Biomedisinstudent på master holder opp og ser på et reagensglass i laben.

Biomedisin, master i helse og teknologi

Masterprogram

Teknologien på det biomedisinske feltet er i rask utvikling. Styrk kompetansen din med denne spesialiseringen ved masterprogrammet i helse og teknologi.

  • Opptakskrav og poeng

    For å søke på dette programmet må du ha

    • bachelorgrad eller tilsvarende  i bioingeniørfag, farmasi, bioteknologi, kjemiingeniørfag eller molekylærbiologi
    • minst 2,5 i karakterpoeng i gjennomsnitt på bachelorgraden din

    Søkere rangeres kun etter karakterpoeng fra bachelorgraden.

    Det kan være konkurranse om plassene. Ved forrige opptak var poenggrensen 3,75.

    Hvordan regnes poengsummen din ut?

  • Slik søker du

    Du søker på Søknadsweb med studiekode 215 6315.

    • 15. april: ordinær søknadsfrist
    • 1. mars: tidlig opptak

    Mer om å søke på master.

    Hvordan søke enkeltemner på masternivå?

  • Hva lærer du?

    Spesialiseringen gjør deg i stand til å utvikle metoder og kritisk vurdere nytteverdien av biomarkører i diagnostikk og behandling, persontilpasset medisin og storskala-analyser.

    Undervisningen vektlegger biomedisinske basalfag, avanserte bioanalytiske metoder, teknologi for laboratoriediagnostikk og biostatistikk.

    Du vil få spesialisert kunnskap om helse og teknologi i et biomedisinsk perspektiv og inngående kunnskap om normale og patologiske molekylære cellebiologiske mekanismer.

    Du lærer å kritisk vurdere og bruke biomedisinske analysemetoder i diagnostikk og forskning.

    Du har to felles emner sammen med spesialiseringen i radiografi. Her utforsker du blant annet hvordan ny teknologi kan bidra til bærekraftige løsninger i helse- og omsorgstjenester og innen forskning og utviklingsarbeid.

    Å reflektere over etiske utfordringer som oppstår når ny teknologi tas i bruk, er også sentralt.

    Se programplan på student.oslomet.no

  • Studiets oppbygging

    Valgfritt emne Løper over flere semestre
  • Hvordan foregår undervisningen?

    I studiet benyttes varierte læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av din egen innsats.

    Undervisningen vil blant annet bestå av:

    • nettbasert undervisning
    • selvstudier
    • ferdighetstrening
    • forelesninger
    • seminarer
    • akademisk skriving
    • veiledning

    Vi bruker nettbaserte ressurser og arbeids- og undervisningsformer både som forberedelse til undervisning og til selvstudier. 

    Selvstudier og gruppearbeid forutsetter høy grad av egenaktivitet. Gjennom å utveksle idéer, presentere, diskutere og skrive oppgaver stimuleres du til læring.

    Når du selv formidler faglig kunnskap og erfaring, gir uttrykk for egne meninger og sammen med medstudenter reflekterer over egne holdninger, handlinger og fagforståelse, fremmer det læringen.

    I ferdighetstrening og laboratoriearbeid gjør du forsøk, simuleringer eller praktiske oppgaver eller bruker digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

    Forelesningene brukes hovedsakelig for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt og trekke fram hovedelementer og sammenhenger innenfor tema.

    På seminarer vektlegges dialog og diskusjon mellom lærer(e) og studenter. I forbindelse med masteroppgaven er det seminarer der du presenterer masteroppgavene for medstudentene dine og får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere.

    Gjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgave skal du utarbeide problemstillinger, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Å øve på akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

    Veiledning er en vesentlig del av arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utformingen av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og -analyse.

  • Hva koster det?

    Det er ikke studieavgift på dette studiet. Du betaler en semesteravgift hvert semester (student.oslomet.no).

  • Hva kan du jobbe som?

    Teknologisk kompetanse er etterspurt i helsesektoren, og en mastergrad i helse og teknologi med spesialisering i biomedisin vil kunne gi mange muligheter for en karriere i både offentlig og privat sektor.

    Etter fullført master  kan aktuelle arbeidsfelt og karriereveier innen helse og teknologi være

    • forskning, fagutvikling og undervisning
    • rådgivingsoppgaver innenfor forvaltning, kunnskapsformidling og veiledning
    • klinisk eller diagnostisk arbeid som bygger på egen spesialkompetanse
    • lederstillinger innen fagområder tilknyttet helse og teknologi
    • innovasjon og implementeringsprosesser
    • produkt- og tjenesteutvikling 
  • Utveksling

    Du kan ta emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden. Hvis du ønsker å arbeide med hele eller deler av masteroppgaven utenlands, anbefaler vi at du velger et lærested eller forskningsinstitutt der vi har etablert samarbeid.

    Du finner informasjon om utvekslingsmulighetene for dette studiet på studentsidene

  • Forskerlinje i helsevitenskap

    Har du sterk interesse for forskning, stor arbeidskapasitet og ambisjoner om senere opptak til ph.d.- program?

    Forskerlinjen i helsevitenskap er et tilbud til heltidsstudenter ved utvalgte masterprogrammer.

  • Videre studiemuligheter

Spørsmål om utdanningen?

Har du spørsmål om utdanningen, kontakt oss gjennom vårt kontaktskjema.

Enkeltemner

Sjekk hvilke emner som tilbys ved Fakultet for helsevitenskap hvis du ønsker å ta et eller flere enkeltemner i stedet for et helt masterprogram.

Faglig leder

Laster inn ...

Du er kanskje også interessert i disse?

Studenthistorier

Frida Sitter i lab-frakk på en lab og smiler inn i kameraet
Tar master i biomedisin for å forske på kroppens mysterier

Frida Perry (25) har en drøm om å utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til å realisere drømmen, og på veien dit lærer hun å gjøre detektivarbeid på kroppen - på cellenivå.

Bioingeniørstudent analyserer koronaprøver.
Bioingeniørstudent analyserer koronaprøver på Ahus

Tina er bioingeniørstudent ved OsloMet og var i praksis på Ahus da koronakrisen traff Norge. Hun fortsatte med å analysere koronaprøver.