– Media skriver veldig mye om barn og unges bruk av digitale medier, og det vi ser, er at bildet som tegnes er ganske skremmende. Men det er både overdrevent og unyansert, sier Idunn Seland, førsteamanuensis ved lærerutdanningen på OsloMet, og forsker ved NOVA.
Hun og forskerkollega Christer Hyggen undersøkte nylig et stort utvalg norske avisartikler fra 2010 til 2020 om unges digitale hverdag.
De sammenlignet så inntrykket fra disse med tall fra Ungdata, der ungdom mellom 13 og 19 år i samme periode svarte på spørsmål om deres opplevelse av skole, fritid og familieliv – inkludert nettbruk og sosiale medier.
I en fersk fagartikkel publisert i boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States, skriver de to forskerne at deres analyser viser at media tegner et svært ensidig bilde av temaet.
– Sammenligningen har gitt oss et annet innblikk i hvordan hverdagslivet arter seg for landets tenåringer – og virkelighetsbildet vi får gjennom media er ikke nødvendigvis usant, men det er ubalansert.
– Det totale omfanget av avisartikler og sammenstillingen av digitale medier og farer som truer barn og ungdom, er slående, summerer hun.
Det totale omfanget av avisartikler om digitale medier og farer som truer barn og ungdom, er slående.– Idunn Seland
Overveldende dekning med problematisk fokus
Det første de fant ut av i arbeidet sitt, var at det har blitt skrevet et overveldende antall avisartikler om barn og unges digitale medievaner. Det andre de så, var at flertallet av disse handlet om fæle eller problematiske ting som kan skje med barn og ungdom når de er på nett.
– Det kunne være alt fra det å bli kontaktet av ukjente som ikke vil den unge noe godt til artikler om nettmobbing, nakenbilde-spredning på nett eller fysiske og psykiske helseskader etter overdreven nettbruk, sier Seland.
Hun har mange eksempler å vise til, blant annet en nyhetsartikkel fra Rjukan Arbeiderblad fra oktober 2013. I denne advares leserne mot seksuell trakassering av barn på app-en Ask.fm. Et annet eksempel er en overskrift fra avisen Raumnes fra september i fjor, der det står at tusener av barn og unge mobbes hver eneste dag via mobiltelefon eller internett.
– Da vi så på Ungdata-tallene, oppdaget vi at det slettes ikke er så mange som svarer at de har opplevd digital mobbing som man skulle tro basert på det inntrykket man får fra avisartiklene.
– I perioden vi observerer har barn og unges skjermtid økt betraktelig og skjermaktiviteten er gradvis endret fra TV-titting til mobilbruk, nettbrett, online-spill og sosiale medier. Samtidig er andelen unge som opplever mobbing digitalt relativt konstant, sier hun.
Forskeren understreker samtidig at det ikke betyr at digital mobbing ikke er et problem. For dem som blir mobbet, kan det være kjempevanskelig.
– Men det betyr altså at de aller fleste barn og unge som ferdes på nett, ikke mobber hverandre og at økt bruk av sosiale medier ikke nødvendigvis betyr økt mobbing, sier hun.
Barn og unges skjermtid har økt markant, men samtidig er andelen unge som opplever digital mobbing, relativt konstant.– Idunn Seland
Ønskede nakenbilder
En annen ting de bet seg merke i da de sammenlignet avisdekningen med Ungdata-svar, var at slettes ikke alle tenåringene synes det var ubehagelig eller uønsket å sende eller motta nakenbilder – eller andre former for seksuelt ladet innhold i personlig kommunikasjon med andre.
– Tvert imot, sier hun og poengterer at det for noen kan se ut til at det å sende og motta slike meldinger er en del av en flørt og det å nærme seg noen man er interessert.
– Så selv om nakenbilder på avveie representerer noe som er helt uønsket og veldig problematisk, kan vi faktisk forstå denne typen bilder sendt mellom jevnaldrende og med samtykke mellom partene, som noe som kan være ønsket og som oppleves som spennende eller fint.
Ikke alle tenåringer synes det var ubehagelig å sende eller motta nakenbilder.– Idunn Seland
Moralsk panikk
Etter å ha gått gjennom alle avisoppslagene, var inntrykket til Seland og Hyggen at det dreide seg om så mange med en så ensidig omtale, at de valgte å sammenligne det med «moralsk panikk».
Det er et uttrykk som man de siste 50 årene har brukt i forskningslitteraturen for å beskrive det fremmede og truende ved ungdomskulturer. Slik var det for eksempel med rock'n'roll på 1950-tallet eller med unge menn som lot håret vokse ned over ørene, på 60-tallet, og hippiene på 70-tallet, forklarer hun.
– At dette ble beskrevet som trusler mot ro og orden i samfunnet, er noe vi kan smile av i dag.
Litt mer alvorlig ble det på 70- og 80-tallet, da narkotikaproblemet og ungdomskriminaliteten var økende.
– Men også denne tematikken ble beskrevet på lignende måte av media. Fokuset var ensidig og skremmende, litt sånn som barn og unges bruk av digitale medier er blitt fremstilt de siste ti årene.
Føyer seg inn i et langt narrativ
Samtidig er det langt fra noe nytt fenomen at mediene dekker unges mediebruk med undertoner av moralsk panikk. Seland forteller at dette er noe som er blitt gjort nesten like lenge som man har skrevet om trusler ved ungdomskulturer.
– Lesing av tegneserier ble for eksempel ansett som skadelig i 50-årene, det samme gjorde TV-titting da TVen kom på 60-tallet, sier hun.
På 80-tallet kom videospillene, og representerte skadelig vold. PC med nettilgang ble utbredt i private hjem etter årtusenskiftet, og har særlig vært forbundet med tilgang til porno.
– Slik sett føyer barn og unges bruk av digitale medier i tiden etter at smarttelefon og nettbrett ble vanlig, seg inn i en lang historie om hvordan medier fremstiller virkeligheten.
Referanse
Seland, I. & Hyggen, C. (2021). The digital generation. Representations of a generational digital divide. I Falch-Eriksen, A., Takle, M. & Slagsvold, B. (red.): Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States. Routledge (taylorfrancis.com)
NOVA 25 år!
Boka Generational Tensions and Solidarity Within Advances Welfare States er gitt ut i forbindelse med NOVAs 25-årsjubileum og er åpent tilgjengelig.
