En ny studie fra OsloMet viser at bare rundt 50 prosent av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen.
Hvorfor trives så mange barn med ADHD dårlig på skolen? Dette er et av spørsmålene forskere Jon Erik Finnvold og Therese Dokken har stilt foreldre til barn med ADHD.
– Tidligere forskning fra Norge og andre land har dokumentert at elever med ADHD presterer dårligere på skolen enn andre barn. Vi vet også at barn som trives på skolen gjør det bedre faglig, fortelle Finnvold
Gjennom studien som er en del av forskningsprosjektet Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (Uptake), har forskerne undersøkt hvordan foreldrene opplever barnas skoletrivsel, og om trivselen henger sammen med hvordan barnets skoletilbud er organisert.
– Mens 80 til 85 prosent av barn i grunnskolen oppgir at de trives, er denne andelen bare omkring 50 prosent for barn med ADHD, sier Finnvold.
En gruppe peker seg ut
En gruppe skiller seg særlig ut: barn som går på nærskolen, men som tilbringer mer enn halve skoledagen utenfor klassefellesskapet – alene eller i en liten gruppe.
Disse barna rapporterer klart lavere trivsel. Tidligere forskning fra NOVA viser også at både foreldre og barn i slike ordninger har lavere forventninger til skoleprestasjoner. Barna har færre venner, mindre sosial kontakt, er mindre sammen med andre i friminuttene og deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter.
Har barn som får spesialpedagogisk bistand bedre skoletrivsel?
Over halvparten av barna hadde vedtak om at de skulle får spesialpedagogisk hjelp, men bare ca. 1 av tre fikk oppfølging av spesialpedagog. Foreldrene til disse barna opplevde at barna trivdes litt bedre på skolen.
Imidlertid var det hele 55 prosent av barna som hadde vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Mange får altså ikke den hjelpen de har krav på. Foreldre peker på manglende kapasitet og oppfølging fra skolen som årsak.
I denne gruppen var det klart flere barn med lav skoletilfredshet. Mange foreldre gav også uttrykk for negative erfaringer med det spesialpedagogiske tilbudet. Også i denne gruppen var skoletilfredsheten relativt lav.
– Dette viser at det er et stort gap mellom rettigheter og praksis, og det er et alvorlig problem at så mange barn med rett på spesialpedagogisk hjelp ikke får det.
Mens 80 til 85 prosent av barn i grunnskolen oppgir at de trives, er denne andelen bare omkring 50 prosent for barn med ADHD.– NOVA-forsker Jon Erik Finnvold
Medisin – men lite annet
Forskerne har også sett på oppfølging fra helsetjenesten. Helsedirektoratet sier at medisiner skal være andrevalget som behandling. Likevel hadde nesten alle barna (98 prosent) i undersøkelsen fått tilbud om reseptbelagt medisin.
For over halvparten stopper oppfølgingen der, uten at familiene eller barnet har fått tilbud om kurs, ikke-medikamentell behandling eller kontakt med psykolog.
Foreldre flytter for å få hjelp
Én av ti foreldre har flyttet til en annen kommune eller bydel på grunn av barnets situasjon, oftest på grunn av skolen. Mange klager også til kommunen og Statsforvalteren over det de mener er manglende pedagogisk tilrettelegging.
– Foreldre med høyere utdanning klager oftere – og får oftere medhold, legger Finnvold til.
Anbefalingene
Rapporten peker på behovet for bedre koordinering mellom skole og helsetjenester. Forskerne etterlyser også mer rettferdig fordeling av tiltak.
– Vi må sikre at alle barn med ADHD får det de har rett på – uavhengig av hvor de bor, eller hvor ressurssterke foreldre de har, sier Finnvold.
– Barn som får et spesialpedagogisk tilbud, trives bedre, men å gi dette tilbudet utenfor klassefellesskapet er ingen god ide.
Referanse
Finnvold, J.E. & Dokken, T. (2025). Utdanningsrevolusjonen, for hvem? Å vokse opp med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom i det norske utdanningssystemet. NOVA Notat 1. 25 (oda.oslomet.no)
Om studien
Forskningsarbeidet er utført av Jon Erik Finnvold og Therese Dokken ved NOVA/OsloMet. Studien er basert på svar fra 3132 foreldre til barn med ADHD.
Studien som denne artikkelen bygger på, er en del av forskningsprosjektet «Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (UPTAKE)», som undersøker hvordan familier med funksjonshemmede barn får tilgang til og bruker velferdstjenester. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. Her kan du lese mer om UPTAKE.
