Vindauge mot framtidas byar

Dei fyrste studentane på masterstudiet i smart mobilitet og urban analyse (frå hausten 2023 heiter studiet transport- og byplanlegging) er i gang med studiane. 

Her blir dei kjent med ny teknologi, og møter stor interesse frå store selskap som jobbar med by- og transportplanlegging. 

At berekraft er i vinden merkast godt, og det opnar seg vindauge mot framtidas byplanlegging.

Vi møter masterstudentane Syeda Amna Fatima, Asim Lamsal og Markus Emanuel Wehrmeister Tonjer.

Tett på aktuelle prosjekt

Etter at dei begynte på studiet fikk dei raskt arbeidslivskontakt, dei vart utfordra i å bruke aktuell programvare som dei får god nytte av seinare. Dei kom tett på lærarane, som er veldig oppmerksame på at studentane har det dei treng i kvardagen.

– Vi har fått kontakt med høgt anerkjente selskap, og sett nærare på sanntidsprosjekt, fortel Asim. 

Gjesteførelesarar og eksternt fagleg samarbeid og nettverk har gjort dette mogleg.

Første semesteret har studentane fått introduksjon til fagfeltet.

– For meg har det vore ei god oppleving å begynne på dette masterstudiet. Eg fekk god hjelp av lærarane til å komme i gang, seier Amna.

Mange karrieremoglegheiter

– Og vi treng heller ikkje gå i same retning, vi kan også velje frå eit ganske breitt felt. Det vil gi oss mange moglegheiter, seier Markus, som gjerne rådar nye studentar til å vere opne og nysgjerrige, og sjå etter moglegheiter, når dei begynnar på studiet.

– Byplanlegging er komplekst, det har så mange lag av tema du kan gå nærare inn på. Det er dessutan mogleg å påverke utdanninga med å ta initiativ.

– Og vi har erfarne lærarar som har erfaring i å samarbeide eksternt, for eksempel med store selskap og statlege myndigheiter, seier Asim.

Markus og Amne siktar seg inn mot byplanlegging, medan Asim siktar seg meir inn mot transportplanlegging og mobilitet.

Og det trengs mykje innovasjon og nytenking.

– Planar om å skyve ut bilane av bysentrum krev berekraft. Det krev nytenking, og du bør ta med unge menneske som har eit anna tankesett enn det som har vore vanleg. Det trengs fleire folk til å vere med på å forme framtidas byar, seier Markus.

Bachelorstudier i landskapsplanlegging, byggingeniørfag og bygningsarkitektur har gjort masterstudiet i smart mobilitet og urban analyse aktuelt for Markus, Asim og Amna. Foto: Olav-Johan Øye

Dei store selskapa vil ha oss

– Det er ei god oppleving at eg allereie har fått sommarjobb knytta til smart mobilitet i eit av dei store selskap, og høyrt dei seie at det er ein enorm etterspurnad etter folk som oss. Folk som kan byplanlegging og har innsikt i smart mobilitet, seier Asim. 

Potensialet finst i ulike selskap og statlege organ, kommunar og fylke. 

– Samtidig må vi bestemme oss for kva spor vi skal følgje og kva vi skal velje.

Emna som gir innsikt

Studentane fortel om nokre av emna dei tek i vårhalvåret, det andre semesteret i studiet.

– Vi skal ha eit emne om geografiske informasjonssystem (GIS), der vi lærer programvaren. Vi skal også ha eit emne om inkluderande, berekraftige og smarte byar, og eit om transportmodellering og analyse, seier Amna.

– Det første semesteret var veldig generelt. I det andre semesteret beveger vi oss meir på innsida, med tanke på at vi kan velje å spesialisere oss meir i det tredje semesteret, seier Asim.

Då blir det meir spesialisering i «Space Syntax» som gir inngåande kunnskap om korleis komplekse arkitektoniske og urbane system fungerer, og korleis areal kan planleggast, designast og tilretteleggast for å bidra til eit betre samfunn.

Eller dei kan spesialisere seg i urban mobilitet som gir inngåande kunnskap om arealbruk og transportplanlegging som kan møte behova til innbyggjarane i smarte og berekraftige byar.

I fjerde semester skal studentane jobbe med masteroppgåve. 

Men i andre semester gjenstår det mange spørsmål og avklaringer før dei har bestemt seg om kva dei skal skrive om, og kva slags retning dei skal spesialisere seg i.

Norke stader er trafikken veldig tett. Å skyve ut bilar av bysentrum krev berekraft og nytenking. Asim (frå venstre), Markus og Amna vurderer trafikkløysingar. Foto: Olav-Johan Øye