– Jeg ble en helt annen fagperson etter masteren i ergoterapi

Spesialiseringen i ergoterapi har blitt en del av masterprogrammet i helsevitenskap sammen med en rekke andre helsefag.

Nå gjennomfører alle masterstudentene de samme emnene i vitenskapsteori og forskningsmetode, og kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis.

Programansvarlig Unni Knutstad forteller at masterprogrammet er et deltidsstudium over tre år.

– Helsepersonell og andre fagpersoner som tar master i helsevitenskap, vil få en styrket metodisk kompetanse og kan jobbe mer innovativt i arbeidslivet. De vil også få mulighet til å fortsette videre med en doktorgrad, sier hun.

Masteren tar deg videre

Da Øyvor tok masterstudiet var det organisert litt annerledes.

Hun tok masteren som heltidsstudium på to år, og det første året ble brukt til vitenskapsteori, metodefag og ergoterapifag, mens hun hele det andre året jobbet med masteroppgaven.

Uansett organisering, så er det viktige at en master fører deg et godt stykke videre faglig.

– Jeg ble en helt annen fagperson etter at jeg tok masteren. Arbeidslivet har blitt mye mer interessant fordi jeg kan mer. Det var så deilig å fordype seg, forteller Øyvor.

– Det var veldig spennende å sitte på skolebenken igjen, og mye morsommere enn bachelorstudiet. Den jobben jeg har i dag, hadde jeg aldri fått uten masteren.

– Da jeg jobbet i en av Oslos bydeler etter at jeg var ferdig med bachelorgraden, kom jeg borti en del pasienter med hodeskader. Mange slet med plager som fatigue og konsentrasjonsproblemer.

– Jeg skjønte at pasienter med slike plager etter traumatisk hodeskade ofte blir bedt om å ta seg sammen i stedet for å bli tatt på alvor. Det gjorde stort inntrykk på meg da en ung fyr sa til meg: «Det eneste jeg vil, er å komme tilbake i jobb».

For Øyvor ble arbeidslivet enda mer interessant etter at hun tok masteren i ergoterapi. Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet.

Brenner for ergoterapi-faget

– Jeg fikk en annen måte å forholde meg til pasientene på etter masterstudiet.

– Både i den første jobben etterpå hos rehabiliteringsinstitusjonen Unicare Fram, og i Statped der jeg er nå, har jeg hatt stor glede av innsikten vi fikk om for eksempel kritisk tenkning i forskning.

– Men aller mest har jeg tatt med meg erfaringene jeg fikk med hvordan informantene mine opplevde å leve med traumatisk hodeskade, forteller hun.

Øyvor har en entusiasme for faget, og for det å ta master, som skinner veldig tydelig gjennom.

Lysten til å hjelpe og gjøre en forskjell for en gruppe som sliter, er stor. Som ergoterapeut må du like å jobbe med mennesker og møte dem der de er.

Til andre som vurderer å gå videre på master har hun følgende å melde:

– Du må være interessert i å fordype deg faglig innen et spesifikt område, men det er så gøy. Jeg mener at alle burde ta en master.

Kanskje blir det doktorgrad for Øyvor Haugsbakk Talåsen en dag?

Det var så fint å ta i bruk det jeg hadde lært i arbeidslivet etter bacheloren. Det var en veldig positiv opplevelse. Jeg skulle ønske jeg kunne ta en master til. – Øyvor Haugsbakk Talåsen