Ønsker å jobbe med nevrologiske skader

Portrett av fysioterapistudenten André.

Egentlig var det et liv på scenen som danser og sanger som fristet André, så han gikk et par år på musikallinjen på Bårdar.

Men så skjønte han at det ville være en altfor usikker vei å gå, med få kontakter i Norge i en bransje der de aller fleste er frilansere.

André kom til Norge i 2006, lærte seg norsk, tok «lappen» og ungdomsskolen, danset på fritiden og valgte musikk, dans og drama på videregående.

Der oppdaget han at det er mange skader innen dans, og siden han var god til å massere, hjalp han ofte de andre.

Allerede som barn fikk han høre at han hadde så gode hender. Han masserte farens vonde føtter og var den eneste som fikk lov til det.

André masserer leggen til en pasient som ligger på en behandlingsbenk.

André Nzoba er klar på at en god fysioterapeut må være interessert i mennesker og kommunikasjon.

Mye samarbeid på fysioterapistudiet

André kom til Norge fra Den demokratiske republikken Kongo sammen med moren og søsknene sine. Faren mistet han altfor tidlig.

Som eldste sønn fikk han mye ansvar. Det var ikke lett for en ung gutt, men André var aldri i tvil om at han skulle få seg en skikkelig utdanning. Faren var høyt utdannet og er hans store forbilde.

– Jeg visste ikke så mye om hva jeg kunne forvente meg på fysioterapi, men jeg skjønte at jeg måtte jobbe hardt. Det gikk etter hvert opp for meg at det er mye samarbeid på studiet. Vi jobber tett med både pasienter og medstudenter og finner ut av ting sammen – det liker jeg.

– Jeg ble rett og slett positivt overrasket. Det minnet meg om dansen, kroppslig og tett, sier André.

Nå er han snart ferdig med fysioterapeututdanningen og venter på å fullføre ettårig turnustjeneste som begynner i august.

Da vil han være autorisert fysioterapeut og klar for videre yrkesliv. I mellomtiden skal han jobbe på sykehjem, slik han har gjort mye før også.

Modell av skjelett. I bakgrunnen holder studentene på med fysiske øvelser.

– Når du møter pasienter med komplekse skader, er det ikke alltid slik du først tror, forteller André.

I tillegg har han jobbet med enslige mindreårige flyktninger hos BYMIF, Byomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger i Oslo.

– Det ga meg mye. Jeg kunne identifisere meg med dem, forteller han, men han vil ikke dvele for mye ved egen bakgrunn.

Det er mye å glede seg over i livet nå: Han har gjennomført studiet, og opplever at universitetet har gitt ham mye støtte og tilhørighet til det norske arbeidslivet.

Vil gjerne inspirere flere til å velge fysioterapi

André Nzoba vil gjerne være den som inspirerer andre til å begynne på fysioterapi og er opptatt av at motivasjonen må være på plass.

– Du må være nysgjerrig, ha lyst til å lære og utvikle deg, ikke vær drevet av penger, men engasjement og ekte interesse for mennesker.

– Jeg vil også si at du trenger kreativitet, for når du møter pasienter med komplekse skader, er det ikke alltid slik du først tror. Du må kunne stille de riktige spørsmålene, skjønne hva som faktisk ligger bak plager og skader. Og du må evne å skape gode relasjoner og kommunisere med pasientene.

– Jeg synes de er flinke til å lære oss om dette på studiet. Kommunikasjon er faktisk et eget fag. Vi må kunne møte folk i alle aldre og livssituasjoner – og være fleksible.

Å komme til et universitet med en annen bakgrunn enn flertallet av studentene er ikke alltid helt enkelt. André har også følt på det.

Jeg begynte på studiet med dreads og skremte nok noen med det, men jeg vil si at det har vært viktig å være åpen og positiv. Jeg har møtt motstand, også fra medstudenter, men instituttet er veldig tydelig på at de ønsker mangfold. Ingen skal utelukkes. Vi ble stadig delt i ulike grupper for å unngå klikkdannelser, og utviklingen gikk i riktig retning. Det var en god strategi. – André Nzoba
Portrett av ndré

Trenger fysioterapeuter med ulik bakgrunn

Ute i praksis, som begynner allerede det første året, opplevde han at bakgrunnen hans gjør at han forstår noen av pasientene bedre enn hva de etnisk norske gjør. Mange pasienter har jo også en annen bakgrunn.

– Vi som har en annen bakgrunn kan absolutt bidra, ved for eksempel å skjønne hvordan kultur, kosthold og overvekt kan henge sammen.  Dessuten kan skade- og smerteplager ha mange ulike definisjoner, avhengig av hvilken kultur man kommer fra.

– Jeg tror rett og slett det å ta inn studenter med ulik bakgrunn vil styrke fysioterapiyrket på sikt, poengterer André, som mener det er viktig å forstå rollen som hjelper når du er fysioterapeut.

Han synes det har vært godt å være på et studium som har med mennesker å gjøre.

– Jeg har virkelig møtt mange fine folk her, men vil framheve én, nemlig Nora Hagstrøm. Jeg kaller henne min «fysiomamma». I fagmiljøet omtales hun som en «dreven rev». Hun er virkelig en rollemodell for meg.

Plansje av muskelsystemet vårt.

Anatomi er en viktig del av studiene.

Kreativitet i behandlingen

Om noen måneder venter turnustjenesten med selvstendig ansvar for pasienter, og André føler seg klar, men ydmyk.

– Jo mer man lærer, desto mer innser man at det er mye man ikke kan. Jeg har blant annet søkt om turnus på Sunnaas, og håper å havne der. Før jeg kom dit i praksis det tredje året, så jeg nok for meg å jobbe med idrettsskader.

– På Sunnaas ser du virkelig hva kreativitet betyr i møtet med hardt skadde pasienter. Jeg fikk rett og slett hakeslepp av klinisk veileder Kine Therese Moen. Der driver de ikke med rehabilitering, de utretter mirakler, sier han med et stort smil.

Les flere studenthistorier

To videregåendestudenter snakker med en jente med OsloMet-genser
Ti tips til deg som er usikker på hvilken utdanning du skal ta

Lurer du på hvilket fag du skal velge? Da bør du gjøre som en student, finne frem penn og papir og gå systematisk til verks.

Tre studenter går sammen og ler og smiler ute i en park. Bakken er dekket av gule og oransje blader.
Det beste med studentlivet er mye frihet

Magnus gir studentlivet en sekser på terningen, mens Simay og Ploy begge triller en sterk femmer. Møt tre som tryna litt i begynnelsen, men som fikk fin kontroll på studiehverdagen.