– Forelskelse smaker som jordbærsyltetøy

Det er Ungdomskonferansen om Downs syndrom 2016 og ivrige hender fra lysegrønne t-skjorter skyter opp i været. Skrivelek står på programmet. Den kjente forfatteren Gro Dahle noterer setninger som beskriver kjærlighet, på store ark.

En ungdom står oppreist med hånden i været.

39 veldig forskjellige ungdommer i alderen 16-25 år deltar på konferansen. Noen modige, andre trenger tid til å bli trygge. Noen har allerede fått seg kjæreste på diskoteket i går. Uansett er det fint å få hjelp fra vernepleierstudenter fra HiOA (nå OsloMet) som har konferansen som en del av sin praksis.

Vernepleie
- Bachelorprogram
- 3 år
- Kjeller i Lillestrøm
- Heltid

Skaper trygghet

Line Granum Langli og Marius Stensæter går begge på andre året på bachelor i vernepleie.

– I går hadde vi en times lunsj. Da vi skulle begynne programmet igjen, var fortsatt en på første brødskiven. Ting tar tid. Noen hører dårlig, da gjentar vi, og må vente litt. Folk er forskjellig. Har du møtt en med downs, har du kun møtt én og ikke alle. Vi må derfor tilpasse individuelt, samtidig er vi opptatt av at de føler seg som del av en gruppe. Vi må gjøre foreldrene trygge også. Det handler om å tilrettelegge, sier de to.

Siden Downs syndrom er den vanligste psykiske utviklingshemmingen, er alle på studiet kjent med utfordringene.

Studentene er verdens beste. Det sier jeg direkte fra hjertet. – Synne

– Mange av deltakerne har nedsatt hørsel, syn, utydelig språk, og ikke så god evne til å innta mye informasjon. Så det må ikke skje for mye samtidig. Men ved å skape trygge rammer, blir det ingen problemer, forteller Line.

Det er nettopp hva Marius liker best med vernepleie.

– Det er atferdslæren. Hvordan tilrettelegge for at mennesker med ulike bistandsbehov kan klare hverdagen bedre, og med det redusere utfordrende atferd, oppsummerer han.

Uten foreldre

Ungdomskonferansen er en del av Landskonferansen om Downs syndrom 2016 og mottoet i år er «Læring for livet». På Ungdomskonferansen er ikke foreldre til de med psykisk funksjonshemming med. De har heller ikke med seg ledsagere.

Allerede under registreringen hilser studentene på foreldrene for å gjøre dem trygge. Så inndeler de ungdommene i faddergrupper.

– Vi kjente ikke funksjonsnivået til deltakerne. Mye virker ukjent, og noen lurer på hvor mamma er. Faddergruppene er viktig helt fra start, så de vet hvem de kan forholde seg til. Mens under måltidene sitter alle samlet. Fadderordningen er en vanvittig god løsning, som Marius kom på ideen til. Jeg vet ikke om vi hadde klart oss uten, sier Line.

Full kalender

Den første dagen stoppet en gutt opp ved dørstokken. Han nektet å bli med inn til oppholdsrommet. Mammaen måtte komme reddende til. Et annet sted i lokalet satte en sjenert jente seg under bordet og gråt.

– Da satte jeg meg under bordet med henne. Hun nærmet seg forsiktig de andre etterhvert. Nå er hun med på alt, forteller Line.

I nesten et halvt år har bachelorstudentene forberedt seg til landskonferansen avholdt på Hotell Scandic Fornebu. Som leder av planleggingsgruppen har ikke Line hatt tid til annet enn skole og frivillighet.

Forespørselen om å være frivillige på LK16, fikk de gjennom skolen. Budsjettet for innkjøp av t-skjorter og annet rekvisita fikk de sponset, mens arbeidstiden dekker de selv.

– Det har fylt opp kalenderboken min, men jeg er skikkelig glad for at jeg ble med. Vi går i minus på å være her, men det har vært verdt det, slår Line fast.

Jeg ønsker å jobbe med hester. – Synne

Kjærligheten blomstrer

Synne Uteng Amundsen (16) fra Tromsø sto opp kl. 04:00 i går for å reise fra Tromsø. Likevel stilte hun på diskotek samme kveld. Her har hun blitt kjent med Ruben Wilsgård Olsen (20) fra Senja og Stine Haaland (19) fra Ålgård utenfor Stavanger. Alle enige at det er gøy på landskonferansen.

– Jeg er litt trøtt, sier hun og fortsetter: Studentene er verdens beste. Det sier jeg direkte fra hjertet, sier hun henvendt mot Line.

Jeg får nye venner og utfordringer, og kjærligheten går overraskende bra. – Ruben

Bok og animasjonsfilm

– Det er kult her! Jeg tror jeg vil få bruk for det jeg lærer. Her trives jeg. Det er flotte studenter. Jeg får nye venner og utfordringer, og kjærligheten går overraskende bra.

Synne ler litt i bakgrunnen før han fortsetter.

– Jeg fikk meg kjæreste i går på diskoteket. Jeg vil ikke fortelle mer, for det kommer på trykk et sted. Her har jeg lært om nettvett, sier han lurt.

Stine fylte 19 år i går. Da fikk hun bursdagssang fra alle på morgenen. I hverdagen går hun på skole, samt har utplassering to dager i uken. Nå røper hun en aldri så liten fremtidsdrøm.

Deltakere fra landskonferansen viser frem plakater med ord om kjærlighet.

– Drømmejobben er på REMA1000, sier hun.

Synne på sin side ønsker å jobbe med hester. Men Ruben kanskje har aller størst ambisjoner.

– Jeg vil bli artist, og bli mer enn kjent enn Justin Bieber, sier han.

Neste punkt på programmet er bedriftsbesøk til Telenor.

Lett å få jobb

Marius ble anbefalt av kjente til å velge vernepleie som yrkesvei, mens Line ble anbefalt av folk på jobben.

– Det er ikke en overflod av gutter på studiet, men vi som er her blir fortalt at vi lett får jobb innen et kvinnedominert yrke. Å være vernepleier er heller ingen monoton hverdag. Det blir enkelte kontordager, og så er man ute i miljøene, sier han.

Man kan jobbe bredt; med psykiatri, rus, store bedrifter, skole, barnehage og rehabiliteringstjenesten. – Line

Line har jobbet med mennesker med psykisk utviklingshemming siden hun var 13 år. En nabo med Downs syndrom, vakte interessen. Deretter jobbet hun som rideinstruktør, støttekontakt, og senere i bolig for utviklingshemmede.

– Der hadde de et prosjekt som var atferdsanalytisk forankret. Prosjektet gav effekt, og utviklet min faglig interesse, dermed søkte jeg vernepleie. Det vil jeg soleklart anbefale andre å gjøre også. Man kan jobbe bredt; med psykiatri, rus, store bedrifter, skole, barnehage og rehabiliteringstjenesten.

– Vår profesjon likner en mellomting mellom sykepleiere og sosionomer. Som autorisert helsepersonell gir vi ut medisiner, samtidig har vi det sosialfaglige. Vi har det beste av de to, og det gjør det lettere for å få jobb, påpeker hun.