Tar master i biomedisin for å forske på kroppens mysterier

Hva skjer i kroppen når det oppstår sykdommer? Da Frida Perry var ferdig utdannet bioteknologi- og kjemiingeniør, var hun fortsatt sulten på mer kunnskap, på å forstå sammenhengene.

– Med masteren i biomedisin får jeg tettet hullene i kunnskapen. Det er mye som faller på plass gjennom denne utdanningen, sier 25-åringen. 

Frida, som er svensk, startet på utdanningen i Uppsala og tok det tredje året på OsloMet, der hun trivdes godt. 

– Jeg var veldig fornøyd med å komme til OsloMet. Samtidig fikk jeg lyst til å spesialisere meg på mennesket, sykdom og medisin, forteller Frida.

Å jobbe med produktutvikling av medisiner er en drøm. – Frida

Bruker samme teknologi som kriminalpolitiet

Beslutningen om å begynne på master i biomedisin ble også tatt ut fra et ønske om å ha flere valgmuligheter, mindre rutinearbeid og mer variasjon i arbeidshverdagen i fremtiden. Ikke minst muligheten til å kunne være er kreativ. 

– Å jobbe med produktutvikling av medisiner er en drøm. Da må man tenke utenfor boksen, konstaterer hun. 

Dette året er det rundt 30 studenter med variert bakgrunn på master i biomedisin. I to av fagene er de på laboratorium i en full uke av gangen, med litt lengre dager. Frida trives i det vitenskapelige miljøet på laben og lar seg fascinere av det de lærer.

– I dag brukte vi samme teknologi som kriminalpolitiet til å analysere DNA, sier Frida. 

– Vi analyserte et bestemt område av DNA som har store variasjoner. Vi kunne konstatere at praktisk talt ingen er identiske i dette området av DNA-et, og at det er derfor polititeknikerne kan bruke dette for å identifisere gjerningsmenn, forklarer hun. 

Biomedisin - et fag for de nøyaktige

Frida forteller at de også har analysert sitt eget DNA. 

Det uoffisielle resultatet av analysen var hun var 80 prosent eurasier og 20 prosent afrikaner. 

– Overraskende, men veldig spennende å identifisere sin egen genotype. Den er unik og inneholder masse informasjon, fastslår hun. 

Frida understreker at faget passer for personer som er nøyaktige. 

– Det er en forutsetning. Vi jobber med volum som handler om en mikroliter, en tusendel av en milliliter eller en milliondel av en liter. På laben studerer vi ting i mikroskop, så du skal like å holde på med noe som er utrolig smått, utdyper hun. 

Frida Perry trives med lab-arbeid og kan godt tenke seg å drive med forskning etter studiene. På sikt er drømmen å jobbe med produktutvikling i et biotek-selskap. Foto: Oda Hveem

Praktisk rettet masteroppgave

Det er nå like før Frida og de andre skal bestemme seg for hva masteroppgaven skal handle om. Arbeidet med masteroppgaven går over hele det andre studieåret. 

Studentene får tilbud om oppgaver som er knyttet til forskningsprosjekter ved OsloMet eller eksterne institusjoner som universitetet har avtale med i Norge og utlandet. Alle oppgaver på master i biomedisin er både praktiske og teoretiske. Majoriteten inkluderer praktisk laboratorieforskning i oppgavene sine, forteller Frida.

– Det tilbys ofte veldig spennende oppgaver som er relevante for fremtiden, sier Frida som ser frem til å jobbe med masteroppgaven.