Radiografer tar de viktigste bildene

Matteus og Sigrid med en skjelettmodell i røngtenlaboratoriet.

Radiografstudentene Sigrid Lia Rusten (34) og Matteus Häger (38) hadde begge en annen yrkeskarriere bak seg da de søkte seg inn på bachelorprogrammet i radiografi ved OsloMet. Sigrid har blant annet studert statsvitenskap og jobbet i lampebutikk – mens Matteus har vært matematikk- og fysikklærer i mange år.

– Jeg ble permittert fra jobben under pandemien, og benyttet anledning til å velge en annen retning. Jeg har alltid vært interessert i helsefag, og syntes at radiograf virket som et spennende yrke, sier Sigrid.

For Matteus var det overgangen til hjemmekontor som var utslagsgivende for det nye yrkesvalget:

– Jeg hadde akkurat startet i ny jobb med å holde programmeringskurs da pandemien kom. Plutselig ble alt avlyst og skulle gjøres digitalt. Jeg ønsker å ha en jobb der jeg har daglig kontakt med mennesker, som aldri går an å gjøre fra hjemmekontor. Med min bakgrunn som fysiker tenkte jeg at radiograf var midt i blinken, sier han.

Sigrid viser hvordan røngtenmaskinen fungerer.

Avansert helseteknologi er en del av hverdagen til en radiograf. Det at det er et praktisk yrke, i tillegg til at man har pasientkontakt, synes Sigrid Lia Rusten er veldig givende med nettopp dette yrket.

Radiografer jobber med avansert helseteknologi

I løpet av bachelorstudiet i radiografi skal de lære å beherske både røntgen, ultralyd, CT og MR – som brukes for å stille diagnoser og til behandling. Det er radiografer som tar røntgenbilder hvis du har brukket beinet, og som tar bilder av lungene til de som er blitt syke av koronaviruset. Det er radiografer som utfører mammografiundersøkelser og radiografer med videreutdanning som gir strålebehandling til kreftpasienter. I fremtidens helsetjenester vil det komme stadig ny helseteknologi og kunstig intelligens – som radiografer vil lære å beherske.

– Vi har hatt forelesninger om de ulike retningene innenfor radiografi-faget, og alt høres spennende ut. Selv om jeg bare har gått et halvt år på studiet, er jeg helt sikker på at jeg har valgt riktig, sier Matteus.

Radiografer jobber både i det offentlige og private helsevesenet – på sykehus, legevakt, røntgeninstitutter, eller i firmaer som produserer røntgenutstyr. Noen driver også med forskning.

Jobbmulighetene er gode – de fleste får relevant jobb relativt kort tid etter ferdig radiograf-utdannelse.

Fikk praksis og deltidsjobb på Ullevål

Andreårsstudent Sigrid har allerede vært ute i praksis på Ullevål sykehus, der hun også har fått en deltidsstilling som røntgenassistent.

– Jeg liker at det er høyt tempo, og vil gjerne fortsette å jobbe på sykehus etter at jeg har fått autorisasjon som radiograf, sier hun.

Andre egenskaper som er viktige for en radiograf, er at du er flink til å samarbeide med andre yrkesgrupper – og med pasienter.

Vil du vite mer om bachelor i radiografi?

Det å vise omsorg og empati er noe av det jeg synes er mest meningsfullt med jobben. Det å kunne skape trygghet i en i utgangspunktet «kald» setting synes jeg er veldig givende. – Sigrid Lia Rusten
Portrettfoto av Sigrid

Bør like naturfag for å studere radiografi

Det er ikke noe krav om at du har tatt fordypning i realfag for å komme inn på radiograf-studiet – men du bør være interessert i teknologi og realfag.

– Dersom du ikke har hatt noe realfag på videregående, vil du kanskje synes det er litt tøft første semesteret. Det er ganske mye fysikk som skal læres, sier Matteus, som med sin bakgrunn som fysiker kom raskt inn i akkurat den delen av studiet.

Han ønsker også å jobbe på sykehus i fremtiden, og gleder seg til han skal ut i første praksisperiode.

Jeg liker at radiograf er et yrke med en god blanding av teknologi og pasientkontakt. Det er en jobb der det skjer mye hele tiden, samtidig som du er ferdig med jobben når arbeidstiden er slutt. – Matteus Häger
Portrettfoto av Nina

Mye fysisk oppmøte på studiet

Selv om pandemien har lagt litt begrensninger, har radiografi-studentene hatt relativt mye fysisk undervisning. De har tilgang til røntgenlaboratoriet, der de tar bilder av kunstige kroppsdeler som er ment for undervisning. De bruker også medstudenter for å lære riktig bilde-teknikk, men tar ikke røntgenbilder av hverandre som noen kanskje tror.

– Strålevern er en viktig del av studiet, dette er ett av spesialfeltene til en radiograf, sier Sigrid.

I undervisningen ellers har det vært lagt opp til mye gruppearbeid og seminarer – de har absolutt ikke sittet på hjemmekontoret og hørt forelesninger hele tiden.

– Mye av den digitale undervisningen har vært i form av instruksjonsfilmer som man ser før forelesning. Tiden med foreleser brukes på å bearbeide fagstoffet, og er mer nyttig enn å bare sitte og lytte, sier Matteus.  

Sigrid og Matteus i øvingslaboratoriet med et kunstig torso med innebygget skjelett.

I øvingslaboratoriet får radiografstudentene Matteus Häger og Sigrid Lia Rusten bruke såkalte fantomer, som er kunstige kroppsdeler med innstøpte skjeletter.

Radiografi-studiet - en praktisk yrkesutdannelse

Begge studentene setter pris på at studiet leder til et konkret yrke med autorisasjon som helsefagarbeider etter at de tre studieårene er ferdig. Det er for tiden en ganske stor overvekt av kvinnelige studenter, noe Matteus synes er litt rart.

– Hvis du liker naturfag og har lyst til å jobbe med pasienter, er radiograf et vel så godt valg som for eksempel å bli lege. Det at jeg kan få jobb etter tre års utdanning ser jeg som en stor fordel, sier han.

For de som ønsker å fordype seg videre i faget, finnes det mulighet for å ta master i helse og teknologi eller 1 års etterutdanning i stråleterapi.

Skjelettmodell til bruk i undervisningen

En radiograf lærer mye om kroppens anatomi, blant annet for å kunne tolke røntgenbilder.

Les flere studenthistorier

To videregåendestudenter snakker med en jente med OsloMet-genser
Ti tips til deg som er usikker på hvilken utdanning du skal ta

Lurer du på hvilket fag du skal velge? Da bør du gjøre som en student, finne frem penn og papir og gå systematisk til verks.

Pierre står på Campus Pilestredet. Han smiler og har hendene i siden.
Bør jeg ta en master?

Visste du at OsloMet har over 30 masterstudier? Dette tenker studentene våre om hva en master kan bety for deg og karrieren din.

Publisert: 27.01.22 | Bjørnhild Fjeld