Ung i Oslo 2026

I januar 2026 inviteres barn og unge til å være med i Ung i Oslo 2026 – en spørreundersøkelse om hvordan det er å vokse opp i Oslo. 

Undersøkelsen er for elever i aldersgruppen 10 til 19 år. Den gjennomføres på skolen, og vi håper at du har lyst til å være med, for dette er en god mulighet for deg og andre unge i Oslo til å fortelle politikere, forskere og andre om hvordan det er å være ung i dag. 

Undersøkelsen gir viktig kunnskap slik at Oslo kan bli en enda bedre by å vokse opp i. Spørreundersøkelsen gjennomføres av forskningsinstituttet NOVA, som er del av OsloMet – storbyuniversitetet.

Mer informasjon til elever om undersøkelsen (ungdata.no).

Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til å være med i spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2026. Dette er en god mulighet for barn og unge til å fortelle politikere, forskere og andre om hvordan det er å vokse opp i Oslo.

Mer informasjon til foresatte om undersøkelsen (ungdata.no).

Samtykke fra elevene

• Samtykke til å delta i forskning er et grunnleggende forskningsetisk prinsipp.
• Ung i Oslo er en frivillig undersøkelse, som barn og ungdom selv bestemmer om de vil delta på.
• Elevene samtykker ved å besvare spørsmålene i undersøkelsen. Samtykket skjer etter at elevene er blitt informert om undersøkelsen.
• Skolene er pålagt å gi alle elever som deltar i undersøkelsen informasjon om formålet med undersøkelsen, at det er frivillig å delta og andre forhold knyttet til personvern og beredskap. Dette skal alle elevene informeres om i klasserommet før de svarer på undersøkelsen.
• De som velger å være med kan hoppe over spørsmål de ikke ønsker å svare på eller avslutte undersøkelsen underveis, uten å måtte oppgi grunn.
• I forkant av undersøkelsen (i starten av januar 2026) vil elever og foresatte få tilsendt et informasjonsbrev. Foresatte vil også få tilgang til spørreskjemaet. Skolene vil også legge ut informasjon på sine nettsider.

Samtykke fra foresatte på barne- og ungdomsskolen

Foresatte til elever på barne- og ungdomsskolen må samtykke til at barnet deres kan delta i Ung i Oslo. I Ung i Oslo skjer dette gjennom at foresatte informeres om undersøkelsen i forkant. Foresatte som samtykker til barnets deltakelse, trenger ikke foreta seg noe. Foresatte som ikke ønsker at sitt barn skal være med, må gi beskjed til kontaktlærer/skolen før undersøkelsen starter, senest 16. januar 2026.

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH) har gitt en uttalelse om bruk av passivt samtykke fra foresatte i Ungdata-undersøkelsene. NESH finner at det er forsvarlig å basere seg på passivt samtykke fra foresatte i gjennomføringen av Ungdata når kravene knyttet til informasjon og reservasjon er ivaretatt. Les NESHs uttalelse her (forskningsetikk.no).

Reservasjonsadgang for foresatte til elever i videregående

Elever på videregående er over 16 år og kan selv samtykke til deltakelse i samfunnsvitenskapelig forskning uten foresattes samtykke.

Foresatte til elever under 18 år gis likevel mulighet til å reservere sitt barn fra å være med i undersøkelsen. Foresatte som ønsker å bruke reservasjonsretten, må si ifra til kontaktlærer/skolen før undersøkelsen starter, senest 16. januar 2026.

Behandling av data og personopplysninger

For elever fra 5. til 10. trinn er undersøkelsen anonym. Det betyr at det ikke er mulig å identifisere noen enkeltpersoner gjennom svarene deres. 

Til elever på videregående er det flere bakgrunnsspørsmål enn til elever på barne- og ungdomstrinnet, men det spørres verken om navn, adresse eller andre direkte identifiserbare spørsmål. Alle svar blir behandlet strengt fortrolig. Ingen i kommunen, verken lærere, ansatte i administrasjonen eller andre vil få tilgang til svar som kan brukes for å identifisere hva enkeltpersoner har svart. Les mer om dette i avsnittet om særskilt informasjon som gjelder elever på videregående nedenfor.

Resultatene blir offentliggjort gjennom statistikk som viser hvordan barn og ungdom som helhet har svart, eller hvordan ulike grupper har svart (f.eks. etter alder eller bydel). Ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes i de publiserte resultatene. Kun forskere på OsloMet og noen få ansatte ved KORUS, i tillegg til firmaet som registrerer besvarelsene (Rambøll), vil få tilgang til alle opplysningene som samles inn. 

Barn og unge som deltar i Ung i Oslo skal være sikre på at ingen får vite hva akkurat de har svart på undersøkelsen. For å ivareta integriteten til deltakerne i undersøkelsen, er det innført publiseringsregler (ungdata.no). 

Reglene gjelder for rapporter som publiseres offentlig på fylkes-, kommune- og skolenivå, og innebærer at rapportene kun viser resultater når et visst antall deltakere har svart på de enkelte spørsmålene i undersøkelsen.

Særskilt informasjon som gjelder elever på videregående

I Ung i Oslo behandles personopplysninger i undersøkelsen på videregående. Undersøkelsene på barne- og ungdomsskolen er anonyme. Ung i Oslo på videregående samler inn flere bakgrunnsopplysninger enn på barne- og ungdomsskolen. Dette er blant annet opplysninger om hvilket utdanningsprogram eleven går på, landbakgrunn, bosituasjon og foresattes arbeidssituasjon.

Selv om verken navn, adresse eller andre direkte identifiserbare opplysninger kartlegges, regnes dataene for videregående som personopplysninger.

Undersøkelsen for videregående innebærer behandling av det som i henhold til personvernforordningen (GDPR) (datatilsynet.no) defineres som «særlige kategorier av personopplysninger av svært personlig karakter og i stort omfang». NOVA har sammen med Sikt – Kunnskapsektorens tjenesteleverandør foretatt en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) (pdf). DPIA er vurdert av personvernombudet ved OsloMet og godkjent av instituttdirektøren ved NOVA.

Sikt har vurdert at behandlingen av personopplysninger i Ung i Oslo er i samsvar med personopplysningsloven (Prosjekttittel: Ungdata 2024, prosjektnummer 844317). Behandling av personopplysninger i Ung i Oslo gjelder kun den delen av undersøkelsen som omfatter deltakere på videregående.

For at behandlingen av personopplysninger skal være lovlig må den ha et rettslig behandlingsgrunnlag. Det rettslige behandlingsgrunnlaget er at Ung i Oslo ivaretar viktige samfunnsinteresser (jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e, jf. nr. 3 bokstav b, jf. personopplysningsloven § 8) og at formålet er forskning (personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav j, jf. personopplysningsloven § 9).

Deltakernes besvarelser vil bli behandlet strengt fortrolig. Kun et begrenset antall personer har tilgang til data med personopplysninger. De som har tilgang er forskere på OsloMet og noen få ansatte ved KORUS, i tillegg til firmaet som registrerer besvarelsene (Rambøll). Det er kun ansatte som faktisk skal arbeide med data fra Ung i Oslo som vil få tilgang. Alle som behandler data med personopplysninger har undertegnet en taushetserklæring, og har taushetsplikt.

NOVA bruker Tjenester for sensitive data (TSD) som oppfyller lovens strenge krav til behandling og lagring av sensitive forskningsdata. Forskningsdata som inneholder indirekte personopplysninger, vil bli oppbevart i fem år – frem til 2031. Etter det blir dataene anonymisert og lagret for videre bruk til forsknings- og utviklingsformål.

Deltakerne har rett til å be om å få se hvilke personopplysninger som er registrert om dem og kan også be om retting og sletting. Sjansen er liten for at rettighetene kan oppfylles, siden det ikke samles inn navn eller andre direkte personopplysninger. Deltakerne har rett til å protestere og klage til Datatilsynet.

Spørsmål om personvern kan rettes til prosjektleder ved NOVA: ungioslo@oslomet.no. Det er også mulig å kontakte personvernombudet ved OsloMet: personvernombud@oslomet.no.

Beredskap

For de fleste vil spørsmålene i undersøkelsen være uproblematiske å svare på. Noen vil likevel kunne oppleve enkelte temaer som vanskelige. Siden det ikke er mulig å finne ut hvem som har svart hva, kan ikke Ung i Oslo brukes av det enkelte barn eller den enkelte ungdom til å si fra dersom man trenger hjelp eller ønsker å komme i kontakt med noen. Det vil heller ikke være mulig for noen å følge opp hva den enkelte har svart. 

Alle som deltar i undersøkelsen, blir derfor informert før undersøkelsen starter om at de kan ta kontakt med skolehelsetjenesten eller Røde Kors sitt samtaletilbud «Kors på halsen» (korspaahalsen.rodekors.no) om de ønsker å snakke med en voksen. 

Skolehelsetjenesten er informert om at undersøkelsen gjennomføres, og er beredt dersom det skulle komme henvendelser fra elevene. Alle elevene vil både før og etter undersøkelsen bli informert om hvem de kan henvende seg til hvis de har behov for å snakke med noen. 

Forskningsinstituttet NOVA på OsloMet gjennomfører undersøkelsen på bestilling fra Oslo kommune – i samarbeid med KORUS. 

NOVA er et forskningsinstitutt som forsker på blant annet ungdom og oppvekst. NOVA er en del av OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om NOVA. 

KORUS er en forkortelse for Kompetansesenter for rusfeltet og består av syv sentre som jobber med kunnskap om rusfeltet. Deres oppdragsgiver er Helsedirektoratet. Les mer om KORUS (korus.no).

Undersøkelsen er en del av Ungdata, som gjennomføres på skoler over hele landet. Helsedirektoratet betaler for at kommunene kan bruke Ungdata.

I undersøkelsen spør vi elever om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. 

Alle elever får spørsmål om fritidsaktiviteter, mediebruk, vennskap, familie, skole, nærmiljø, mobbing, helse, trivsel og livskvalitet. Det spørres også om elevenes kjønn og klassetrinn.

Barneskoleelever får et kortere spørreskjema tilpasset deres alder. 

Elever på ungdomsskolen og videregående får spørsmål om flere temaer enn barneskoleelever, blant annet om hva de tenker om framtiden sin, om vold, rusmidler, regelbrudd, seksuell trakassering, bydelstilhørighet og foresattes utdanning.

Elever på videregående får i tillegg spørsmål om seksualitet, utdanningsprogram, foresattes arbeidssituasjon, landbakgrunn og bosituasjon.

Undersøkelsen gjennomføres i klasserommet med en voksen til stede. Det er satt av én skoletime, som starter med at elevene får informasjon om undersøkelsen, og at de gjøres oppmerksomme på at det er helt frivillig å delta.

Elevene som skal være med, logger seg inn på en nettside med en tilfeldig engangskode som ikke kan kobles til personen. Svarene gis ved å krysse av i spørreskjemaet. De kan svare på norsk eller engelsk. Det er også mulig å få spørsmålene lest opp.

Det er frivillig for elevene å være med, og de kan hoppe over spørsmål de ikke ønsker å svare på, eller slutte å svare underveis dersom de ønsker det. Alle svar blir behandlet strengt fortrolig. Kun forskere på OsloMet og noen få ansatte ved KORUS, i tillegg til firmaet som registrerer besvarelsene (Rambøll), vil få tilgang til alle opplysningene som samles inn. 

De første resultatene fra undersøkelsen vil foreligge sommeren 2026. 

Er du interessert i å lese mer om de tidligere Ung i Oslo-undersøkelsene? Du finner lenker til rapporter på vår samarbeidspartner KORUS Oslo sin prosjektside for Ung i Oslo/ Ungdata (korusoslo.no).

Nyhetsartikler fra Ung i Oslo 2023

• Det står bra til med ungdom i Oslo. På flere områder bedre enn før
• Mobbetallene er høye blant barn i Oslo
• Økt kokainbruk blant ungdom på videregående i Oslo
• Ungdom som ikke er heterofile er mindre tilfredse med livet (ungdata.no)
• Økning i bruk av e-sigaretter (ungdata.no)

Filmer

Her finner du to filmer som forteller om funn fra Ung i Oslo 2023 (ungdata.no).

Mer informasjon om Ungdata finner du på nettsiden til Ungdata (ungdata.no).