Flyktningers kompetanse er underutnyttet

En sykepleier forbereder en sprøyte, i bakgrunnen ligger en pasient som snakker med en lege.

For å fremme integrering av flyktninger i det norske samfunnet er det viktig å tilrettelegge for at de kommer raskt i arbeid. Det gjøres blant annet ved at flyktninger bosettes i kommuner der det er behov for deres arbeidskompetanse. Manglende oversikt over kommunenes arbeidsmarked skaper utfordringer for Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi), viser ny forskning.

– Mottakssystemet har bedre oversikt over flyktningenes yrkeskompetanse enn over de lokale behovene for ulike typer kompetanse i kommunene. IMDi trenger bedre oversikt over kommunenes behov for å kunne gjøre en god match. Dette kan være krevende fordi arbeidsmarkedene er i stadig endring, sier NOVA-forsker Marie Louise Seeberg.

Seeberg er prosjektleder for en ny studie fra OsloMet som har sett på samarbeidet mellom IMDi og Utlendingsdirektoratet (UDI) om treffsikker bosetting av flyktninger. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA og By- og regionsforskningsinstituttet NIBR

Bør samarbeide med NAV

Om studien

Studien «Strategisk mottaksplassering og treffsikker bosetting: tidlige grep for integrering av flyktninger i kommunene» er ledet av Marie Louise Seeberg, og gjennomført av forskerne Berit Aasen, Justyna Bell, Christer Hyggen og Ida Tolgensbakk fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA og By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), og ser blant annet på samarbeidet med UDI (Utlendingsdirektoratet) i bosettingen av flyktninger. I studien har forskerne gjennomgått eksisterende forskningslitteratur og gjennomført en spørreundersøkelse og intervju med sentrale aktører.

– Målet for studien var å undersøke hvordan man tidlig i prosessen med mottaksplassering og bosetting av flyktninger kan bidra til best mulig integrering. Da er det viktig å legge til rette for at flyktninger kan delta i arbeidsmarkedet eller gjennomføre en utdannelse i kommunen de flytter til, sier Seeberg.

Det er flere hensyn som skal tas samtidig: bosettingen skal helst både gå raskt, bidra til høyere sysselsetting blant nyankomne flyktninger, unngå segregering og fremme integrering. For å få tilgang til bedre oversikt over lokale arbeidsmarkeder anbefaler forskerne at IMDi samarbeider tettere med NAV

– God integrering betyr blant annet at folk kommer seg i jobb og kan forsørge seg selv. Hvis en flyktning for eksempel har kompetanse som snekker, vil det være en fordel om hun bosettes i en kommune som har behov for snekkere, forklarer Seeberg. 

God integrering betyr blant annet at folk kommer seg i jobb og kan forsørge seg selv – Marie Louise Seeberg

Varierende arbeidskompetanse

Forskerne poengterer at å bruke flyktningers kompetanse er viktig for både samfunnet og den enkelte, men at deres kompetanse ofte er underutnyttet. Ifølge Seeberg kan flyktningenes kompetanse deles i tre kategorier ut fra behovet i det norske arbeidsmarkedet. 

– Den første kategorien er flyktninger som ansees som veldig kompetente og som har en utdannelse og arbeidserfaring som det er stort behov for, for eksempel innen helse eller IT. I den motsatte enden av skalaen er flyktninger med ekstremt lite formelle kvalifikasjoner, de mangler ofte skolegang og har kanskje arbeidserfaring fra et yrke som ikke finnes i Norge. Den tredje kategorien favner flest, og er mennesker som har en del generell kompetanse og som sannsynligvis kan få arbeid i mange kommuner, sier Seeberg.

Ifølge Seeberg kan det ta flere år uavhengig av hvor de bosettes før flyktninger med lav formell arbeidskompetanse får seg en jobb. For dem vil integreringen gjerne bli bedre om de bosettes i en kommune med et godt opplæringstilbud som er tilpasset deres behov.

Kan ikke bestemme egen hjemkommune

Treffsikker bosetting er viktig for samfunnet fordi det krever store økonomiske ressurser av samfunnet om flyktninger ikke blir selvforsørgende eller integrert i sitt lokalmiljø.

For familier blir utfordringen mer sammensatt. Seeberg forteller at det i mange tilfeller kan være utfordrende å finne en kommune der både mor og far kan få jobb eller et tilpasset opplæringstilbud, og der også eventuelle barn får dekket sine behov. Særlig gjelder det dersom det er spesielle behov for helsehjelp eller annen oppfølging. Det kan også skape krevende situasjoner for flyktningfamiliene fordi de ikke har rett til å bestemme hvor de skal bo så lenge de mottar statlig hjelp

– Jeg tror at en mer treffsikker bosetting kan bidra til høyere trivsel blant flyktningene, men jeg tror også at perspektivet blir for smalt om IMDi kun fokuserer på kompetanse og arbeidsmarked i bosettingsarbeidet. Menneskers liv har mange dimensjoner, og flere faktorer vil spille inn for flyktningenes trivsel, tilpasning og integrering på sikt, sier Seeberg. 

Prioriterer rask bosetting

– Et viktig mål for integreringen er også at flyktninger skal kunne delta i demokratiske prosesser. Hvis plasseringsprosessen blir for tidkrevende tar det lang tid før flyktningene kan handle som selvstendige individer og opplever den friheten de har søkt. Da risikerer man også at de får liten tillit til forvaltningen og politiske prosesser. Lange, usikre venteperioder kan dessuten slite på menneskers fysiske og psykiske helse. I dette perspektivet kan man si at rask bosetting er vel så viktig som treffsikker bosetting, sier Seeberg. 

Ifølge forskerne er det viktig at kartlegging av flyktningenes kompetanse og identifisering av rett asylmottak og bosettingskommune gjennomføres tidlig. Når flyktningene blir boende i samme område over tid ved at de bosettes i en kommune nær asylmottaket de kommer fra, kan det bidra til bedre kontinuitet i språkopplæring, kvalifisering og arbeidstrening, og til at de kan inkluderes som en del av lokalsamfunnet. Dermed kan det også bli enklere for dem å finne jobb.

– IMDi tar et viktig valg for flyktningene når de bestemmer bosettingskommune, og dette vedtaket kan utgjøre en stor inngripen i folks liv. Asylsøkere og flyktninger har lite valgfrihet, og det er en pris de må betale for hjelpen, støtten og tryggheten de får i det norske systemet, sier Seeberg. 

Menneskers liv har mange dimensjoner, og flere faktorer vil spille inn for flyktningenes trivsel, tilpasning og integrering på sikt – Marie Louise Seeberg

Bør fortsette med integreringsmottak

I 2016 ble det opprettet fem integreringsmottak for flyktninger som har fått oppholdstillatelse eller asylsøkere som har stor sannsynlighet for å få det. I disse mottakene får beboerne opplæring mens de venter på bosetting. I år avsluttes forsøket med integreringsmottak, og forskerne mener at det er viktig å systematisere erfaringene fra disse mottakene

Forskningsrapporten viser at integreringsmottak har flere fordeler, blant annet blir flyktningene oftere bosatt i nærområdet når de har fått innvilget asyl sammenlignet med flyktninger fra andre mottak. Dermed blir det lettere for flyktningene å bygge sosiale nettverk og de får et mer sammenhengende løp i Norge.

– Integreringsmottak er en modell som vi anbefaler at IMDi fortsetter med. Vi ser at samarbeidet rundt den enkelte flyktning for å bidra til rask integrering fungerer godt og at de legger stor vekt på å kartlegge og utvikle flyktningenes kompetanse, i motsetning til ordinære asylmottak som dessverre ligner mer på ren oppbevaring, sier Seeberg. 

Referanse 

Seeberg, M. L., Aasen, B., Bell, J., Hyggen, C. & Tolgensbakk, I. (2020). Strategisk mottaksplassering og treffsikker bosetting: Tidlige grep for integrering av flyktninger i kommunene. NOVA Rapport 2/20

Kontakt

    Laster inn ...

    Relatert forskning

    Nygift ektepar omfavner hverandre. Ser ryggen på brudgommen i mørk dress og hendene til bruden som holder en brudebukett.

    Stadig færre ekteskap inngås mellom søskenbarn

    NOVA-forsker Monica Five Aarset ser en tydelig nedgang i ekteskap i nær slekt i Norge. Hun har gjennomgått forskning fra hele Europa.

    Mann foran NAV-kontor

    Tøft arbeidsliv for de unge etter koronakrisen

    Koronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen.

    Fornøyd kvinne på arbeidsplass i samtale to kolleger.

    Stadig flere nordmenn har trygg og stabil inntekt

    Ny studie fra OsloMet viser at arbeidsmarkedet kanskje ikke er så brutalt likevel.

    Publisert: 08.06.20
    Sist oppdatert: 09.06.20
    Tekst: Helene Wille Lund
    Foto: Colourbox.com