Hvordan havnet du på lab’en på Ahus?
- Genteknologi på Ahus var et av de stedene jeg ønsket å ha tredjeårs-praksisen min på og så var jeg så heldig at jeg fikk det. Når koronakrisen for alvor traff Norge så var jeg fortsatt i praksis på seksjonen og gikk deretter over til å jobbe med koronaanalyser der, forteller Tina.
Hvordan foregår analysene av koronaprøvene?
- Viruset finnes i celler og sekret fra øvre luftveier. Prøven tas derfor med en tynn og bevegelig pensel fra nese og hals, og cellematerialet løses opp i et flytende medium. Det er virusets arvemateriale vi påviser, så aller først må vi få tak i dette ved å ødelegge humane celler og fiske ut arvematerialet. Virusets arvemateriale er RNA, i motsetning til våre humane celler som har DNA som arvemateriale. Fordi RNA ikke tåler den litt hardhendte prosessen i etterkant, kreves det først en omgjøring av RNA til komplementært DNA. Til slutt utføres en PCR-analyse, som er en kopieringsprosess som kopierer dette DNAet til en mengde det er mulig å detektere. Analysen består altså av flere trinn, og det kreves flere avanserte instrumenter i tillegg til manuell håndtering av hver prøve. Hele prosessen fra mottak av prøve til ferdig resultat tar 4-5 timer, forklarer hun.
Hva er de største utfordringene ved laboratoriene nå for tiden?
- Jeg vil si kapasitet og smitte. Det varierer hvor begrensningen i testkapasitet ligger, men det er en stadig utfordring. Det trenges nok personale til å utføre analysene, nok maskiner til å kjøre prøvene på, nok reagenser til å drifte maskinene og nok prøvetakingsutstyr til å ta prøvene. Genteknologi har på kort tid lagt om hele driften sin og jeg er imponert over hvordan alle har stått på, vært kreative og brettet opp ermene for å på beste mulige måte håndtere denne situasjonen. Utfordringen med smitte deler vi med resten av helsevesenet og også samfunnet for øvrig. Hvis vi blir syke så vil det være færre personer tilgjengelige som kan analysere disse prøvene. I tillegg er vi på et sykehus og selv om vi ikke har direkte pasientkontakt så er det viktig å unngå smittespredning på et sykehus, understreker Tina.
Hvordan har du opplevd praksisperioden?
- Jeg har opplevd den som utrolig lærerik. Man kan dele den i før og etter korona. Begge perioder har vært lærerike, men etter korona har læringskurven vært enormt mye brattere. Det har vært veldig spennende å få oppleve og også være en del av responsen på denne krisen, sier Tina.
Har du noen spesielle interessefelt innen bioingeniørfaget?
- Det finnes veldig mye spennende innenfor bioingeniørfaget og jeg har i løpet av utdannelsen funnet ut at mye blir interessant når du bare fordyper deg litt i det. De fagene jeg har likt spesielt godt har vært molekylær genetikk, hematologi og mikrobiologi, forteller hun.
Hvor kan du tenke deg å jobbe?
- Jeg trives veldig godt akkurat her hvor jeg er, på genteknologi. Ellers kunne jeg tenkt meg andre laboratorier med genteknologiske metoder eller mikrobiologi, avslutter Tina.
