.

– Hvordan vi forestiller oss at en bærekraftig fremtid skal være, påvirker de valgene vi tar i dag, sier prosjektleder Nina Heidenstrøm.

Bare tenk på hvilken klima- og miljøpolitikk som frontes, hvilke grep som tas i industrien for å møte bærekraftsmålene, eller hva forbrukerne gjør i sitt hverdagsliv.

– Alle disse valgene og strategiene bærer i seg forestillinger om fremtiden, sier hun.

Skal undersøke utopier og dystopier

Fremtiden er et gjennomgående tema i populærkulturen. Vi finner det i litteraturen, som i fremtidsdystopiene til Margaret Atwood og George Orwell, i populærkulturen som tegneserier, science fiction-filmer og dataspill, og i kunsten og reklamen.

Forskerne i Imagine-prosjektet skal analysere slike populærkulturelle fremtidsforestillinger, og samle inn fortellinger om fremtiden fra vanlige folks hverdagsliv.

– Vi kan skille mellom utopiene, som handler om forestillinger om å leve bekymringsløse liv, og dystopiene, som ser mørkere på fremtiden, sier Heidenstrøm.

– For eksempel var 1960-tallet preget av fremtidsoptimisme. Inspirert av ny teknologi og månelanding forestilte folk seg både mat på tube og flygende biler.

Et godt eksempel er fremtidskjøkkenet. Ny teknologi skulle gjøre husarbeidet enklere, men reklamefilmene viser at fremtidens kjøkken fra 60-tallet reproduserte tradisjonelle kjønnsrollemønstre, spisevaner og datidens praksiser. 60-tallets fremtid inneholdt for eksempel askebeger på kjøkkenbenken og definitivt ingen menn ved grytene.

Pandemi og krig vil påvirke tanker om fremtiden

Heidenstrøm er sikker på at tiden vi lever i nå, preget av pandemi, krig og uro, vil påvirke hvordan folk forestiller seg fremtiden.

– Ja, det tror jeg definitivt. Pandemien har vart så lenge og vært omveltende for hele samfunnet. Folk har opplevd inngripende smittevernstiltak og blitt tvunget til å utsette ting som er viktige for dem. Samtidig kan vi se for oss at pandemien har åpnet en tankehorisont vi ikke hadde for to år siden, sier hun.

– Kanskje vi med pandemierfaringen kan se for oss et liv med mindre reising, mer fleksible kontorløsninger og lavere forbruk.

– Dette blir en del av konteksten vi må tolke inn i, og det blir nok et annerledes materiale enn vi hadde trodd.

Hvor mye forandrer seg på 30 år?

Tanker om fremtiden ble også samlet inn i 1998 i forbindelse med årtusenskiftet, utgitt i boken Tanker om fremtiden av Anne Mostue. Hvor mye forandrer egentlig et samfunn seg på 30 år?

– Hverdagslivet vårt har forandret seg mye og lite på samme tid. De største endringene er knyttet til de enorme teknologiske fremskrittene, med Internett og sosiale medier, sier Heidenstrøm.

Forskerne i Imagine-prosjektet er spesielt interessert i å se på hvordan vi forestiller oss en bærekraftig fremtid, og hvordan disse forestillingene påvirker retningen på klimapolitikken.

– Det er en forskjell på hvordan vi snakker om klima nå og for 30 år siden. Den gang var vi mest opptatt av naturen; å plukke søppel, og vi bekymret oss for hull i ozonlaget. Nå er klima og miljø en del av livet vårt på en helt annen måte, og vi forstår at vi er nødt til å redusere forbruket kraftig de neste 30 årene.

Teknologioptimister former fremtiden

Vi har en tendens til å tenke at ny teknologi, som karbonfangst, elbiler, smarte kjøleskap eller gjenvinningsanlegg, vil løse klima- og miljøproblemene.

– Teknologioptimismen i disse forestillingene former politiske strategier, økonomiske investeringer, og valg av livsstil. Men det er ikke tilfeldig, og det kunne vært annerledes.

– I Imagine er formålet å ta ett steg tilbake og studere hvilke underliggende ideer og tanker arbeidet mot en bærekraftig fremtid bygger på, sier Nina Heidenstrøm.

Fakta:

Prosjektet Imagine – omstridte fremtidsforestillinger om bærekraft er finansiert av Norges forskningsråd og går fra 2021-2024. I datainnsamlingen brukes blant annet databasen minner.no, utviklet av Norsk Folkemuseum. Samtidig samler Nordiska museet i Stockholm inn liknende data, og Imagine-prosjektet vil sammenligne materialet fra Norge og Sverige.

Fremtidstanker

Del fremtidstankene dine med forskerne! Du kan legge inn tekst, lyd eller bilde.

Ja, jeg vil dele en fremtidstanke! (minner.no)

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

ungt par studerer parfymeflasker i en butikk
Slik kan du gjenkjenne grønnvasking

Kan vi stole på bedriftene når de påstår at et produkt er mer miljøvennlig enn et annet?

kvinne kledd i svart fikser sykkel
– Det mest effektive miljøtiltaket blir ikke brukt

Bærekraftig forbruk må handle om mer enn gjenbruk og resirkulering, mener SIFO-forskere.

sykkelreparatør, ung mann med forkle på i verksted
Slik kan vi endre forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning

Vi må lære å kaste mindre og reparere tingene våre når de går i stykker, viser ny rapport.

barn og voksen med reparerte klær
– Vi må lære å leve liv som belaster miljøet mindre

Reparerer du klærne dine? Ny bok viser hva du kan gjøre selv for å gi klærne dine et langt liv.

Publisert: 26.04.22
Sist oppdatert: 26.04.22
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Adobe Stock