Kunnskapsbasert karriereløft

Portrett av Heidi Røste.

Lærte å jobbe kunnskapsbasert

Masterstudiet i helsevitenskap har styrket undervisningen i kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis. Denne prioriteringen støttes helhjertet av studentene. Linda er sykepleier og i sluttfasen av studiet. Hun fremhever at bevisstgjøringen rundt selve kunnskapsgrunnlaget for tjenestene er det viktigste hun har fått ut av studiet så langt.

– Jeg har lært meg å være mer kritisk til hvordan arbeidet blir utført her jeg jobber. På en arbeidsplass går man typisk inn i et mønster der man utfører oppgavene slik man alltid har gjort dem, men så kommer det ny kunnskap om feltet som vi ikke tar i bruk. Det prøver jeg å gjøre noe med. Den kunnskapen jeg har fått gjennom studiet har jeg brukt til å gi råd og veilede andre. På den måten bruker jeg studiet ganske aktivt opp mot mine kolleger allerede.

Jeg har lært meg å være mer kritisk til hvordan arbeidet blir utført her jeg jobber. – Linda Swan, sykepleier
Portrett av Linda Swan.

Cato er vernepleier og opplever at kunnskapsbasert praksis både som teori, kritikk og grunnlag for revidert praksis er særlig viktig for vernepleiere som søker seg til en masterutdanning.

– Den grundige vektleggingen av kunnskapsbasert praksis ga meg et løft. Jeg opplevde hele pakken jeg fikk på masterstudiet med kunnskapssøk, kritisk refleksjon og oversettelse til praksis som svært viktig.

Valgte tema i samråd med arbeidsgiver

Masteroppgaven er en viktig del av studiet. Studentene utformer ofte tema for oppgaven knyttet til kunnskapsbehov ved egen arbeidsplass. Det var tilfellet med ergoterapeut Heidi som valgte tema i samråd med sin arbeidsgiver.

– Da jeg begynte på studiet jobbet jeg i et innsatsteam der vi skulle ivareta overganger i helsetjenesten bedre, når for eksempel eldre skulle skrives ut fra andrelinjetjenesten. Da er det viktig å få en god oppfølging hjemme. Til masteroppgaven min intervjuet jeg ansatte både i sykehus og bydel og brukte metodeverktøy til å hente informasjon, og teori til å analysere informasjonen. Hele det metodearbeidet var en inspirerende reise. Til sammen ble det et spennende dypdykk i et tema jeg brant for.

Portrett av Cato Brunvand Ellingsen i sollys, med vann og blå himmel i bakgrunnen.

Cato Brunvand Ellingsen er vernepleier, og jobber i dag som spesialrådgiver i Stiftelsen SOR.

– Plutselig var jeg på Dagsnytt 18

Cato opplevde arbeidet med masteroppgaven som et høydepunkt i studiet.

– Er det noe jeg angrer på, så er det at jeg ikke jobbet jevnere med masteroppgaven. De gangene jeg ryddet tid til å arbeide med oppgaven var de beste periodene i studiet.

Cato fant også et tema som lå nært på hans yrkespraksis som vernepleier og hans sterke engasjement for barn og familier.

– Jeg gjennomførte en undersøkelse av avslag gitt til søkere på kommunale tjenester etter pleie- og omsorgsloven. Jeg analyserte begrunnelsene som kommunen brukte når de ga avslag på søknader om tjenester. Etter eksamen formidlet jeg resultatene mine til brukerorganisasjoner, pårørende og fagfolk i habiliteringsfeltet, og funnene ga resonans.

Masteroppgaven til Cato ble plutselig aktuell da avslag i helse- og velferdssektoren kom på den politiske dagsorden i Norge.

– Noen år etter at jeg leverte oppgaven skrev jeg et innlegg på Facebook i en debatt om avslag i NAV med utgangspunkt i masteroppgaven. Noen tipset Dagsnytt 18 om dette og da ble jeg invitert dit for å belyse at slike avslag er en omfattende virksomhet som mange må gjennom.

Portrett av Heidi Røste.

Heidi Røste er ergoterapeut, og arbeider som spesialrådgiver for byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune.

Fikk et karriereløft

Det tre studentene er samstemte i at de har opplevd studiet som viktig for karrieren. Linda, som fortsatt er underveis i studiet, har allerede rettet blikket videre.

– Studiet inspirerer meg til å søke jobber der formålet er å forbedre organisasjonen og praksisfeltet, for eksempel som samvalgskoordinator på sykehus. Dette tror jeg gjelder mange, at vi gjennom studiet inspireres til å søke stillinger som er rettet inn mot å forbedre kvaliteten i praksisfeltet.

Cato har jobbet i nasjonalt kompetansemiljø og vært prosjektleder på et dagsenter etter studiet.

Heidi var motivert av å kvalifisere seg til å skape bedre tjenester og bli mer tverrfaglig orientert. – I starten var det litt utfordrende. Nivået på studiet var et tydelig løft fra både bachelor og ståstedet mitt i praksisfeltet. Jeg fikk løftet blikket opp på et samfunnsnivå som jeg etter hvert likte svært godt. Jeg fikk utdypet forståelsen av hva rehabilitering er, for eksempel å kunne tenke hele mennesket i et livsløp.

Heidi er klar på at å gjennomføre masterstudiet gir et helt nytt sett av ferdigheter.

– Det å ha en mastergrad åpner for nye stillinger. Det viser at du har tilegnet deg økt evne og kompetanse til å analysere enn hva du har fra bachelornivå. Og også erfaringen fra å jobbe med andre profesjoner i det tverrfaglige opplegget i studiet var viktig. Studiet har vært gull for meg. Jeg tror ikke jeg hadde vært der jeg er i dag uten studiet.

Studentliv

Portrett av student Hedda Firing.
- Faglig oppdatering er alltid relevant for praksisfeltet

Hedda Firing er sykepleier. Etter flere år i jobb bestemte hun seg for å ta en master i rehabilitering og habilitering ved OsloMet.

Ung kvinne i hvit skjorte med navneskilt snakker og ler mot en eldre kvinne i vanlige klær.
Om master i helsevitenskap

OsloMet tilbyr mastergrad i helsevitenskap. Blant spesialiseringene er ernæringskompetanse for helsepersonell, rehabilitering og psykisk helsearbeid.

Åsne og Jasmin står sammen og smiler
Som ergoterapeuter vil Åsne og Jasmin hjelpe folk i arbeid

– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltakelse i samfunnet! De to bachelorstudentene i ergoterapi stortrives i praksis i en bruktbutikk der mangfold og arbeidstrening står i fokus.

Heidrun Holdhus lener seg mot et treningsvektstativ.
Fysioterapeut på frisklivssentral

Heidrun Holdhus jobber som fysioterapeut på Bjerke frisklivssentral.