– Jeg skjønner bedre hva motparten tenker

John Thomas Suhr ser inn i kamera.

– Videreutdanningen Ledelse i den norske arbeidslivsmodellen er et unikt studium ettersom det har et kritisk blikk på amerikanske ledelsesteorier som dominerer annen ledelsesutdanning, sier Suhr.

Videreutdanningen er i stor grad et bestillingsverk fra Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF) som savnet mer anvendelig teori inn i organisasjonslivet.

Jeg har blitt enda tryggere på at motparten tenker feil. – John Thomas Suhr

– 95 prosent av ledelsesutdanning i Norge tar for seg amerikansk ledelsesteori ukritisk. Også i min fagforening har vi ikke vært kritiske nok. Sånn sett er studiet mer kritisk enn vi har vært.

– Hva er amerikansk ledelsesteori?

– Vi kan si det er tre hovedformer for ledelsesteori: butikk og forretning, forening eller fagbevegelse og organisasjonslivet, og forvaltning i staten. Den amerikanske teorien handler om forretning, og så prøver man å overføre dette til offentlig og kommunal forvaltning og organisasjonslivet, sier Suhr.

John Thomas Suhr på lesesal.

Suhr skrev oppgave om makt og opposisjon i arbeiderbevegelsen som del av studiet. Foto: Pål A. Kvalnes

– Hvordan har videreutdanningen hjulpet deg i organisasjonslivet?

– Medlemmene våre forventer kanskje ikke at tillitsvalgte i ansvarsfulle verv setter seg på skolebenken, sier Suhr.

Å ta en videreutdanning handler om noe annet enn å gjøre seg klar til et nytt yrke.

– Jeg har drevet med det jeg gjør nå i ti år, så det har vært fint å kunne sette seg ned for å tenke og reflektere over hva jeg faktisk driver med.

– Hva har du kommet frem til?

– Jeg ser klarere hva som er viktig og ikke viktig. Jeg har også fått større forståelse for arbeidsgivere og motparten som vi møter i organisasjonslivet. Og jeg har blitt enda tryggere på at motparten tenker feil, sier Suhr med et smil.

– Hvem bør ta denne videreutdanningen?

– De aller fleste som gikk denne videreutdanning med meg er enten ansatte eller tillitsvalgte i partier eller organisasjoner, hovedsakelig i fagbevegelsen. Men det var også et par andre med som syntes det virket spennende, forteller Suhr.

Han syntes videreutdanningen skulle vært en selvsagt del av et studium innen ledelse.

– Dette er også et studium du kan ta uten å ha vært i arbeidslivet på forhånd, men det er klart det er en stor fordel å ha jobbet litt og opplevd hvordan dette fungerer i praksis. Og still spørsmål ved alt man tar for gitt.

Ingen fasit

Suhr er imponert over hvordan foreleser og forsker Eivind Falkum fikk studentene til å lese teorien kritisk.

– Foreleser Eivind Falkum viste ulike måter å lede og organisere på og viste den norske modellen med bedriftsdemokrati og partssamarbeid som en av flere modeller. Det gjorde det enkelt å se at dette var konkurrerende modeller, med «myk» og «hard» HR.

Medlemmene våre forventer kanskje ikke at tillitsvalgte i ansvarsfulle verv setter seg på skolebenken.

Suhr tror flere fikk en aha-opplevelse med at ingen modell var fasit på hvordan arbeidslivet burde løses.

– Og mye teori kommer fra USA der det er syv prosent organisasjonskrav med en forretningsidé om å unngå fagforeninger. Jeg lærte at modellene er motsetninger, at man ikke kan ha en modell i tillegg til den eksisterende. Det blir heller i stedet for.

– Hva gjør du videre?

– Jeg har jo ikke gjort et yrkes- eller karrierevalg. Jeg har blitt valgt til et verv. Mister jeg vervet mitt så er jeg vaktmester.

Fakta om Ledelse i den norske arbeidslivsmodellen