En brobygger i barnehagen

Usma Ahmed ser i kameraet og smiler

– Dette er barnehagefeltet - det er så mye å lære, jeg tror aldri man blir utlært, sier Usma. 
Hun var nemlig langt fra mett av lesing og fag da bacheloren var i boks og hun kunne kalle seg barnehagelærer våren 2019.

– Det er kanskje mest vanlig å ta masteren for å kunne få andre typer jobber enn barnehagelærer. Jeg ønsker fortsatt å være pedagogisk leder i barnehage, jeg vil bare ha mer kunnskap, poengterer hun. – Egentlig synes jeg alle barnehagelærere bør ta master i barnehagekunnskap, understreker Usma. 

Jeg ønsker fortsatt å være pedagogisk leder i barnehage, jeg vil bare ha mer kunnskap. – Usma

– Samlingsbasert master er ideelt

Usma bor fortsatt hjemme og tenker at for henne er det riktig å bruke muligheten til å få enda mer utdannelse. 

–  Jeg tror det er verre å slutte med vanlig inntekt for å studere enn å fortsette når man er i gang. Etter hvert har man jo ofte andre forpliktelser også, som kanskje gjør det enda vanskeligere å velge mer utdanning, forklarer hun.

Selv arbeider hun i Godlia barnehage som pedagogisk leder på fredager og jobber ellers litt på Lindex på ettermiddagstid. 

27-åringen tar den samlingsbaserte masteren som fulltidsstudium over to år. 
– Jeg liker godt å organisere tiden min selv og lese alene, så for meg passer det bra at det er samlingsbasert, sier Usma, som synes det er kjempestor forskjell på bacheloren og masteren. 

– På master i barnehagekunnskap går vi mye dypere inn i forskningen og har et kritisk blikk på alt vi leser. Mange av foreleserne våre er dessuten anerkjente forskere innen barnehagefeltet, noe som gjør faget ekstra engasjerende. 

Usma ser ut i luften og smiler

Blir utfordret av foreleserne

Usma forteller at foreleserne konstant utfordrer masterstudentene til å skrive kronikker. Hun er nærmere å tørre å publisere noe nå enn tidligere. 

– Jeg føler at selvtilliten øker, jo dypere inn i studiet jeg kommer, sier studenten. 

Hun ønsker blant annet å skrive om sensitive temaer som kommunikasjon med småbarn rundt seksuell helse og seksualitet. Og da særlig blant muslimske småbarn, slik hun skrev om i bacheloroppgaven.

– Selv unge muslimer tar med seg foreldrenes tankegang og holdning rundt dette, som er å ikke snakke med barna om noe disse tingene. Jeg er opptatt av at det er til barnas beste at de vet hva som er greit og naturlig – og hva som ikke er det, fastslår hun. 

Å skrive masteren ligger ennå litt frem tid, men hun tygger på om hun skal knytte oppgaven til REACH-prosjektet. Dette er et forskningsmiljø for tverrfaglig forskning på barnehager og barndom i storbyen, med kompetanse fra ulike miljøer ved OsloMet og Oslo kommune. Usma sitter selv i styringsgruppa. 

– Det er masse tilbud og muligheter ved OsloMet for den som vil engasjere seg faglig, understreker hun.

Usma sitter og jobber på macen sin og smiler til kameraet

Usma Ahmed elsker å fordype seg i faglitteraturen og kommer ofte til campus for lese selv om det ikke er forelesninger. Foto: Oda Hveem

Fakta om masterutdanning i barnehagekunnskap

  • Studiet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år
  • Studiet passer for deg som er barnehagelærer eller har annen pedagogisk bakgrunn, og som vil styrke din faglige kompetanse
  • Masterutdanningen er samlingsbasert. Et emne med 15 studiepoeng har 10 dager samling
  • Du velger mellom to studieretninger: Barnehagepedagogikk eller Barnehagen som kulturarena

Står opp for barn med særlige behov

Gjennom studiene og praksis så langt, er det én ting Usma har merket seg: Hun trekkes mot de barna som har utfordringer; enten de er veldig utagerende eller veldig stille, søker seg bort seg fra resten av barna, har forsinket utvikling på visse områder, eller har en diagnose. 

– Jeg tenker at vi først og fremst må tenke at barn er barn, og at vi ikke kan kategorisere dem ut ifra deres vansker og utfordringer. Jeg ønsker å stå opp for disse barna, være barnas advokat, også med tanke på å veilede personalet eller foreldrene, om nødvendig, forklarer hun. 

Ute i praksis har hun blant annet jobbet med barn med hørselshemminger og ble interessert i tegn for tale. 

– Jeg er opptatt av å oppnå kontakt med barn som ikke klarer å formidle hva de ønsker og få med meg deres form for kommunikasjon, sier Usma, som ønsker å utnytte sin minoritetsbakgrunn ute i barnehagen. 

Hun er født og oppvokst i Norge, med foreldre fra Pakistan. 

– Jeg håper å kunne være en brobygger ute i felt, mellom ulike språk, kulturer og religioner, avslutter Usma Ahmed.