Dette kan klubbene gjøre for å få unge til å holde på med organisert idrett lenger

Unge jenter i aksjon under en fotballkamp.

Idretten skal være for alle – men i realiteten er det ikke nødvendigvis slik. Det viser en fersk forskningsrapport fra OsloMet og Norges Idrettshøgskole. I rapporten “Idrett for alle i Oslo” har forskerne satt søkelyset på trekk ved barne- og ungdomsidrettens organisering som gjøre det vanskelig å få til idrett for alle i Oslo. 

– Vi ser en klar tendens til at organiserte idrettsaktiviteter for barn og unge blir mer krevende og alvorlig etter hvert som barna blir eldre, både i form av tid, dedikasjon, ferdigheter og kostnader, sier prosjektleder Gerd Marie Solstad.

Satsingen skyver mange fra seg

Et av problemene med dette, er at det bidrar til at mange barn og unge slutter i idretten sin. 

– Det blir mindre spillerom for dem som ikke vil satse på idrett og som først og fremst finner glede og mening i aktiviteten der og da, sier Solstad, som også er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Hun ble mest overrasket over hvor tydelig det i barnefotballens sportsplaner blir lagt opp til at barna skal vie fotballen mer tid, innsats og oppmerksomhet jo eldre de blir – og særlig i overgangen til ungdomsidretten.

Denne eskaleringsnormen, som forskerne kaller det, fører til at det for noen krever for mye tid, penger eller innsats å være med. 

– Det ligger liksom i strukturene at trenerne må dreie fokuset mot å forberede spillerne til en tøffere fotballvirkelighet i fremtiden, og at det dermed blir mindre rom for å prioritere aktiviteter med fokus på trivsel, mestring og idrettsglede «her og nå».

Hun poengterer at denne dreiningen mot høyere krav og større alvor gjør det vanskeligere for idrettslagene å tilrettelegge for trivsel for alle. 

– I stedet skyver den mange unge fra seg – enten fordi de ikke vil eller fordi de ikke har ressurser til å være med i en idrett som krever mer enn før.

Men det gjelder selvsagt ikke alle. For de mest dedikerte og ressurssterke ungdommene blir det å satse på idrett gjerne et meningsfullt og givende prosjekt. 

Disse slutter først

I rapporten ser forskerne dette i sammenheng med en annen problematisk tendens: At de sosiale forskjellene i idrettsdeltakelse øker utover ungdomsårene. 

Det er særlig jenter, og spesielt de med innvandrerbakgrunn, samt unge fra familier med lav sosioøkonomisk status, som ser ut til å falle fra når idretten stiller stadig høyere krav til trening og innsats.  

– På den måten fører eskaleringsnormen til at den organiserte idretten blir mer og mer tilpasset en selektert gruppe barn og ungdom. Mangfoldet skrumper inn, og frafallet følger sosiale skillelinjer, sier hun og viser til rapportens analyser av Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2015 til 2021.

Der kommer det frem at det er ungdommer som vokser opp i de rikeste familiene i Oslo, som deltar mest. Man ser også stor forskjell mellom de ulike bydelene, forklarer hun.

De kvantitative analysene viser videre at det store flertall av idrettsaktiv ungdom trives veldig godt – uansett alder, kjønn og sosial bakgrunn. 

– Det er også en viktig side av inkluderingen, sier forskeren.  

Grep som kan holde på ungdommen lenger

Solstad mener forskningen deres er viktig fordi den kaster nytt lys over kjente, standhaftige inkluderingsutfordringer i idretten – samtidig som den viser vei for hvordan man kan tenke nytt rundt løsninger for å holde ungdommen aktive lenger. 

– Vi setter ord på noe som kanskje ellers har lett for å tas for gitt som en naturlig og nødvendig del av barne- og ungdomsidretten. Ved å se på problemer med frafall og sosiale forskjeller i lys av eskaleringsnormen, åpner det for at man kan ta grep som motvirker tendensen til at krav og idrettsalvor øker med alder.

Hun tror at slike grep kan bidra til at flere barn og unge med ulike utgangspunkt og interesser kan delta og trives over tid.

– En styrke ved forskningen er dessuten at den peker på utfordringer som idrettslagene selv har både mandat og mulighet til å gjøre noe med. 

Forskernes oppfordring til klubbene

Solstad oppfordrer derfor idrettslagene selv til å diskutere eskaleringsnormen og organiseringen av barne- og ungdomsidretten innad i sin klubb.

Idrettslagene kan spørre seg selv:

 Hvis svaret er «ja», blir det naturlig å spørre seg:

NOVA-forskeren poengterer at dette antakelig ikke ser likt ut i alle idrettslag. Feltarbeidet Solstad og kollegaer utførte blant gutter og jenter i fotball og håndball, viste nemlig at dette varierte mellom ulike idrettsgrener, lag og grupper.

– Kanskje kan slike samtaler i klubben gjøre det lettere å se for seg en barne- og ungdomsidrett der eskalering ikke er en fremtredende norm, og diskutere hva det kan bety for inkludering av barn og unge, sier hun. 

Om prosjektet "Idrett for alle i Oslo"

Kilde

Solstad, G.M., Sandvik, M.R. & Sletten, M.A. (2022). Deltakelse, trivsel og inkludering i barne- og ungdomsidretten. Delrapport fra forskningen om Idrett for alle i Oslo. NOVA Rapport 1/22 (oda.oslomet.no)

Les også

Solstad, G.M. & Bakken, A. (2020). Evaluering av "Idrett for alle i Oslo". Kartleggingsrapport 2020. NOVA Rapport 8/20 (fagarkivet.oslomet.no)

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Håndholdt mobil viser ungdom som trener fotball gjennom mobilkamera.
Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett først

Seks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata.

To mørhårede 16-årige jenter ser sammen på mobiltelefon og smiler.
Media oppmuntrer til digital generasjonskonflikt

Media tegner et ganske skremmende bilde av barn og unges hverdagsliv på nett. Sånt kan det bli generasjonskonflikt av, mener forskere fra NOVA ved OsloMet.

Tre unge jenter som kommuniserer på smarttelefon. Rødhåret jente med gul genser i forgrunnen.
Slik har ungdomstiden endret seg på tretti år

– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker.

Tenksom ung jente med rød genser i bybildet
Oslo-ungdom ble særlig hardt rammet av pandemien

Ung i Oslo: Pandemien har vært mer krevende for unge i Oslo enn for unge i resten av landet.

Illustrasjonsbilde av unge gutter på vei ned til t-banen natterstid.
Hvorfor øker ungdomsvolden?

Lenge var ungdomsvolden på vei ned, men nå er trenden brutt. Dette vet forskerne om ungdomsvolden.

Publisert: 31.05.22
Sist oppdatert: 16.06.22
Tekst: Christine Gulbrandsen
Foto: Colourbox.com