– Mitt mål har hele tiden vært å jobbe med robotikk og elektronikk. Allerede da jeg kom ut av elektro-linja på videregående skole, visste jeg at jeg ikke hadde lyst til å jobbe som huselektriker resten av livet.
– Det å da ha muligheten til å arbeide med industrielle roboter som vi gjør her på studiet, er utrolig gøy og veldig brukbart videre i arbeidslivet, sier Pierre Odin Holt Boniface, som nå er inne i sitt tredje og avsluttende år på bachelor i elektronikkingeniør.
Pierre Odin Holt Boniface har praktisk talt flyttet inn på ARIS-laben nå som han avslutter sin bachelor i elektronikkingeniør. Foto: Per Christian Lind
Høyteknologisk ARIS-lab
For snart tre år siden bygget Institutt for maskin, elektronikk og kjemi lab-fasilitetene som fikk navnet ARIS-laben.
ARIS står for automatisering, robotikk og intelligente systemer.
Her kan studentene boltre seg med industriroboter og digitale verktøy som gjør dem rustet til å løse oppgaver i industrien eller andre høyteknologiske arbeidsplasser.
Professor Alex Alcocer mener studentene får mye læring gjennom arbeidet på ARIS-laben. Foto: Per Christian Lind
– Jeg elsker å jobbe praktisk. I laben kan jeg jobbe veldig hands-on. I stedet for å sette opp store matriser, tegne i 3D og simulere bevegelser, kan jeg med én gang se om robotarmen beveger seg slik jeg ønsker.
– For én ting er teorien – men det er så mye som kan gå galt i praksis, illustrerer Pierre.
Alex Alcocer, som er professor ved studiet, er helt enig med studenten sin.
– Studentene lærer veldig mye mer når de kan jobbe i lab og bruke de verktøyene som også brukes i arbeidslivet. Det er mye bedre enn å bare lese i en bok, understreker han.
Ingeniør Espen Olsen veileder studentene på ARIS-laben. Foto: Per Christian Lind
Må kunne tenke litt svart-hvitt
Ingeniør Espen Olsen er ansvarlig for ARIS-laben og veileder studentene når de er der.
– I løpet av studiet får studentene utfordret sine evner til logisk tenkning. Når du jobber med programmering, gjelder det at du klarer å tenke teoretisk og litt svart-hvitt.
– I en normalsituasjon kan 20 studenter jobbe samtidig i laben. Fordelen med å jobbe i laben er at du får se med en gang om teorien fungerer. Robotene er ikke smartere enn vi gjør dem, poengterer Espen.
Det er ikke nødvendig å ha forkunnskaper, men det er viktig å ha en interesse for programmering og hvordan tekniske innretninger fungerer – og det har gjerne de som søker elektronikkingeniør-studiet.
Samtidig er det viktig å være kreativ og tenke på hvilke utfordringer teknologien skal løse i fremtiden, mener professoren.
– Det jeg ønsker meg fra studentene er nysgjerrighet og selvstendighet. Her ved studiet får de stor frihet til å velge sine egne prosjekter. Det lærer de mye mer av enn om de bare sitter på forelesninger.
– På grunn av ARIS-laben får studentene verdifull erfaring med utstyr som brukes i industrien allerede i studietiden, poengterer Alex Alcocer. Foto: Per Christian Lind
Forsker på droner og robothund
Etter at de fikk ARIS-laben ved OsloMet er det blitt satt i gang flere spennende forskningsprosjekter, både på bachelor- og masternivå.
– Vi har jobbet mye med droner, og hvordan man kan fly autonome droner ved hjelp av motion capture-system. Nå i det siste er det satt i gang et prosjekt der studenter skal bruke en firbent «robothund» som de skal lære å gå til en nøyaktig posisjon. Det synes jeg er veldig spennende, sier Alex Alcocer.
Motion capture er kameraer som kan brukes for å «tracke», eller følge på norsk, objekter i et tredimensjonalt rom.
Professoren mener studentene har en stor fordel ved at de allerede på studiet får erfaring med verktøy som brukes i industrien.
– Elektronikkingeniør-studiet kvalifiserer til et bredt spekter av jobber, for eksempel innen software-utvikling, elektronikk og hardware eller prosjektledelse.
På ARIS-laben får elektronikkingeniørstudentene se om eller hvordan teorien fungerer i praksis. Foto: Per Christian Lind
Går videre til master
Pierre har alltid syntes at automatisering og robotikk har vært den mest spennende delen av bransjen.
Mest sannsynlig vil han gå videre til masterstudiet i anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT), med spesialisering innenfor robotikk og kybernetikk etter at bachelorgraden er i boks.
Senere ser han for seg at en forskning og utviklingsstilling innenfor for eksempel en av Kongsberg-gruppens mange datterselskaper kan være en aktuell fremtidig arbeidsplass.
– For de som har spesialisering i automatisering er også oljeindustrien eller jernbane tradisjonelle arbeidsplasser. Behovet for ingeniører blir nok ikke mindre i fremtiden, mener veileder Espen.
Verken professor Alex Alcocer, elektronikkingeniørstudent Pierre Odin Holt Boniface eller ingeniør Espen Olsen er det minste i tvil om at arbeid i ARIS-laben gir studentene et fortrinn. Foto: Per Christian Lind
Pierre trives godt på studiet og er også tillitsvalgt for studentene. Det har gitt ham ekstra god kontakt både med medstudenter og ledelsen på instituttet.
Når det kommer til miljøet, mener han de fikk en god start under fadderuka – så god at mange av dem hvert år stiller opp som faddere selv, for å gi nye studenter den samme gode starten.
– Jeg går i en godt sammensveiset klasse med mange spennende mennesker. Noen kommer rett fra videregående, men flesteparten har gjort noe annet før de begynte her. At de som går på studiet har forskjellig bakgrunn og erfaring, gjør at det skapes mange interessante diskusjoner når vi samles og jobber med noe vi brenner for, avslutter Pierre.
