– Forelskelse smaker som jordbærsyltetøy

Uten foreldre

Ungdomskonferansen er en del av Landskonferansen om Downs syndrom 2016 og mottoet i år er «Læring for livet». På Ungdomskonferansen er ikke foreldre til de med psykisk funksjonshemming med. De har heller ikke med seg ledsagere.

Allerede under registreringen hilser studentene på foreldrene for å gjøre dem trygge. Så inndeler de ungdommene i faddergrupper.

– Vi kjente ikke funksjonsnivået til deltakerne. Mye virker ukjent, og noen lurer på hvor mamma er. Faddergruppene er viktig helt fra start, så de vet hvem de kan forholde seg til. Mens under måltidene sitter alle samlet. Fadderordningen er en vanvittig god løsning, som Marius kom på ideen til. Jeg vet ikke om vi hadde klart oss uten, sier Line.

Full kalender

Den første dagen stoppet en gutt opp ved dørstokken. Han nektet å bli med inn til oppholdsrommet. Mammaen måtte komme reddende til. Et annet sted i lokalet satte en sjenert jente seg under bordet og gråt.

– Da satte jeg meg under bordet med henne. Hun nærmet seg forsiktig de andre etterhvert. Nå er hun med på alt, forteller Line.

I nesten et halvt år har bachelorstudentene forberedt seg til landskonferansen avholdt på Hotell Scandic Fornebu. Som leder av planleggingsgruppen har ikke Line hatt tid til annet enn skole og frivillighet.

Forespørselen om å være frivillige på LK16, fikk de gjennom skolen. Budsjettet for innkjøp av t-skjorter og annet rekvisita fikk de sponset, mens arbeidstiden dekker de selv.

– Det har fylt opp kalenderboken min, men jeg er skikkelig glad for at jeg ble med. Vi går i minus på å være her, men det har vært verdt det, slår Line fast.

Lett å få jobb

Marius ble anbefalt av kjente å velge vernepleie som yrkesvei, mens Line ble anbefalt av folk på jobben.

– Det er ikke en overflod av gutter på studiet, men vi som er her blir fortalt at vi lett får jobb innen et kvinnedominert yrke. Å være vernepleier er heller ingen monoton hverdag. Det blir enkelte kontordager, og så er man ute i miljøene, sier han.

Man kan jobbe bredt; med psykiatri, rus, store bedrifter, skole, barnehage og rehabiliteringstjenesten. – Line

Line har jobbet med mennesker med psykisk utviklingshemming siden hun var 13 år. En nabo med Downs syndrom, vakte interessen. Deretter jobbet hun som rideinstruktør, støttekontakt, og senere i bolig for utviklingshemmede.

– Der hadde de et prosjekt som var atferdsanalytisk forankret. Prosjektet gav effekt, og utviklet min faglig interesse, dermed søkte jeg vernepleie. Det vil jeg soleklart anbefale andre å gjøre også. Man kan jobbe bredt; med psykiatri, rus, store bedrifter, skole, barnehage og rehabiliteringstjenesten. 

– Vår profesjon likner en mellomting mellom sykepleiere og sosionomer. Som autorisert helsepersonell gir vi ut medisiner, samtidig har vi det sosialfaglige. Vi har det beste av de to, og det gjør det lettere for å få jobb, påpeker hun.