Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere ungdoms idrettsdeltakelse. Målet er å få mer kunnskap om idrettens posisjon og status blant dagens ungdom.
De aller fleste ungdommer i dag trener eller driver med en eller annen form for idrett. Samtidig skjer det i løpet av ungdomsårene en dreining i treningsmønstre. Mens færre deltar i organisert idrett, øker andelen som trener på treningssentrene.
For å få et bedre grep om hva idrett og trening betyr for dagens ungdom, skal prosjektet belyse hvorfor ungdom driver med idrett, samt studere idrettens posisjon i forhold til andre fritidsaktiviteter ungdom driver med.
Gjennom Ungdata og kvalitative feltarbeidstudier vil vi undersøke forhold som fremmer og hemmer unges idrettsdeltakelse og treningsaktiviteter, og hva som ligger bak manglende deltakelse.
-
Prosjektdeltakere
Laster inn ... -
Delprosjekter
Prosjektet er organisert gjennom ulike delprosjekter.
Kartlegging
Et hovedprosjekt handler om å kartlegge hvor mange som deltar i idrettslagene og hvem de er. Er det flere eller færre enn før som deltar? Er det fortsatt flere gutter enn jenter som deltar i idretten? Hva kjennetegner de aktive idrettsungdommene – på hvilke områder skiller de seg fra andre ungdommer? Hva motiverer idrettsaktiv ungdom til å drive med idrett?
Sosial ulikhet
Det andre delprosjektet tar for seg hvorfor langt flere ungdommer fra høyere samfunnslag er med i idrettslagene sammenliknet med de som vokser opp i familier med mer begrensete sosiale og økonomiske ressurser. Er familiens økonomi utslagsgivende, eller skyldes ulikhetene kulturelle forskjeller i hvordan idretten verdsettes? Hva slags betydning har det for idrettsdeltakelse om ungdommene har foreldre som har innvandret til Norge?
Geografisk variasjon
Ett tredje delprosjekt handler om geografiske variasjoner i idrettsdeltakelse. I hvor stor grad betyr ungdommenes bosted noe for hvor mange som er med i idrett? Står idretten spesielt sterkt i noen deler av landet eller i noen typer kommuner?
Frafall i idretten
Et fjerde delprosjekt handler om hva det er som knytter ungdommer til idretten og frafallet i idretten gjennom ungdomsårene. Hva er de viktigste drivkreftene for å delta i idretten i ulike faser av tenårene? Hva betyr vennskap, hva betyr skole, hva betyr andre fritidsaktiviteter, og hva betyr foreldre i denne sammenhengen? Hvilke grunner oppgir ungdom som har vært aktive i idretten for at de har sluttet?
Egentrening
Prosjektet vil også studere hva som kjennetegner de ungdommene som ikke driver med trening i det hele tatt og de som trener i treningsstudio. Samtidig vil vi undersøke hvor mange som trener på egenhånd, gjennom treningsstudioene eller som driver med andre former for trening. Vi vil også undersøke hvor fornøyd ungdom er med idrettsanleggene i eget nærmiljø, og hvor utbredt bruk av dopingmidler er blant dagens tenåringer.
-
Stipendiatprosjekter
Prosjektet har knyttet til seg to stipendiater.
Lars Erik Espedalen
Espedalen ble tilsatt ved Norges idrettshøgskole i juni 2017. Doktorgraden hans vil dels ta utgangspunkt i Ungdata, der han vil undersøke kjønnsforskjeller i frafallet fra den organiserte ungdomsidretten og hva ungdom med ulik sosial bakgrunn oppgir som grunner for å drive eller slutte med idrett. Han skal også følge idrettsaktiv ungdom over halvannet år i en kommune.
Gjennom jevnlige spørreundersøkelser vil han undersøke hvordan idrettsdeltakelsen varierer over tid, hvem som slutter og hvem som fortsetter. Han vil også kartlegge økonomiske kostnader ved idrettsdeltakelse samt foreldrenes opplevelse av krav/ønsker fra idretten. Espedalens prosjekt er dels finansiert av Norges Idrettsforbund.
Marlene Persson
Persson ble tilsatt som stipendiat ved NOVA i august 2017. Doktorgradsprosjektet er en kvalitativ oppfølging av resultater fra Ungdata vedrørende ungdoms deltagelse i idrettslag. Hun vil gjennomføre feltarbeid og intervjuer i to ulike idrettslag over en periode på halvannet år. Prosjektet handler om hvordan ungdom opplever det å være med i idrett: .
- Hvordan retningslinjene for ungdomsidretten utøves lokalt
- Mulighet for medbestemmelse
- Hvordan kjønnsulikheter innenfor idretten oppleves av unge jenter
- Hvorvidt organiseringen i idrettslagene er godt egnet til å levere fysisk aktivitet til flest mulig
-
Samarbeidspartnere
Norges idrettshøgskole
-
Publikasjoner
- Idrettens posisjon i ungdomstiden. Kort oppsummert nr. 1, 2020
- Strandbu, Å.; Bakken, A. & Stefansen, K. (2019). The continued importance of family sport culture for sport participation during the teenage years. Sport, Education and Society.
- Bakken, A. (2019). Idrettens posisjon i ungdomstida. Hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten? NOVA Rapport 2/19
- Idrettens posisjon i ungdomstiden. Kort oppsummert, 2018. Oslo: NOVA, OsloMet
- Andersen, P. & A. Bakken (2018). Social class differences in youths’ participation in organized sports: What are the mechanisms? International Review for the Sociology of Sports. DOI: 10.1177/1012690218764626
- Sandvik, M.R, A. Bakken & S. Loland (2018): Anabolic–androgenic steroid use and correlates in Norwegian adolescents, European Journal of Sport Science, DOI: 10.1080/17461391.2018.1459869
- Strandbu, Å., A. Bakken & M. Sletten (2017). Exploring the minority–majority gap in sport participation: different patterns for boys and girls? Sport in Society, 2017. DOI: 10.1080/17430437.2017.1389056
- Bakken, A. (2017). Ungdata 2017. Nasjonale resultater. NOVA rapport 10/17. Oslo: NOVA/Høgskolen i Oslo og Akershus.
- Strandbu, Å, Gulløy, E. Andersen, P.L., Seippel, Ø. & Bergesen Dalen, H. (2017). Ungdom, idrett og klasse: Fortid, samtid og framtid. Norsk sosiologisk tidsskrift (1), 2: 132-151. DOI: 10.18261.
- Bakken, A. (2017). Sosiale forskjeller i ungdomsidretten – fattigdomsproblem eller sosial gradient? Oppvekstrapporten 2017. Oslo: Bufdir
