Familievernet – et lavterskeltilbud med høyt potensial

Illustrasjonsfoto: Et par i samtale med terapeut

– Som lavterskeltilbud har Familievernet et stort forebyggende potensial som tidlig kan gripe tak i familierelaterte utfordringer før de utvikler seg til større problemer. Våre intervjuer med brukere av tjenesten synes å underbygge et slik potensiale, forteller Monika Marie Bergflødt. 

Hun har sammen med forskerkollegene Dagmara Bossy og Tonje Gundersen skrevet rapporten: Møter med familievernet. Brukernes erfaringer og opplevelser av familieverntjenesten (oda.oslomet.no).

 Slik beskriver et par sin opplevelse av møtet med Familievernet i rapporten:

«… det har vært et sted med stor takhøyde, og der det på en måte ikke er noe fasitsvar eller rett og galt […] det er rom for alt av følelser og tanker. Man føler seg ikke dømt, man får hjelp til å finne ut av de svarene som man kanskje sitter med selv […] Familievernet har vært en stor kontrast for oss i forhold til det somatiske, offentlige helsevesenet». (Par)

– Formålet med dette arbeidet er å bidra til utviklingen av kunnskapsgrunnlaget på feltet, ved å ta for oss brukererfaringer i saker som omhandler vold og i saker med involvering av barn og unge, sier Dagmara Bossy. 

Rapporten er en del av et større forskningsprogram om familieverntjenesten ved NOVA.

Familieverntjenesten har de siste årene vært inne i en fase med styrking og utbygging av tjenesten, der vold i nære relasjoner og samtaler med barn har blitt sentrale satsingsområder.

Samtidig foreligger det lite forskning om familieverntjenesten generelt, og svært få norske studier som tar utgangspunkt i brukerperspektivet. 

Om Familievernet

Familievernet er en gratis nasjonal tjeneste for personer som ønsker hjelp med vansker i sin parrelasjon eller familie. Målet er å forebygge og avhjelpe relasjonelle vansker i familien, og å styrke gode familierelasjoner og bidra til bedre oppvekstsvilkår for barn og unge (NOU 2019: 20).

Familievernet består i dag av 42 familievernkontor spredt over hele landet, og tjenesten er representert i alle fylker. Medregnet utekontor og underavdelinger er familievernet lokalisert på 90 ulike steder.

Familievernet er et offentlig tilbud i regi av Barne-, ungdoms-og familieetaten (bufdir.no)

De fleste er fornøyde

– De aller fleste av våre informanter forteller at de er svært fornøyde med familieverntjenesten, noe mange knytter an til opplevelser av å bli møtt «der man er», forteller Bergflødt. 

« … jeg hadde trodd at det kom til å være litt mer sånn der, hva skal jeg si, partisk mot meg. Men det viste seg at det faktisk var veldig rimelig mennesker som skjønte logikk». (Mannlig informant)

Mange «gjengangere»

– Mange av brukerne vi har snakket med, har vært i kontakt med familievernet i flere omganger, noen med flere års mellomrom. Med bakgrunn i ulike opplevelser ulike steder i tid virker det som om det er en endring i hvordan brukere opplever å bli møtt i saker med vold og i saker der barn og unge er involvert, fortsetter Bossy.

Økt oppmerksomhet på vold i nære relasjoner

– I tråd med utbyggingen og styrkingen av familieverntjenesten, kan det se ut til at det har blitt mer vanlig å tematisere og jobbe med vold i nære relasjoner.

– Flere av våre informanter har erfaring med et langt forløp i familievernet, og vi finner at de med mer nylige erfaringer opplever at volden raskere tematiseres. Samtidig er det slik at det også i dag er ulike erfaringer med hvordan og i hvilken grad terapeuter klarer å fange opp og tematisere vold, understreker Bossy.

Økt satsing på barn og unge som brukergruppe

Ifølge forskerne har den økte satsingen på barn og unge som brukergruppe også bidratt til forventninger om at familievernet møter og hører barn.

Det har blitt mer vanlig å invitere barn og unge direkte på familievernkontoret, noe de fleste foreldrene de snakket med, stilte seg positive til. En av foreldrene forklarte det slik:

«På familievernkontoret har vi vært i to omganger. Vi er der nå, også var vi der også for noen år siden […] Jeg tror faktisk ikke at sønnen vår var med i det hele tatt. Det var bare meg og min eksmann som var der. I ettertid så burde han jo ha vært det

[…] Jeg tenker det alltid er fint når barna blir hørt, og at det er noen som i utgangspunktet er mer nøytrale som kommer inn og gir dem støtte. Og hjelper oss voksne med å se deres perspektiv da. Videreformidler det […] Hadde vi gjort det annerledes for noen år siden, så kunne vi kanskje ha spart barna våre for litt kjedelige og vonde ting». (Kvinnelig informant)

Involverer flere i familien

– Et kjennetegn ved fremgangsmåten familievernet bruker, er at de ofte inkluderer flere familiemedlemmer  i terapitimen. Vi har flere eksempler på at brukere av tjenesten opplever en slik tilnærming som hensiktsmessig, forteller Bossy.

Samtidig er det noen brukere som kan ha behov for individuelle samtaler på familievernkontoret. Disse samtalene synes å være særlig viktig i forbindelse med saker som omfatter vold og overgrep.

« … hun jeg møtte da som hadde den første samtalen med meg, hun fanget opp at det lå ting bak, og det er jeg så glad for. Fordi jeg pakket nok inn veldig hvordan ting var, mens hun klarte å stille de riktige spørsmålene og få meg til å føle meg trygg og få meg til å se alvoret i det.

Så jeg gikk til samtale med henne jevnlig i tiden fremover, og da åpnet jeg meg mer og mer og mer. Og da sa hun det til slutt […] hvis jeg ikke gjør noe med den situasjonen som er her så kan det faktisk være at jeg også, at det er omsorgssvikt fra min side også […] Og det var det som skulle til». (Kvinnelig informant)

– Det kan ta tid å avdekke vold i en parrelasjon. Det å snakke om vold må ofte modnes i både voldsutsattes og voldsutøveres personlige forståelse, sier Bossy.

– En styrking av voldsarbeidet underbygger derfor behovet for familievernet som en lavterskeltjeneste, og at terapeutene får muligheten til å jobbe med parene over tid.

« … og det er klart, at i en sånn startfase som jeg var i da – så var det veldig viktig å få tømt ut eder og galle rett og slett. For så å etter hvert begynne å jobbe mer konstruktivt med hva man skal snu ... « (Kvinnelig informant)

Ivaretagelse av relasjoner

– Brukere som er foreldre, er opptatt av at deres barns mulige sårbarhet i en foreldrekonflikt kan ivaretas i individuelle samtaler mellom terapeut og barn, forteller Bergflødt.

– Våre funn viser at individuelle samtaler på familievernkontoret ikke trenger å gå på bekostning av en fremgangsmåte der problemer forstås i lys av hvordan de preger forskjellige medlemmer i en familie eller et nettverk, som nettopp kjennetegner familievernets tradisjonelle måte å jobbe med relasjoner.

Må gjøres bedre kjent

Forskerne finner at terapeutene på familievernkontoret er godt rustet for å gi både individuell støtte og støtte til familien som helhet. Men dette forutsetter at befolkningen kjenner til de tilbudene som eksisterer.

Informantene etterlyser en større synliggjøring av familievernet som en lavterskeltjeneste for familieterapi og ikke bare en «skilsmissetjeneste». Det var også få som hadde kjennskap til hvilke tilbud familieverntjenesten kan gi til barn og unge. 

Veien videre

I en videre satsing på familieverntjenestens arbeid med vold og barn og unge er det viktig å ta hensyn til forholdet mellom krav til tjenesten og de ressursene tjenesten har tilgjengelig for å imøtekomme slike krav.

Et overordnet spørsmål som reises i studien, er om endrede krav til kompetanseheving, mer avdekking av vold og opptelling av saker hvor barn og unge deltar, vil gå på bekostning av familievernet som et frivillig lavterskeltilbud, eller endre tjenestens systemiske tilnærming i møte med sine brukere.

Om prosjektet og rapporten

Arbeidet med rapporten er gjennomført i rammen av et større forskningsprogram på NOVA, OsloMet om familievernet som et likeverdig tjenestetilbud. Forskningen er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

I rapporten er det gjennomført 40 kvalitative intervjuer med 12 menn og 29 kvinner (41 brukere til sammen) som har vært i kontakt med familieverntjenesten.

NOVA-forsker Tonje Gundersen har ledet prosjektet.

Referanse

Bergflødt, M.M., Bossy, D. & Gundersen, T. (2022). Møter med familievernet. Brukernes erfaringer og opplevelser av familieverntjenesten. NOVA Rapport 7. 22 (oda.oslomet.no)

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Mann sitter ute på benk med ryggen til og ser utover landskap.
Depresjon: – En fjerdedel av oss vil bli rammet i løpet av livet

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Hvilke tegn bør vi se etter og når er det på tide å oppsøke hjelp?

Bilde av lege som viser noe på en skjerm i samtale med pasient. Pasienten har ryggen til, vi ser høyre del av ansiktet, og vi ser baksiden av skjermen.
Kunstig intelligens kan gi oss riktig diagnose. Men vi vet for lite om hvordan den gjør det.

Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss.

Tankefull ung mann.
Voksne med ADHD sliter oftere med angst og depresjon enn andre

Det kan være flere grunner til det, kommer det frem i fersk forskning fra OsloMet.

Et illustrasjonsbilde av en kvinne som holder et glass med vann og en pille i hånda.
Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykisk

Ungdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie.

Publisert: 05.01.23
Sist oppdatert: 13.01.23
Tekst: Halvard Dyb
Foto: NTB / Pontus Lundahl / TT