Forsker på rottenes psykologi

I løpet av bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse blir studentene oppfordret til å vurdere en forskerkarriere som en mulighet. Nora Marie Sigurdsen (22) og Nikola Ljusic (20) fra Oslo får prøve seg som forskere allerede på andreåret av bachelorstudiet. I seks uker skal de praktisere i laboratoriet til stipendiat Magnus H. Blystad (28) fra Oppegård.

– Det er fint å få forskning inn såpass tidlig som i bachelorstudiet. I løpet av praksisen opp­tjener vi ti studiepoeng, sier Nora.

OsloMet er det eneste universitetet i Norge som tilbyr dette bachelorstudiet.

– Vi visste ikke helt hva vi søkte på, men ble positivt overrasket. Man kan for eksempel jobbe med atferdsendring hos dyr og men­nesker eller benytte studiene innenfor leder­utdanning, sier begge to.

Nora (22) og Nikola (20) får prøve seg som forskere mens de tar en bachelor i læringspsykologi. Foto: Benjamin Ward.

Stipendiat og forskning

Magnus får endelig litt hjelp fra bachelorstudentene til pilot­studien; forhåpentlig litt datainnsamling, i tillegg til at de sørger for at verktøy er på plass for en større studie.

Etterpå fortsetter nemlig stipendiaten hoveddelen av sitt prosjekt, som leder opp til doktorgraden.

I løpet av disse fire årene kan flere studenter bidra i forskningen. Som stipendiat har nemlig Magnus undervisningsplikt som veileder.

– Det er bra! Undervisningserfaringen åpner flere dører for stipendiater, forteller han.

Magnus ønsker at flere får vite om stipendiattilværelsen. Selv har han bakgrunn fra bache­lorstudiet i psykologi og masterstudiet i nevrovitenskap.

– Ikke mange blir stipendiater, men det er en karrierevei! Jeg jobber med det jeg er mest interessert i, og får betalt for å tenke. Sånn er ikke mange yrker. Gjennom praksisperioden hos meg får studentene et unikt innblikk, smiler stipendiaten.

Både Nora Marie Sigurdsen og Nikola Ljusic ønsker å gå videre med en mastergrad. Foto: Benjamin Ward.

Rottene kommuniserer

I forsøket skal en rotte plasseres i et rør inni en boks. På utsiden plasseres enda en rotte, som kan åpne en dør på boksen ved å trykke på en spak. For å hjelpe den andre kreves en trent handling, noe som gir grunnlag for atferdsanalyse.

Originalstudien viste at samvær er forsterk­ende. Rotter som redder hverandre, har gjerne lekt sammen først. De deler til og med på sjoko­lade med «sine egne». – Stipendiat Magnus H. Blystad

– Originalstudien viste at samvær er forsterk­ende. Rotter som redder hverandre, har gjerne lekt sammen først. De deler til og med på sjoko­lade med «sine egne». Nå etterprøver vi mye av dette, filmer rottene, og tar opp høy­frekvente kommunikasjonslyder. Vi vil ha hele bildet, forklarer Magnus.

Bachelorstudentene kan skrive bachelor­oppgave fra laboratoriet.

– Dette blir en læringsprosess. Planen er å ta alle stegene i forbindelse med forsknings­arbeid. Vi er opptatt av å ha dokumentasjon i alle sammenhenger, sier stipendiaten.

Samme som hos mennesker

Kommer forskeren over noe spennende, rettes oppmerksomheten dit. Men en foreløpig plan er å se på et hormon som finnes både hos rotter og mennesker.

– Oxytocin påvirker mye av atferden hos mennesker også. Funnene vi måtte få kan derfor tilføre én bit i det store puslespillet. Jeg har også lyst til å foreta biologiske målinger av rottenes hjerneaktivitet. Men det er foreløpig veldig langt fram, sier han.

– Det er kjempespennende å kunne studere forandring på dyr. Med forskning kan man være konkret, legger Nikola til.

Opprinnelig publisert på hioa.no/24_7 den 19. februar 2016.