– Mange tror at fleksibel arbeidstid og hjemmekontor er svaret på hvordan vi kan redusere stress og konflikter mellom jobb og privatliv. Vår forskning viser at fleksibilitet også kan slå tilbake, sier Robert Buch.
Han er professor i organisasjonspsykologi ved OsloMet, og han er en av forskerne bak en studie om fleksibel arbeidstid.
Studien har han gjort sammen med forskere ved Handelshøyskolen BI (se faktaboks).
De har undersøkt om psykologisk jobbkontroll, altså opplevelsen av å kunne styre når, hvor og hvordan man jobber, under visse forhold øker konfliktene mellom jobb og familie.
Det hjelper ikke å gi folk kontroll over egen arbeidstid, hvis det samtidig forventes at de alltid er tilgjengelige.– Robert Buch
Uklare grenser gir stress
I studien har over 4500 ansatte i norsk finanssektor deltatt.
– Funnene i studien tyder på at fleksibilitet uten grenser kan forsterke problemet. Derfor er spørsmålet ikke bare om ansatte har kontroll, men hvordan lederne og kulturen rundt dem påvirker bruken av den, sier Buch.
– Det er viktig å understreke at vi ikke argumenterer for å fjerne fleksibilitet eller hjemmekontor. Forskningen viser at fleksibilitet i utgangspunktet er en ressurs. Utfordringen oppstår når fleksibiliteten blir grenseløs og de ansatte føler at de alltid må være på.
Kontrollen kan bli en felle
Høy jobbkontroll betyr at den ansatte har frihet til å styre egen arbeidstid og til å prioritere egne oppgaver. I tillegg har den ansatte frihet til å bestemme hvordan man kan utføre oppgavene.
En ansatt med høy jobbkontroll kan for eksempel velge å jobbe hjemme tirsdag og planlegge arbeidsdagen selv, uten å måtte få godkjenning av lederen sin.
Men denne kontrollen kan også bli en felle dersom grensene viskes ut og arbeidet flyter over i fritiden.
I arbeidsmiljøer der arbeid utenfor vanlig arbeidstid blir normalisert, fører høy jobbkontroll ofte til såkalt tilleggsarbeid. Med det mener vi ubetalt arbeid utenom vanlig arbeidstid. Gjerne på mobil eller pc hjemme.
Dette gir mer stress i privatlivet, som igjen fører til at ansatte må ta igjen familierelaterte oppgaver i arbeidstiden.
Sjefen må gå foran som et godt eksempel
– Med andre ord blir fleksibilitet en belastning snarere enn en ressurs når grensene mellom jobb og fritid viskes ut, sier Buch.
– Det hjelper ikke å gi folk kontroll over egen arbeidstid, hvis det samtidig forventes at de alltid er tilgjengelige.
Han råder ledere til å innføre tydelige retningslinjer for hva som er etter arbeidstid, og unngå at ansatte føler seg forpliktet til å svare på e-post etter dette.
– Hvis sjefen sender e-post i titiden på kvelden, gir det et kraftig signal, uansett hvor mye fleksibilitet den ansatte har på papiret.
Lag regler for deg selv
Medarbeidere bør selv lage personlige rutiner som skiller jobb og fritid.
– Unngå å alltid være på. Dessuten er det lurt å snakke med lederen om hva som fungerer og hva som ikke er bra, avslutter Buch.
Om studien
- I studien har forskerne undersøkt om psykologisk jobbkontroll, altså opplevelsen av å kunne styre når, hvor og hvordan man jobber, under visse forhold øker konfliktene mellom jobb og familie.
- Over 4500 ansatte i norsk finanssektor har deltatt.
- Studien har professor Robert Buch ved OsloMet gjort sammen med førsteamanuensis Dominique Kost, førsteamanuensis Karoline M. Kopperud, professor Bård Kuvaas og professor Ulf Henning Olsson ved Handelshøyskolen BI.
Referanse
Kost, D., Kopperud, K., Buch, R., Kuvaas, B., & Olsson, U. H. (2023): The competing influence of psychological job control on family‐to‐work conflict. Journal of Occupational and Organizational Psychology.
