– Vi må snakke om hvordan vi vurderer lærerstudentene

Stadig flere studenter støtter seg på kunstig intelligens i sine innleveringer og hjemmeeksamener. Det har ført til mye debatt om hvorvidt tradisjonelle vurderingsformer som hjemmeeksamen og oppgaveinnlevering fortsatt er egnet til å måle hva studentene har lært.    

– Diskusjonene handler gjerne om hvordan vi skal endre vurderingsformene nå som mange studenter får hjelp av KI til besvarelsene sine. Jeg mener vi må ta et steg tilbake, og se på hva det er vi skal vurdere, og hvorfor, sier førsteamanuensis Maiken Risan.

Mer forskning på verktøy enn på utvikling av kunnskap  

Hun står bak en kunnskapsoppsummering (se faktaboks) som viser at det til tross for mye forskning på vurdering i høyere utdanning har blitt forsket overraskende lite på vurdering i lærerutdanningsfeltet. Den forskningen som er gjort, ser mer på ulike typer vurderingsverktøy enn på hvilken kunnskap som faktisk blir vurdert.

Studien fant seks mønstre:

• Det brukes mange forskjellige forskningsmetoder, men det finnes lite forskning som sammenligner vurdering på tvers av land.  
• Forskningen ser mer hvilke ulike typer vurdering man kan bruke enn på hvilken kunnskap som faktisk blir vurdert.  
• Forskningen ser mer på avgrensede hendelser som for eksempel eksamener, og mindre på vurdering som en prosess.  
• Vurdering blir ofte forsket på som et isolert fenomen, uten at man ser vurderingen i sammenheng med studieprogram, undervisning og læring.
• Det mangler forskning på forholdet mellom underveisvurdering og sluttvurdering.  
• Det er lite forskning på hvordan lærerutdanning fanger opp og vurderer lærerstudentenes evne til å skape koblinger mellom ulike aspekt av profesjonell kunnskap.

Mye av forskningen handler om å prøve ut en vurderingsmåte, og undersøke hvordan lærerstudenter eller lærerutdannere opplever denne. Man tester for eksempel ut en ny digital plattform, bruk av flervalgstester, eller at studentene skal lage podkast.

– Forskningen ser gjerne på spesifikke oppgaveformer eller vurderingskriterier, men ikke nødvendigvis på hva som blir vurdert. Det handler om middelet, heller enn målet, sier Risan.

Hvordan tar studentene kunnskapen i bruk?

Hun forteller at de fant mye forskning som handler om vurdering i enkeltfag i lærerutdanningen, for eksempel matematikk eller kroppsøving. Men denne forskningen kobler ikke nødvendigvis vurdering i enkeltfag til hva slags kunnskap studentene trenger i jobben som lærer.

– Det ligger gjerne implisitt i forskningen at lærerens kunnskap er sammensatt av mange ulike kunnskapsformer, som er både praktiske og teoretiske. Men forskningen utforsker sjelden de ulike delene kunnskapen består av, og hvordan lærerstudenter skaper koblinger mellom disse og tar kunnskapen i bruk.

Hvordan utvikler lærerstudentene kunnskap over tid?

Risan forteller at vurdering spiller en sentral rolle i å forme læring og undervisning, og at den påvirker studentenes innsats. Hvordan vi vurderer har også innvirkning på hva som regnes som verdifull kunnskap i utdanningen.

Hun etterlyser mer forskning som ser på hvilken type kunnskap vi vil at studentene skal vise i bevarelsene sine, og hvordan de utvikler denne kunnskapen over tid.

Maiken Risan har sett på hvilken forskning som finnes på vurdering av lærerstudenter. Foto: Siv Tonje S. Håkensen, OsloMet

– Det er enighet om at vurdering underveis i studieløpet preger sluttvurderingen på siste eksamen. Men det er overraskende lite forskning som undersøker hvordan disse henger sammen, sier Risan. 

Mangelen på slik forskning gjør at vi har begrenset kunnskap om hva slags virkning vurdering underveis i studieløpet har på studentenes læring, mener hun.  

Som eksempel nevner hun studier som ser på tilbakemeldingene lærerutdannere gir sammen med en karakter. Slike studier ser sjelden på hvordan studentene kan bruke disse tilbakemeldingene til å gjøre det bedre på neste innlevering eller eksamen.  

– Vurdering skjer alltid i en kontekst

Det at mange forskere ser på vurdering av isolerte eksamener eller innleveringer, gjør også at sammenhengen mellom vurderingspraksisen i enkelttilfeller og det overordnede studieprogrammet sjelden blir utforsket, påpeker Risan.  

– Vurdering skjer alltid i en kontekst, hvor vi må forholde oss til læringsmål, programplaner og emneplaner, sier hun.

– På den måten er lærerutdannere ofte ganske låst med tanke på hva de skal vurdere hos studentene. Det er derfor interessant at konteksten vurderingen skjer i ikke er mer utforsket.

– Vi trenger et felles språk

Risan og Shavard fant dessuten lite forskning som sammenligner vurdering av lærerstudenter på tvers av institusjoner elle land, noe som gir begrensede muligheter til å bygge på hverandres forskning.  

–  Det er stor variasjon i hvordan forskere skriver om og snakker om vurdering. Selv om kontekstene på tvers av institusjoner og land er ulike, trenger vi et felles språk for å beskrive vurderingspraksis, innad i Norge så vel som internasjonalt, sier Risan.  

I tillegg trekker hun fram tre ting det trengs mer forskning på framover:  

• Selve prosessen med å vurdere og hvordan den henger sammen med studentenes kunnskapsutvikling over tid.  
• Hvordan vurdering underveis henger sammen med sluttvurdering.
• Hvilken kunnskap vi ønsker å måle hos lærerstudentene, særlig med tanke på hvordan studentene kobler teoretisk og praktisk kunnskap sammen.  

– For å finne ut av hvilke vurderingspraksiser som fungerer best i lys av framveksten av KI, trenger vi mer forskning på hvilken kunnskap vi egentlig prøver å måle gjennom vurderingene, sier hun.

– Forskningen må reflektere hvor sammensatt kunnskapen til de som skal bli lærere er, og hjelpe studentene med å sette ord på denne kunnskapen. 

Referanse

Risan, M. & Shavard, G. (2025): A systematic scoping review of empirical research on assessment practices in initial teacher education (sciencedirect.com). International Journal of Educational Research.