English version

– Det mest effektive miljøtiltaket blir ikke brukt

kvinne kledd i svart fikser sykkel

Sett at telefonen din begynner å bli skikkelig treig. I stedet for å kjøpe en ny telefon tilbyr forhandlerne ny programvare og et nytt batteri, slik at telefon du har i hånda blir nesten som ny. Eller at sofaen din har fått flekker som ikke går bort og puter som er slitt. Tenk om forhandler kunne tilby å trekke om sofaen i akkurat det stoffet du ønsker?

I stedet for at disse produktene skal bli tatt fra hverandre og resirkulert øker levetiden til selve produktet.

Produktlevetid er det mest effektive grepet

– Det er et godt klimatiltak å øke levetiden til de aller fleste varige forbruksgoder. Det lønner seg å ha så lang levetid som mulig, gitt at tingene blir brukt, sier SIFO-forsker Nina Heidenstrøm.

– Hvorfor brukes ikke det mest effektive grepet? supplerer forskerkollega Pål Strandbakken.

Sammen med kolleger i prosjektet LASTING har de levert en rapport om hvordan produktlevetid omtales i norske og europeiske politiske dokumenter og forbrukerpolitikk.

Når vi snakker om bærekraftig forbruk, kommer vi nemlig raskt inn på resirkulering og gjenbruk. Sirkulærøkonomi er et begrep som mange har blitt kjent med de senere årene. Nylig lanserte til og med regjeringen en strategi for grønn og sirkulær økonomi (regjeringen.no).

Produktlevetid – hvordan produkter kan leve lenger, er derimot sjelden foreslått som løsning i miljødebatten. Levetid har en tendens til å falle ut, mener forskerne.

Redusere forbruk og få ned takten i økonomien

– Sett at Elkjøp, i stedet for å selge deg et kjøleskap, leaser det til deg og tar fullt ansvar for vedlikehold og reparasjoner. Sannsynligvis vil du beholde kjøleskapet lenger enn du ville hvis du eide det og det sluttet å virke, sier Strandbakken.

Økt produktlevetid vil altså redusere forbruket, redusere indirekte energibruk fra produksjon, redusere utslipp fra transport og i det hele tatt få ned takten i økonomien.

Reparasjoner og nye forretningsmodeller

– Her ligger et dilemma, mener Heidenstrøm.

– Økonomien vår legger opp til at vi stadig skal kjøpe nye forbruksprodukter, og redusert forbruk er vanskelig å selge inn som politikk. Vi må finne andre løsninger innenfor det økonomiske systemet vi har, sier hun.

En del av løsningen er at bedriftene omstiller seg til alternative, sirkulære forretningsmodeller. Som ulike modeller for leasing av produkter.

Produsenter bør ha gode garantiordninger og tilby god og rimelig reparasjon. Et produkt kan få oppgradert programvare eller nye komponenter, eller det bør være mulig å bygge ut og bytte ut moduler etter hvert. Mange produkter må rett og slett designes annerledes enn i dag.

Produktlevetid i partiprogrammene

Hva finner vi om produktlevetid i norsk politikk? Forskerne har gått gjennom partiprogrammene til Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Venstre fra 2001 og til i dag, samt det nyeste programmet fra FrP og MDG.

Begrepet dukker opp først i 2017, etter at EU vedtok en handlingsplan om sirkulærøkonomi. SV skriver mest om dette, deretter Arbeiderpartiet og Venstre. Høyre har veldig lite om forbruk i det hele tatt. MDG skriver også mye om forbruk og levetid i sitt nyeste program.

– Produktlevetid knyttes sterkt til forbrukerne og vårt ansvar. Det sier noe om hvor politikerne tenker at det hører hjemme, sier Heidenstrøm.

– Dette er problematisk fordi politikken har en veldig enkel forståelse av forbrukeren. Det er tendens til å mene at folk vil gjøre de gode og riktige valgene bare de får nok informasjon. Så lett er det ikke, sier hun.

Hvorfor bytter vi ut ting?

Dessuten må vi kanskje tenke litt nytt om hvorfor vi bytter ut tingene våre. Hvorfor er det slik at vi bare «må» ha den nyeste modellen? Dette handler om sosial levetid.

– Vi kaster ikke bare fordi ting er utslitt, vi kaster også av andre grunner, sier Heidenstrøm.

– For eksempel når noe går av mote, eller vi har lyst på den nyeste modellen. Vi skifter ut ting når vi flytter, endrer familiesammensetning, endrer kropp eller blir eldre.

– Politikken tar ikke den diskusjonen om hvordan vi kan endre de sosiale normene fra hva som er greit å ha og hva som er greit å ha på seg. Hvordan endre de sosiale normene for forbruksstandard? Dette er veldig vanskelig, så det er lettere å si noe om teknisk levetid.

Gjenbruk kan gi like mye forbruk

Det er så mye snakk om gjenbruk at det virker som det er en trend. Dette kan være positivt for miljøet, mener Heidenstrøm.

– Når gjenbruk blir en tanke i befolkningen, at det blir legitimt å gjøre, er det bra fordi det endrer forbruksstandarden. Det som ikke er så bra er at det rettferdiggjør nykjøp. «Denne mobilen selger jeg på finn.no, så kan jeg kjøpe den nye modellen». Å selge noe eller gi bort noe bøter på samvittigheten ved å kjøpe nytt. Det blir en slags forvridd effekt, og betyr ikke nødvendigvis at det totale forbruket går ned, sier hun.  

Å bruke tingene våre lenger er den eneste måten å få forbruket til faktisk å gå ned.

Tips for å ta vare på tingene dine

LASTING-prosjektet har noen gode tips for at tingene våre skal vare:

  • Det aller viktigste er å være bevist på hva vi kjøper. Er dette noe vi virkelig ser behov for over lengre tid?
  • Lær deg forbrukerrettighetene: Klag hvis produktet har feil og ikke varer i vanlig bruk minst to år (klær, sko) eller fem år (møbler og husholdsprodukter) ifølge forbrukerkjøpsloven. Ta vare på kvitteringer ved for eksempel å ta bilde av dem.
  • Spør forhandler om riktig vedlikehold, stell og bruk. Og husk å gjennomføre det!
  • Reparer det du kan. Det finnes mange gode instruksjonsvideoer på Youtube.
  • Hvis du ikke lenger har behov for produktet, men det fortsatt er i god stand, kan du prøve å finne et nytt hjem til det.

Om prosjektet

Gjennom å studere klær og tekstiler, møbler og hvitevarer vil forskerne i prosjektet LASTING: bærekraft gjennom produktlevetid undersøke hvordan vi kan holde produkter, materialer og ressurser i bruk lenge gjennom en helhetlig tilnærming, inkludert reguleringer og forskrifter, produksjon og design, og forbrukerpraksis. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og går fram til 2023. Prosjektleder er Kirsi Laitala.

Last ned rapporten her

Nina Heidenstrøm, Pål Strandbakken, Vilde Haugrønning og Kirsi Laitala: Product lifetime in European and Norwegian policies (oda.oslomet.no). SIFO report 11-2021

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

kvinne med ansiktsmaske i skog, kikker oppover
Nye forbruksvaner kan være godt nytt for klimaet

Har korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode.

sykkelreparatør, ung mann med forkle på i verksted
Slik kan vi endre forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning

Vi må lære å kaste mindre og reparere tingene våre når de går i stykker, viser ny rapport.

kvinner utenfor butikk kikker på bruktmøbler
Ønsker bedre produkter med lengre levetid

Nytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne.

Symaskin og jeans og trådsneller i bakgrunnen.
Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrere

Altfor få av oss får tingene våre reparert, viser en ny SIFO-undersøkelse.

Publisert: 07.09.21
Sist oppdatert: 07.09.21
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Maskot