For at bibliotekene skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag og tilpasse seg endringer, er det nødvendig med oppdatert kunnskap om hvordan de faktisk brukes og hvilke behov brukerne har.
Utviklingen av norske storbybibliotek har gjennom de siste to tiårene vært tett knyttet til kunnskap om brukerne, hvem de er og hva de gjør i biblioteket. Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å utforme relevante tjenester, innhold og bibliotekrom i tråd med samfunnsutvikling og brukerbehov.
Denne rapporten presenterer resultatene fra Storbybibliotekundersøkelsen 2025, der bruken av bibliotekene Bergen, Bærum, Drammen, Lillestrøm, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø ble undersøkt.
Rapporten kan du lese her (skriftserien.oslomet.no).
Prosjektdeltakere
Mer om prosjektet
Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag er bredt. I den nasjonale bibliotekstrategien slås det fast at bibliotekene er grunnsteiner i det norske samfunnet (regjeringen.no): «De er grunnleggende for formidlingen av litteratur, som sentre for informasjon og kunnskap, og som inkluderende og gratis tilbud for hele befolkningen uavhengig av inntekt, sosial status eller geografi. Bibliotekene skal være uavhengige møteplasser og arenaer for samtale og debatt.»
Systematiske undersøkelser av bruk, motivasjoner og opplevelser gir et viktig grunnlag for utvikling av bibliotektjenestene som er i tråd med både samfunnsoppdrag og samfunnsendringer.
Tidligere undersøkelser
Det er 11 år siden forrige Storbybibliotekundersøkelse. De to tidligere undersøkelsene fra 2007 og 2015 kartla hovedsakelig bruk av biblioteket gjennom observasjon. Tilfeldig utvalgte brukere ble fulgt gjennom biblioteket, og aktiviteten deres ble registrert. Undersøkelsene stilte spørsmålene «Hvem er de og hvor går de?» (2008) og «Hvem er de og hva gjør de?» (2017). Disse ga oss innsikt i hvem brukerne var og hvordan de beveget og oppholdt seg i bibliotekrommet.
Problemstillingene
I søknaden til Nasjonalbiblioteket om å gjennomføre en ny undersøkelse i 2025, ble behovet for å kunne analysere utviklingen over de siste ti årene vektlagt. Det var derfor hensiktsmessig å gjenta noen av de samme spørsmålene fra som Storbybibliotekundersøkelsen fra 2015, som tok for seg utviklingen fra 2007 til 2015.
I søknaden til Nasjonalbiblioteket for undersøkelsen i 2025 ble spørsmålene formulert slik:
- Hvem er bibliotekbrukerne?
- Hva gjør bibliotekbrukerne på biblioteket utover det å låne bøker og annet materiell?
- Hvor lenge er brukeren opptatt med de ulike gjøremålene?
- Hvilke av bibliotekets soner oppholder brukerne seg i?
- Når i uka og når på dagen finner besøket sted?
- Kommer den enkelte til biblioteket alene eller sammen med andre?
- Hva er de viktigste utviklingstrekkene siden de to tidligere rapportene i 2007 og 2015?
- Hva er de største forskjellene mellom filialene og hovedbibliotekene?
- Hva skiller bruk av meråpent bibliotek?
Flere metoder
Storbybibliotekundersøkelsen 2025 ble basert på flere metoder. Spørreundersøkelse og fokusgruppeintervju ga innsikt i bruksmønstre, motivasjoner og opplevelser, mens trafikktellinger ga supplerende kunnskap om i hvilken grad og på hvilken måte ulike soner i biblioteket ble brukt og hva brukerne gjorde der.
Samlet har dette resultert i et bredere grunnlag for å analysere bibliotekbruk- og opplevelse, samt betydning i brukernes hverdag.
Kombinasjonen av metoder gjorde det mulig å undersøke sider ved bibliotekets rolle som ikke sto like sentralt i de tidligere undersøkelsene i 2007 og 2015. Dette gjaldt særlig utvidelsen av folkebibliotekloven i 2014, hvor det ble slått fast at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.
