I dette prosjektet skal vi undersøke utviklinga i arbeidsmiljøet for sjukepleiarar over dei siste 20 åra, samanlikna med andre yrke.
Vi ønsker å finne ut av om sjukepleiarar opplever meir helsemessig fråfall frå arbeidet, og kor mykje av dette fråfallet som blir forklart av arbeidsmiljøet sjukepleiarar blir utsette for, samanlikna med andre yrke med tilsvarande krav til høgare utdanning.
Vidare vil vi undersøke kor mange sjukepleiarar som blir uføre og kva diagnosar som er grunnlaget for uføretrygda. I tillegg vil vi undersøke om det er kjønnsbaserte forskjellar i kven som får tildelt uføretrygd med yrkesskadeerstatning.
Datagrunnlaget for å kunne svare på desse forskingsspørsmåla består av registerdata frå Statistisk sentralbyrå (SSB) og ulike helseregister (Norsk pasientregister og Kreftregisteret).
Vidare vil vi nytte jobbeksponeringsmatriser som er utvikla baserte på SSB sine levekårsundersøkingar om arbeidsmiljø og rettsavgjerder frå Trygderetten omhandlande uføretrygd med yrkesskadefordel.
Prosjektdeltakarar
Meir om prosjektet
Befolkninga i Noreg blir stadig eldre og ofte skrøpelegare, noko som skaper aukande utfordringar for helse- og omsorgstenestene som allereie melder om stor mangel på kvalifisert helsepersonell.
I 2024 manglar Noreg 4300 sjukepleiarar og spesialsjukepleiarar, og prognosar tilseier at denne mangelen vil auke dramatisk til omkring 30 000 innan 2040. I kombinasjon med å utdanne fleire sjukepleiarar, er det derfor også avgjerande å behalde sjukepleiarar som allereie er i yrket.
Sjukepleiarar har ein fysisk krevjande arbeidskvardag, prega av tunge løft og ukomfortable arbeidsstillingar. I tillegg opplever dei psykiske belastningar i arbeidet på grunn av høge krav til oppgåvene dei utfører, kombinert med lita grad av kontroll, og avgrensa moglegheiter til å styre arbeidsdagen.
Forsking viser at arbeidstakarar som står i yrke med høge nivå av mekaniske og psykososiale belastningar, såkalla «kombinerte eksponeringar», opplever høgare sjansar for overgang til helserelaterte ytingar, redusert sysselsetting og fråfall frå arbeidslivet.
I samband med NOU 2025:5 «Kvinner si arbeidshelse – kunnskap og tiltak» kjem det fram i ein av grunnlagsrapportane (Hermansen et al. 2025) at sjukepleiarar er ei av dei største yrkesgruppene som er utsette for «kombinerte eksponeringar».
Formål
Formålet med dette forskingsprosjektet er å bidra med ny kunnskap om utviklinga i sjukepleiarars arbeidsmiljø og arbeidshelse gjennom dei siste 20 åra.
Basert på rettsavgjerder frå Trygderetten vil vi også undersøke om kvinner i helse- og omsorg har lågare risiko for å bli tilkjent uføretrygd med yrkesskadefordel samanlikna med menn i mannsdominerte yrke, når arbeidssituasjonen som forårsaka skaden er den same.
Resultata kan bidra til meir målretta førebyggande tiltak for å behalde sjukepleiarar i yrket, og dessutan sikre ei meir rettferdig behandling av yrkesskadar i kvinnedominerte yrke.
Viktige målgrupper er sjukepleiarar, fagforeiningar, arbeidsgivarar i helsesektoren og avgjerdstakarar innan helse- og arbeidsmiljøpolitikk. Gitt det aukande behovet for sjukepleiarar er denne kunnskapen særleg viktig for å behalde arbeidskraft i sektoren.
