Hvordan påvirker sosiale medier, meldingsapper og andre digitale arenaer utviklingen av ungdomskriminalitet?
DigiKrim skal undersøke hvordan digitale og fysiske arenaer virker sammen i utviklingen av kriminalitet blant barn og unge i norske storbyer – og hva som kan gjøres for å forebygge den.
Prosjektet skal gi ny kunnskap om hvordan digitale og fysiske arenaer virker sammen når unge rekrutteres til kriminalitet, organiserer aktiviteter, bygger nettverk og gjennomfører lovbrudd.
Målet med prosjektet er å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag for kriminalitetsforebyggende arbeid og bidra med konkrete anbefalinger til politi, kommuner og andre aktører som arbeider med barn og unge.
Forskningsspørsmål
Prosjektets hovedproblemstilling er: Hvilken rolle spiller digitale arenaer i utviklingen av barne- og ungdomskriminalitet i storbyene?
For å besvare dette undersøker prosjektet:
- hvilke digitale arenaer som fungerer som risikosoner for kriminalitet
- hvordan unge rekrutteres til kriminelle miljøer
- hvordan digitale og fysiske nettverk kobles sammen
- hvordan kriminalitet organiseres og gjennomføres
- hvilke forebyggende tiltak og samarbeidsformer som kan være effektive.
Metode
DigiKrim benytter et mixed methods-design og kombinerer flere typer datakilder:
- systematiske litteratur- og dokumentstudier
- analyser av kriminalitetsdata og registerdata
- intervjuer med politi, kommunale aktører og beslutningstakere
- intervjuer med ungdommer med erfaringer knyttet til kriminalitet og digitale arenaer.
Datainnsamlingen gjennomføres i Oslo, Bærum, Bergen, Stavanger, Drammen og Kristiansand, og suppleres med enkelte intervjuer med svenske politi- og påtalemyndigheter.
Samfunnsrelevans
Ungdomskriminalitet beskrives ofte som et komplekst samfunnsproblem som krever samarbeid mellom politi, kommuner, skoler, barnevern, frivillige organisasjoner og familier. Samtidig utfordrer digitale arenaer etablerte former for forebygging og kontroll.
DigiKrim skal bidra til økt forståelse av hvordan digitalisering påvirker kriminalitet blant barn og unge, og hvordan offentlige myndigheter kan utvikle mer kunnskapsbaserte og treffsikre forebyggingsstrategier. Prosjektet vil derfor være relevant både for forskning, politikk og praksisfeltet.
Prosjektdeltakere
