Vil finne ut om sopp kan isolere hus

Bilde av Johar, til høyre, og Tawfeq i mikrobiologilaben. Framfor seg har de hamp, sopp og prototyper. Bak kan du se laboratoriemøbler og utstyr.

Byggebransjen bruker mye materialer som er energikrevende å produsere og ikke kan fornyes, for eksempel plast.

Soppbaserte biopolymerer, som består av soppmycel og plantebasert avfall, kan erstatte tradisjonelle byggematerialer. 

Men det trengs mer testing av egenskaper og forbedring produksjonsprosesser før det kan brukes i bygninger.

Plantebasert avfall kan bli byggemateriale

Studentene Tawfeq Mohammed Tawfeq og Johar Khalid på ingeniørstudiet i energi og miljø i bygg tar tak i dette i bacheloroppgaven. 

Målet er å lage en prototype av norsk plantebasert avfall, der de kan prøve ut bygningsmessige egenskaper.

Da tester studentene hvilke kombinasjoner av plantebasert avfall og sopp som gir de beste termiske og akustiske egenskapene. Mekaniske egenskaper som komprimerbarhet blir også prøvd ut.

Polymerer

Polymerer er kjemiske forbindelser som består av kjedeformede molekyler.

Syntetiske polymerer lages i laboratoriet og er hovedkomponenten i plastprodukter. Naturlige polymerer fremstilles i levende organismer.

Hamp og grå østerssopp

Planen er kort sagt å

Bildet viser Johar i laboratoriefrakk, vernebriller og hansker i laboratoriet. Han knar hamp i en bolle for å forberede produksjonen.

Johar forbereder produksjonen. Foto: Olav-Johan Øye

Mindre energibruk, miljøbelastning og forsøpling

Utgangspunktet er et svært stort energiforbruk, stor miljøbelastning og mye forsøpling i byggebransjen og i bygg. 

Energiforbruk og materialvalg har store konsekvenser for miljøet og energiforvaltningen. 

I Norge utgjør energibruken i bygninger om lag en tredel av energiforbruket. Globalt står bygg for om lag 40 prosent av klimagassutslippene, og veldig mye av det er knyttet til materialproduksjon.

Dyrke fram miljøvennlig byggemateriale

Målet til studentene er å bidra litt til å lette på belastningen med å introdusere nedbrytbart og energivennlig byggemateriale. 

Utnyttelsen av mineraler og naturressurser kan reduseres ved å dyrke fram materialet som trengs, rett og slett. 

– Det vi utvikler, tar for seg naturlig avfall som soppen trives i, og gjør det om til et nytt materiale. Dette avfallet finner du stort sett over alt, sier Johar.

– Ulempen er at det foreløpig finnes lite tilgjengelig forskning på slike prosesser. Vi ønsker vi å vekke større interesse for dette. 

Ble inspirert av soppforsøk

Studentene ble interessert i miljøvennlige byggematerialer første studieåret, da de hadde emnet byggfaglig innføring (student.oslomet.no)

De ble utfordret til å se for seg hvordan et bygg blir bygd, hvilke komponenter som trengs, og gå ut og finne sine egne materialer.

Senere har de lært mer om mikroorganismer, særlig sopputvikling, for det meste om muggsopp i bygninger. 

– Vi hadde laboratorieforsøk med praktiske øvelser i laben, og lærte hvordan soppen vokser, slik at den blir til et nettverk, sier Tawfeq.

Bilde av de to studentene som smilende samarbeider i mikrobiologilaben. Her tømmer de en bolle med hamp.

Bachelorprosjektet er spennende å jobbe med. Studentene er ofte i mikrobiologilabben, der de gjør mye av jobben. De legger ingrediensene i karet til høyre, der soppdyrkingen kan ta til. Foto: Olav-Johan Øye

Framtidens byggeklosser

– Vi begynte å lete etter mer informasjon på nettet, og fant fram til ulike måter å bruke soppen på. Blant annet så vi på "Framtidens byggeklosser" på NRK, der sopp ble brukt.

Kunnskapene og ideene studentene hadde fått ble altså et bachelorprosjekt.

Prototype i mikrobiologi-laben

Da vi snakket med studentene, hadde de laget den første prototypen i mikrobiologilaben på Institutt for bygg- og energiteknikk. Den ligner på en isoporplate, men er mye mer miljøvennlig.

– Isopor er jo veldig lite nedbrytbart. Det vi utvikler brytes ned i naturen på 30 dager, forteller Johar.

Det gjenstår imidlertid en del utvikling og forskning for at det skal være trygt å bruke dette som byggemateriale.

Bildet viser Tawfeq ved skapet som holder produktet ved jevn temperatur.

Blandingen av soppmycel og hamp plasseres i skapet som holder jevn temperatur over flere dager. Her ser viser Tawfeq fram produktet underveis i prosessen.

Isolasjon og bindemiddel

– Hvis alt stemmer med det vi har funnet ut, kan materialet kanskje brukes som isolasjonsmateriale, systemhimling i tak og gulv og etasjeskillere, sier Tawfeq.

Det kan tenkes at det også kan brukes som syntetisk trevirke, som kan erstatte det kunstige stoffet formaldehyd, som ofte brukes som bindemiddel. 

Formaldehyd er skadelig for miljøet, krever veldig mye energi å produsere, og gir giftig gass ved brann.

Materialet studentene utvikler er enkelt å forme akkurat som de vil. De kan de kanskje til og med bruke det i møbelproduksjon.

Akustisk isolasjon er også svært aktuelt, det isolerer lyd veldig godt.  

Sopp kan brukes til så mangt

Egenskapene til materialet kan variere veldig med ulike sopptyper, og typen næring soppen får. 

Studentene nevner også helt andre områder der sopp blir brukt.

Sopp blir for eksempel brukt til å produsere et skinnlignende stoff til klær og sko.

Sopp brukes også i matbransjen, de lager baconerstatning av den, for eksempel.

Bildet viser hamp og sopp, og prototype på byggemateriale på bordet i mikrobiologilabben.

Her har hamp og sopp blitt til prototype på byggemateriale. Foto: Olav-Johan Øye

Et sirkulært produkt

Materialer laget av sopp passer veldig godt som et sirkulert produkt. Maten som soppen får, kan for eksempel også være halm, som er biprodukt til hvete- og havreproduksjon. 

Det kan også være andre typer stilker, som bomullsstilker, og det kan være avfall med cellulose. 

For å produsere materialet har studentene soppmycel og hamp kuttet i små biter i et kar, og plasserer det i et skap som holder jevn temperatur over flere dager. Soppnettverket (mycel) er bindemiddel, og binder hampen (avfallet) sammen til en fast masse.

Så stoppes produksjonen, slik at soppen inaktiveres for ikke å vokse mer.

Materialet kan så brukes ulike steder, uten at soppen livner til og vokser igjen.

Kortreist materiale

– Hvor får dere tak i råvarene dere trenger til forsøk? 

– Vi googler på nettet. Tanken er at det skal være mest mulig miljøvennlig og bærekraftig ved å bruke lokalt materiale med kort reisevei, sier Johar. 

Selve prosessen krever kanskje 20 prosent av energien som trengs i produksjon av et lignende kunstig materiale, og gir kanskje 90 prosent mindre forurensning.

– Dette er jo et bachelorprosjekt som avsluttes til sommeren. Vil dere fortsette med dette etter bachelorgraden? 

– Det er veldig spennende å jobbe med det nå, og videre planer er ikke klare enda. Hvis materialet blir bra, tror vi at vi kan finne støtte til å forske litt mer på det, sier Tawfeq.

– Vi har fått stor interesse for dette på instituttet, og interessen vokser.

Studentene er mye i mikrobiologilabben, det er der de gjør mye av jobben.

Gjennom forskjellige forsøk på mikroskopisk nivå prøver de å finne fram til en oppskrift som gir gode resultat.

Bilde av Johar og Tawfeq i mikrobiologilabben. Glassdører i skapene bak dem speiler av byen utenfor.

– På energi og miljø i bygg får du kunnskaper til å lage løsninger som trengs på kort sikt, og som kan gjøre framtiden bedre i generasjoner etter oss, understreker Johar og Tawfeq. Foto: Olav-Johan Øye

God veiledning på OsloMet

– Vi har fått kjempegod veiledning, særlig fra høgskolelektor Bente Hellum. Hun har støttet oss, kanskje litt ut over det som er vanlig, sier Tawfeq.

De har også fått mye støtte fra andre studenter og ansatte på instituttet. 

– Vi har fått litt kudos fordi vi har prøvd å tenke litt annerledes, og gjøre noe utenom det vanlige.

Har lært å tenke utenfor boksen

– På energi og miljø i bygg har vi lært å tenke utenfor boksen, og ta for oss utfordringer i byggebransjen, og se på hvordan vi kan løse dem, sier Johar.

– Da må vi være kreative og finne løsninger som er miljøvennlige, bærekraftige og ikke minst universelle.

–  Det er kjempespennende og veldig gøy å prøve å tenke litt annerledes. 

Tenk stort

De anbefaler andre å ta studiet.

– Hvis noen har bestemt seg for å studere energi og miljø i bygg, har dere noe råd å gi til dem? 

– Tenk på litt større perspektiver. Her lærer vi å analysere i tiden vi lever i, og i miljøet rundt oss, sier Tawfeq. 

– Hva kan vi erstatte, hva kan vi gjøre bedre, hvilke løsninger kan vi finne på et problem som allerede eksisterer? Hvordan er det vi kan gjøre energi og miljøproblemene mindre?

– Det er disse tankene som har drevet meg til å fortsette på energi og miljø i bygg. 

Kunnskap for framtidens utfordringer

– På energi og miljø i bygg får du kunnskaper til å kunne være en del av en løsningene som trengs i nærmeste framtid, sier Johar.  

–  Mange blir skremt av teoretiske fag. Men hvis du har interesse for å skape løsninger, og evne til å tenke litt utenfor boksen og være litt kreativ, har du muligheten til å til å klare deg på mange felt. 

– Om du velger energi og miljø i bygg, kan du med kunnskapen du får lage ordentlige løsninger som kan gjøre framtiden bedre for oss, og for generasjoner etter oss, sier Tawfeq. 

Inkluderende og hyggelig studentmiljø

Koronakrisen har gjort det vanskelig for studentene å møtes de siste par årene, men nå kan de møtes oftere i et hyggelig og inkluderende studentmiljø.

– Når vi først møter hverandre så er alle som en hyggelige, sier Johar.

– Vi har også studentforeninger, blant annet foreningen Miljøet for oss på energi og miljø i bygg, som har tilrettelagt aktiviteter og sørget for at vi har fått litt av det sosiale i de vanskelige tidene med korona, sier Tawfeq.

På bildet øverst i artikkelen ser du Johar (til høyre) og Tawfeq i mikrobiologilaben, med hamp, sopp og prototype foran seg.

Les flere studenthistorier

Bilde av masterstudent Ole Martinus Harket Norbeck og bachelorstudent Nicholas Willoughby i åttende etasje i Pilestredet 35 hvor de energi og miljø i bygg-studiene holder til. I bakgrunnen er den en lyssjakt i bygget, med persienner på vinduene, og lys kommer ned fra taket.
– Foreningen gir oss faglig og sosialt påfyll

Studentforeningen Miljøet hjelper deg å knytte viktige kontakter og øke forståelsen av bransjen du skal inn i.

På bildet har studenten Jacob VR-briller på, og på en skjerm kan vi se hvordan han navigerer seg gjennom et bygg.
Ser feil og muligheter med VR-briller

Tenk deg at du kan se alle detaljer i et hus før det blir bygd, slik at feil kan rettes før du starter byggingen.

Prabriti Tiwari ser i kameraet og smiler. Hun sitter på et kontor med to store dataskjermer i bakgrunnen.
Ble ingeniør i energi og miljø i bygg – gikk rett ut i kremjobb

I Multiconsults topp moderne hovedkontor på Skøyen jobber Prabriti Tiwari med 3D-design og modellering av tekniske systemer i bygg. – Veldig spennende, sier 24-åringen, som har en fersk bachelor fra OsloMet på CV-en.

Knut André Bolstad i hvit frakk i en lab
Prosjektene på ingeniørstudiet gjør meg attraktiv

Når folk i byggebransjen spør Knut André Bolstad om hva han studerte, er det prosjektene som vekker interessen.

Publisert: 01.03.2022 | Olav-Johan Øye