Forskerne undersøker hvordan kunstig intelligens (KI) kan støtte trygg, klinisk integrert og persontilpasset oppfølging mellom konsultasjoner i helsetjenesten for behandlingssøkende barn og unge med fedme og familiene deres.
Prosjektgruppen skal utvikle det faglige, kliniske og tekniske grunnlaget for en trygg og persontilpasset tjenestemodul med kunstig intelligens for behandlingssøkende barn og unge med fedme og familiene deres.
Målet er å styrke kontinuiteten i oppfølgingen mellom konsultasjoner og gjøre støtten bedre tilpasset barnets hverdag, behov og helsekompetanse. Sammen med barn, foreldre og klinikere skal forskerne avklare relevante bruksområder, roller, databruk, arbeidsflyt, sikkerhet og styring.
Arbeidet bygger på eksisterende teknologi og forskningsbasert kunnskap om fedmebehandling, kommunikasjon med barn, motivasjon og helsekompetanse - og skal forberede senere utvikling, gjennomførbarhetstesting og klinisk evaluering.
Dette er et forprosjekt som inngår i det overordnede forsknings- og innovasjonsinitiativet Harnessing Artificial Intelligence in Childhood Obesity (HAICO). Initiativet følger en trinnvis utviklingsplan fra behovs-/beredskapsavklaring og prototypeutvikling til senere gjennomførbarhetstesting, pilotstudier og klinisk evaluering.
Dette prosjektet er en del av forskningssatsingen framtidas helse- og omsorgstjenester.
Prosjektdeltakere
Mer om prosjektet
Mangelfull kontinuitet i behandlingsoppfølgingen
Fedme hos barn og unge er en kronisk og sammensatt tilstand som påvirkes av biologiske, psykososiale, familiære og strukturelle forhold. Behandling krever derfor langvarig, individuelt tilpasset og familieorientert oppfølging. Helsetjenesten har samtidig begrensede ressurser til å tilby den intensiteten og kontinuiteten som anbefales.
Mange forhold som påvirker behandlingen oppstår i hverdagen – knyttet til blant annet måltider, aktivitet, søvn, sosiale situasjoner, motivasjon, følelser og familieliv – mens kontakten med helsepersonell skjer med lengre mellomrom. Klinikere og forskere ser derfor behov for støtte som kan knytte behandlingen tettere til barnets og familiens hverdag uten å øke belastningen på familien eller kreve tilsvarende mer tid fra helsepersonell.
Tidligere digitale intervensjoner for barn og unge med overvekt eller fedme har ofte gitt beskjedne effekter, og kunnskapen om langtidseffekter er begrenset. Forskere har i mindre grad undersøkt betydningen av helsekompetanse, psykososiale forhold og mekanismene bak endring, og barn og foreldre har ofte hatt begrenset innflytelse på utviklingen av løsningene.
Kunstig intelligens kan gi mer fleksibel og persontilpasset støtte, for eksempel ved å kombinere informasjon fra dialoger, barnets egne mål og relevante data om aktivitet eller søvn. Bruk av KI i oppfølging av barn med fedme stiller samtidig høye krav til personvern, barns autonomi, foreldrenes rolle, helsekompetanse, stigma, risiko for spiseforstyrrelser, menneskelig kontroll og tydelige grenser for hva teknologien skal håndtere. Forskergruppen legger derfor opp til en grundig og trinnvis utvikling før en slik løsning kan tas i klinisk bruk.
Barn, foreldre og klinikere skal forme løsningen
I det ettårige forprosjektet skal prosjektgruppen etablere det faglige, kliniske og tekniske grunnlaget for en KI-støttet tjeneste. Barn og unge med fedme, foreldrene deres og klinikere skal bidra til å identifisere situasjoner der støtte mellom konsultasjoner kan være nyttig. Sammen skal vi avklare hvilke oppgaver teknologien kan ha, hvordan barn, foreldre og helsepersonell skal samhandle med den, hvilke opplysninger som er nødvendige, og hvilke grenser som må gjelde for databruk, sikkerhet og ansvar.
Prosjektgruppen skal også undersøke hvordan en slik tjeneste kan inngå i eksisterende klinisk arbeidsflyt. Aktuelle funksjoner kan være korte samtaler om utfordringer i hverdagen, støtte til foreldre og konsise oppsummeringer til klinikere før konsultasjoner. Forskerne skal utforske og utvikle funksjonene sammen med brukerne, med vekt på lav brukerbelastning, barnets medbestemmelse og tydelige roller mellom barnet, familien og helsepersonellet.
Den tekniske utviklingen skal bygge på dialogteknologi som forskere ved OsloMet og SimulaMet tidligere har utviklet og prøvd ut i kommunikasjon med barn. Prosjektgruppen forbereder nå prototypefasen, der teknologien skal tilpasses oppfølging av barn og unge med fedme og familiene deres. Forskerne skal først bruke syntetiske data og realistiske scenarier for å undersøke sentrale funksjoner og sikkerhet før senere utprøving med barn, ungdom og foreldre.
Forskerne skal bygge på gjeldende behandlingsretningslinjer, forskning på familieorientert fedmebehandling og kunnskap om motivasjon og helsekompetanse. Prinsipper fra selvbestemmelsesteori og motiverende intervju skal støtte autonomifremmende og ikke-dømmende kommunikasjon. Prosjektgruppen skal samtidig arbeide systematisk med blant annet samtykke og barns medbestemmelse, foreldreinvolvering, personvern, sikkerhet og menneskelig kontroll.
En trinnvis vei mot klinisk evaluering og implementering
Forprosjektet inngår i det større forsknings- og innovasjonsinitiativet hAIco. Prosjektgruppen følger en trinnvis plan der behovs- og beredskapsavklaring danner grunnlaget for prototyputvikling, teknisk og praktisk gjennomførbarhetstesting og senere utprøving med barn og familier.
På lengre sikt skal forskerne undersøke hvordan KI-støttet oppfølging kan fungere på tvers av kommune- og spesialisthelsetjenesten og evaluere effekt, sikkerhet, gjennomførbarhet og implementering i større kliniske studier.
Den trinnvise utviklingen skal gi forskere, brukere og helsetjenesten et bedre grunnlag for å avgjøre om, hvordan og på hvilke betingelser kunstig intelligens kan bidra til tryggere, mer sammenhengende og individuelt tilpasset oppfølging av barn og unge med fedme.
Partnerkonsortium for hoved- og delprosjekt
- Heidi Holmen, OsloMet
- Kirsti Riiser, OsloMet
- Helge Skirbekk, OsloMet
- Victoria Telle Hjellset, OsloMet
- Marit Haldar, OsloMet
Eksterne
- Bydel St. Hanshaugen, skolehelsetjenesten
- Bydel Bjerke, Bjerke familiesenter, skolehelsetjenesten
- Tufts University, Friedman school of nutrition science and policy, ChildObesity180
- National University of Singapore, Alice Lee Center for Nursing Studies
- Norsk forening for fedmeforskning (NFFF)
- Landsforeningen for overvektige (LFO)
- Ungdomsrådet, Oslo Universitetssykehus
- Haukeland Universitetssykehus, medisinsk klinikk, poliklinikk for overvekt
- Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, Institutt for klinisk og biologisk psykologi
- Oslo Universitetssykehus, medisinsk klinikk, seksjon for sykelig overvekt
