Barnevernsansatte opplever et sterkt krysspress

– Det handler om press mellom system og klient, omsorg og politikk, hjelp og kontroll og lovverk, for eksempel mellom barnevernsloven og utlendingsloven, sier forsker Signe Ylvisaker. 

Hun og Marianne Rugkåsa ved OsloMet har skrevet den nye boka "Krysspress" om dilemmaene barnevernsansatte opplever i jobben sin. 

Krenkende praksis? 

Ett av eksemplene i boka viser krysspresset barnevernsansatte står i: 

"Det er fredag, og ein privatperson ringjer for å melde bekymring for ei tre månadar gammel jente. Meldaren, ei norsk kvinne, er nabo med ein afrikansk familie på tre. Meldaren har høyrt merkelege lydar frå naboleiligheta for to dager sidan, slik som messing, trommer og babyen som plutselig skreik høgt og lenge. Meldaren tykte dette var ei skremmende oppleving, og ho fryktar at barnet er vorte omskore".

Bekymringsmeldingen fører til at barnevernsarbeideren kommer på døren til den afrikanske familien med en kollega og to politimenn med seg.  

"Me forklarer på norsk kvifor me er komme heim til familien. Kollegaen min fører ordet, og eg bryt av og til inn med omformuleringar slik at mora skal forstå kva me seier. Mora seier ho forstår kva barnevernet seier, og nektar for at jenta er vorten omskoren. Me ber om å få sjå på jenta. Mora legg barnet på eit teppe og tar av bleia. Eg står bøygd over barnet og pludrar med ho, medan mora og kollegaen min ser på underlivet til jenta. Me kan ikkje se noko gale, og jenta verkar sunn og frisk".

Jenta hadde det godt

Barnevernsarbeideren og hennes kollega snakker med moren om omskjæring og moren forteller at hun både forstår det er ulovlig og selv ikke har planer om å gjennomføre noe slikt på barnet. Barnevernsarbeideren reflekterer i boka videre over hvordan besøket ble gjennomført:  

"Eg var letta over at jenta hadde det godt, men hendinga satte i gang mange tankar hjå meg. Eg tenkte på måten besøket vart gjennomført på, om alt ein barnvernskonsulent skal ha kunnskap om, og korleis ein representerer myndighetene, at mora var engsteleg, aleiene og måtte bevise at barnet ikkje var omskore, og eg undra meg over kva reaksjoner dette kom til å skape for familien og i det miljøet dei ferdast i".

– Barnevernsarbeideren opplever selv at hun opptrer krenkende, men gjør det likevel, sier Rugkåsa.  

Å likevel gjøre dette til tross for at en opplever det slik kan være veldig utmattende.  

– Man kommer langt inn i private sfærer og plutselig har man gjort noe man skulle ønske man ikke gjorde som er i strid med idealene man har. Det er svært utmattende å stå i, sier Ylvisaker.  

Man kommer langt inn i private sfærer og plutselig har man gjort noe man skulle ønske man ikke gjorde som er i strid med idealene man har. Det er svært utmattende å stå i, sier Ylvisaker. – Forsker Signe Ylvisaker
portrettfoto av Signe Ylvisaker

Om boka

Krysspress er basert på studentoppgaver fra videreutdanningen i Barnevern i et minoritetsperspektiv som Marianne Rugkåsa og Signe Ylvisaker har jobbet med siden 2008. Studentene på videreutdanningen har hatt som oppgave å reflektere over vanskelige saker fra sin yrkespraksis. Flere av disse refleksjonene er tatt med i boken.

I skvis

Krysspresset som barnevernansatte står i handler om forventningene fra ulike hold, lovverk og egne idealer som ikke alltid lar seg forene.  

– Det kan være press mellom system og klient, omsorg og politikk, hjelp og kontroll og lovverk, for eksempel mellom barnevernsloven og utlendingsloven, sier Ylvisaker.  

– I saken med mistanke om omskjæring føler barnevernsarbeideren at det hun er med på er krenkende. Hun opplever at det blir en kollisjon mellom egne og faglige verdier, lovverk og hensyn til barnet, moren og familien, sier Rugkåsa.

Forsker Marianne Rugkåsa

I media er det ofte historien til familien i barnevernssaker der de opplever seg dårlig behandla av barnevernet som kommer frem. Sjelden hører vi om de ulike hensynene som til slutt resulterer i en beslutning familiene er fornøyde med.  

– Når det kommer barnevernssaker i media må vi bli flinkere til å bruke sakene til å fortelle om barnevernet, rammebetingelsene og de kryssende forventningene som legger føringer for det sosialfaglige arbeidet, sier Rugkåsa.  

I tillegg er det svært sjeldent at saksbehandlere fritas for taushetsplikt i barnevernssakene. 

Hører sjeldent fra saksbehandlerne

Helga Johannesdottir er førstelektor ved OsloMet og har skrevet om barnevernets utfordringer i møte med media. Hun har flere svar på hvorfor vi sjeldent hører fra saksbehandlerne. 

– Mange kommuner og bydeler har bestemmelser på hvem som skal svare journalister angående barnevernssaker. Noen ganger er det rådmann. Det er utilfredsstillende for journalistene da rådmann er som regel langt unna barnevernsvirkeligheten, sier Johannesdottir. 

Journalistene kan ønske mer drama enn det saksbehandler formidler – Helga Johannesdottir

Dermed blir det ofte ikke en sak basert på uttalelsen. Når journalister får tak i saksbehandler, er det ikke alltid det kommer på trykk heller. 

– Journalistene kan ønske mer drama enn det saksbehandler formidler, sier Johannesdottir.  

Kommenterer ikke enkeltsaker

At saksbehandler kommenterer enkeltsaker, hører til sjeldenhetene.  

– Saksbehandler må alltid ha barnets beste som mål og det som formidles om barnets situasjon i dag i media kan bli en belastning for barnet i fremtiden. Derfor tror jeg saksbehandlere er forsiktige med å kommentere enkeltsaker, sier Johannesdottir. 

Johannesdottir har undervist i temaet og råder studenter til å lære av politiet.  

– De er som regel flinke å svare journalistene uten å bryte taushetsplikten. Jeg har alltid anbefalt studentene å svare på medias spørsmål og fortelle om sine metoder og fremgangsmåter, sier Johannesdottir.  

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 28.08.20
Sist oppdatert: 28.08.20
Tekst: Pål Arne Kvalnes
Foto: Foto: Sara Johannessen / Scanpix