Linn, en middelklassekvinne fra den hvite majoriteten, beskriver sin opplevelse av å flytte fra det etnisk og sosialt mangfoldige Grønland til en mer homogen forstad (sitat forkortet):
– Det er bare en følelse du får hvis du passer inn et sted. Søsteren min begynner å bli lei av alle luktene og støyen på Grønland [Oslo indre øst]. Du vet, lukten av eksotiske krydder. Men her [i forstaden] lukter du ingenting. Vel, når du går inn i skogen, lukter du bladene. (Intervju med Linn, middelklassekvinne fra den hvite majoriteten, 2013).
Med kulturell sikkerhet menes følelsen av trygghet og komfort når du bor i et miljø hvor de fleste naboene deler dine verdier og tradisjoner.
– Kulturell sikkerhet handler om å føle seg hjemme og trygg i sitt eget nabolag. Når folk opplever kulturell usikkerhet, kan det føre til at de flytter til områder hvor de føler seg mer komfortable, sier Bengt Andresen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet.
Hvis politikere ikke tar hensyn til dette i byplanlegging, kan det føre til forakt mot politikere, byplanleggere og andre byskapere, mener Bengt Andersen og Joar Skrede, forsker ved NIKU.
De har sammen med den amerikanske forskeren Ted Grevstad-Nordbrock publisert artikkelen “The significance of culture for social sustainability – a discussion of cultural security and insecurity in neighbourhoods” (tandfonline.com).
Stillhet og likhet
Tradisjonelt har forskere i hovedsak sett på økonomiske og sosiale faktorer når de vil forklare flytteprosesser, men kulturelle faktorer spiller også en viktig rolle når det gjelder trivsel og boligpreferanser, forklarer forskerne.
Linn og hennes familie flyttet til forstaden for å gi barna en trygg og rolig oppvekst, langt fra det hektiske livet i det mangfoldige Grønland. For henne var stillhet og likhet viktig.
Hun sammenlignet stillheten og fraværet av lukter, samt "hvitheten" av stedet, med det travle livet i indre øst, hvor nabolaget deres var veldig "multikulturelt og fargerikt".
Mangfold i mange former ble ikke assosiert med stillhet, sikkerhet og alle de andre tingene Linn trengte for å skape et komfortabelt sted for familien sin.
Vil bo der ingen ser rart på dem
Habib, en norsk-pakistansk mann i 30-årene, forklarer hvorfor han derimot foretrekker å bo i et multikulturelt nabolag:
– Vi kan kle oss i tradisjonelle [pakistanske] klær uten at noen ser rart på oss. Det er den ekte østkanten.
Habib og hans familie har valgt å bo i et område hvor de kan opprettholde sine kulturelle tradisjoner, og samtidig ha norske naboer.
Foretrekker mangfoldige samfunn
Mariam, en enslig middelklassekvinne i 30-årene med foreldre fra Pakistan, foretrakk også mangfoldige samfunn.
Hun verdsatte spesielt de omkringliggende grønne områdene, og en innvandrerkultur med uformell sosial omgang. Og hun mente at det var veldig uheldig at Oslo er delt:
– fordi vi da har områder [i øst] hvor flertallet er innvandrere og som vil være underernært på norsk kultur. Mens den andre siden [vest] er [dominert av] norsk kultur, og de vil være underernært på [Mariam nøler], de får ikke innvandringen. Så jeg synes det er fint med en blanding. Jeg vil bo i et område som er blandet' (intervju, november 2013).
Kulturell sikkerhet handler om å føle seg hjemme og trygg i sitt eget nabolag. Når folk opplever kulturell usikkerhet, kan det føre til at de flytter til områder hvor de føler seg mer komfortable.– Bengt Andresen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet.
Barnas oppvekst
Når Mariam snakket om et framtidig familieliv, beklaget hun det faktum at mange norske foreldre hadde valgt å ikke melde barna sine inn på en av nabolagets skoler. Hun ønsker at hennes fremtidige barn skal vokse opp i et miljø som inkluderer både norske og innvandrerbarn.
I en undersøkelse distribuert til beboere i et nabolag i ytre øst, sa noen etnisk norske personer at de flyttet ut av området av bekymring for sine barn.
Man vil bare henge med folk som deler humor, preferanser eller verdier som en selv.– Bengt Andersen
Laura, en mor i 30-årene, beskriver sin erfaring med å bo i et blandet nabolag:
– Jeg identifiserer meg med dette stedet. Men etter hvert som flere og flere med etnisk minoritetsbakgrunn viste tegn til uro, begynte sønnen min å føle seg mer og mer utenfor i klasserommet.
Laura og hennes familie flyttet til et mer homogent nabolag for å gi sønnen en tryggere skolehverdag.
Vi tenker mer på oss selv enn på de andre
Forsker Bengt Andersen har utført en rekke nabolagsstudier, både på øst- og på vestkanten i Oslo. Ofte skriver samfunnsforskere om «ekskludering» og «segregasjon» – det at grenser skapes eller trekkes, forklarer han.
Likevel er det slik at mange søker sammen basert på felles interesser eller verdier uten å tenke på «de andre», forklarer han. Slik oppstår grupper uten tanke på å avgrense seg fra naboer som oppleves annerledes.
– Man vil bare henge med folk som deler humor, preferanser eller verdier som en selv, sier Andersen.
I kulturelt sett sammensatte byområder, blir folk allikevel mer bevisst på at «de andre» deler byrom med dem.
Mistet tilknytning
Noen forklarte eksplisitt at "jeg ønsket å bo et sted med en kultur jeg identifiserer meg med. Jeg ønsket å oppdra barna mine på et sted hvor flertallet vil oppdra sine barn på samme måte som meg".
Noen følte også at de hadde mistet en følelse av tilknytning til stedet på grunn av det de forklarte var en endring i nabolagets sosiale og kulturelle vaner, knyttet til endringer i sammensetningen av beboere.
Ifølge offisiell statistikk utgjorde majoritetsbefolkningen omtrent 80 prosent av den totale befolkningen i dette området i 1998, men i 2021 hadde andelen sunket til omtrent 30 prosent.
– For å skape sosialt bærekraftige nabolag burde nok politikerne ta hensyn til de kulturelle faktorene som påvirker innbyggernes sosiale liv. Dette kan tenkes å bidra til å redusere misnøye og øke engasjementet blant innbyggerne, avslutter Bengt Andersen.
