Fotball for alle – eller mest for gutter?

Mørkhåret jente med turkis overdel trikser med fotball på gresslette

Idretten skal være for alle – men det er ikke nødvendigvis slik i praksis, viser en fersk doktorgradsavhandling fra OsloMet.

– Mulighetene i fotballen, for eksempel, er ikke lik for jenter og gutter. Det er tydelig at det skjer forskjellsbehandling her, sier Marlene Persson, som nylig disputerte med doktorgradsavhandlingen "Stang ut! Jenters idrettsdeltagelse i tenårene" (oslomet.no).

Gjelder ikke bare elitespillere

NRK viste nylig i sin undersøkende artikkel (nrk.no) at norske toppklubber i fotball bruker nesten tre ganger så mye på å utvikle guttespillere som jentespillere

Perssons forskning finner den samme skjevfordelingen mellom jenter og gutter i sin avhandling, men hun viser i tillegg at forskjellsbehandlingen ikke bare gjelder for ungdom som satser.

Også jenter i breddeidretten gis begrensede ressurser. Det betyr at det er kjønnsforskjeller i ungdoms tilgang til det som i stor grad er et offentlig finansiert gode. Med andre ord har funnene konsekvenser langt utover toppidretten.

Dermed dreier dette seg også om idrettens posisjon og legitimitet i velferdspolitikken.

– Eksemplene på forskjellsbehandling er mange. De signaliserer til jentene at de ikke er så viktige i klubben, og at idretten er mest for guttene, forteller Persson.

Eksemplene på forskjellsbehandling er mange. De signaliserer til jentene at de ikke er så viktige i klubben, og at idretten er mest for guttene. – Marlene Persson

Guttene fikk bedre treningsforhold

I feltarbeidet, der forskeren blant annet intervjuet tenåringsspillere fra to ulike fotballklubber, fant hun utallige eksempler på skjevfordeling og forskjellsbehandling. Der kom det blant annet frem at guttelagene fikk betalte trenere tidligere enn jentelagene, og at jentene ofte fikk mindre gunstige treningstider enn guttene. 

Jentene hun intervjuet, fortalte også at de opplevde å bli jagd av banen av yngre guttelag som hadde såkalt «prioritet», eller at andre trenere tok fotballmålet jentene trente på, slik at de måtte spille uten mål.

– Det ble også gitt eksempler på at guttene i den ene klubben fikk gratis cupdeltagelse og treningstøy, mens jentene hadde betalt for det.

Overrasket over forskjellsbehandlingen

Videre kom det frem at det i den ene klubben var slik at guttene fikk mer treningstid innendørs om vinteren, mens jentene i større grad måtte trene ute. Noen av fotballjentene fortalte også at de spilte på islagte, farlige baner, mens guttene fikk spille på det oppvarmede kunstgresset ved siden av. 

– For jentene betød denne typen forskjellsbehandling både at mange av dem slet med å motivere seg til å dra på trening om vinteren, og at vinterværet førte til at de oftere fikk avlyste treninger enn guttene, sier hun.

Persson innrømmer at hun ble overrasket over forskjellsbehandlingen som åpenbarte seg i forskningsarbeidet – i og med at vi lever i et land der likestilling er et høyt verdsatt ideal. Hun forventet at hun skulle finne tilsvarende i idretten, forteller hun. 

– Jeg var kanskje litt naiv da jeg startet prosjektet, men jeg trodde ærlig talt ikke at den type forskjellsbehandling som jeg etter hvert fikk se og høre eksempler på, var utbredt lenger, sier hun.

Marlene Persson, forsker ved NOVA, OsloMet

Om undersøkelsen

Doktorgradavhandlingen "Stang ut! Jenters idrettsdeltagelse i tenårene” er basert på spørreundersøkelsen Ung i Oslo, samt feltarbeid og intervjuer fra to fotballag.

Lite medieoppmerksomhet rundt EM i fotball for kvinner

Erfaringene fra EM i fotball for kvinner viste at mediedekningen av mesterskapet i norske medier var relativt lav – til tross for at Norge deltok. Hadde det vært et mesterskap for herrer, er det lett å tenke seg at oppmerksomheten hadde vært på et helt annet nivå, ifølge Persson.

– Forskning som har sett på kjønnsforskjeller i mediedekning finner at fotball er en av idrettene der forskjellene er størst, altså at herrene får langt mer medieoppmerksomhet enn kvinnene, sier hun.

I doktorgradsavhandlingen kommer det tydelig frem at skjevfordeling i oppmerksomhet bidrar til å usynliggjøre kvinnefotball for unge jenter som selv spiller fotball. 

– Jeg har faktisk intervjuet jenter som ikke engang visste hvem Ada Hegerberg er.

Usynliggjøringen bidrar til at mange av jentene selv ser på kvinnefotball som noe annenrangs og mindre interessant enn herrefotball, og dermed også som noe det ikke er verdt å investere så mye tid og krefter i for dem som for gutta. Som en av informantene mine sa: Det er liksom ikke så spesielt med kvinnefotball.

Annenrangs

Et viktig premiss for den norske idrettsmodellen, er ideen om at topp skaper bredde, og bredde skaper topp. Men ifølge doktorgradsavhandlingen til Persson det ikke nødvendigvis slik i praksis.

– Jeg har funnet at det er en negativ påvirkning fra topp til bredde, der forskjellsbehandling i toppidretten også påvirker jenters rammevilkår i breddeidretten, sier hun. 

Hun forklarer at det ser ut til å være en klar sammenheng mellom hvordan unge jenter opplever idretten som en arena som ikke er like mye for dem, og mellom de økonomiske vilkårene i som finnes i toppidretten – der kvinnelige toppidrettsutøvere fremstilles som annenrangs. 

– Jentene møter de samme forestillingene i en eller annen variant i egen klubb og får dermed bekreftet at det som gjelder i toppidretten også gjelder dem, understreker hun. 

Dette bidrar til at mange tenåringsjenter mister motivasjon, og velger bort idrett etter hvert som andre ting i ungdomslivet tar mer plass. Synspunktet støttes også av andre studier på motivasjon og grunner til å slutte med idrett, ifølge henne. 

– Vi ser ganske gjennomgående at flere jenter enn gutter slutter med idrett, til tross for at rekrutteringen i barneidretten er lik mellom kjønn. Derfor tror jeg funnene fra fotballagene også har overføringsverdi til idretten generelt. 

Ønsker søkelys på problemstillingen

Forskeren mener det er på høy tid at problemstillingen med skjevfordeling og forskjellsbehandling løftes opp og frem. Det tror hun er et viktig premiss for å klare målet om idrettsglede for alle, som er samfunnsoppdraget idretten selv har påtatt seg.

I tillegg må det komme noen grunnleggende holdningsendringer på alle nivåer i idrettsorganisasjonen for å få endringen som trengs, påpeker hun.

Klubbledelse og trenere må ta en kikk i speilet og tenke over hvorvidt de gjør ting som kan være med på å sende signaler til sine medlemmer om at gutter og jenter verdsettes ulikt. – Marlene Persson

– Klubbledelse og trenere må ta en kikk i speilet og tenke over hvorvidt de gjør ting som kan være med på å sende signaler til sine medlemmer om at gutter og jenter verdsettes ulikt, sier hun og eksemplifiserer med at det kan være snakk om alt fra hvem som får de beste banene, utstyret og trenerne, til hvordan man snakker til barna når de begynner. 

Men dette hviler ikke bare på klubber og trenere, poengterer Persson. Hun mener særforbundene har et særlig ansvar for å skape så like rammer som mulig rundt sine toppidrettsutøvere, uavhengig av kjønn – både når det kommer til det økonomiske og hvordan man signaliserer at kvinnelige utøvere er like verdsatt som de mannlige. 

– I dag er det i de fleste idretter en skjevfordeling i markedsinntekter som gjør at jeg ikke tror man klarer å skape de samme seertallene og rammevilkårene rundt kvinnelige toppidrettsutøvere som mannlige, uten at særforbundene er villige til å investere og omfordele.

Og dette er altså ikke bare et spørsmål som berører de kvinnelige toppidrettsutøverne. Det er også et spørsmål om hvorvidt særforbundene ønsker å holde på jentene utover i tenårene.

- Vi er klar over dette

Mads Andreassen, leder for aktivitetsutvikling i Norges Idrettsforbund (NIF), sier at både de og særforbundene er klar over problematikken, og jobber for å redusere problemet. 

Det skal ikke være, og er ingen grunn til å være, forskjell på det tilbudet som gis til gutter og jenter. – Mads Andreassen, Norges Idrettsforbund

– Dessverre ser vi at både historikk, oppmerksomhet og stereotypier knyttet til forskjellene mellom herre- og kvinneidrett også speiler seg ned i barne- og ungdomsidretten. Dette er derimot ingen unnskyldning eller noe vi kan slå oss til ro med.

– Vi må på alle nivåer i idretten anerkjenne at problemet er der, og anerkjenne at det krever systematiske tiltak for å gjøre noe med det.
 
NIF har satt i gang et arbeid som skal se på likestilling mellom kjønnene på alle nivåer og funksjoner i idretten. 
 
– Dette arbeidet vil kunne peke på og gi kraft til tiltakene fremover. Samtidig handler dette lokalt om at klubbene må sørge for at gutter og jenter får like muligheter. Det handler om treningstid, kvalitet på tilbudet og kompetanse hos trenere.

– Det skal ikke være, og er ingen grunn til å være, forskjell på det tilbudet som gis til gutter og jenter, sier Andreassen. 

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Unge jenter i aksjon under en fotballkamp.
Dette kan klubbene gjøre for å få unge til å holde på med organisert idrett lenger

En fersk forskningsrapport fra OsloMet har noen klare tips til idrettsklubbene.

Ung jente med blå hettegenser og ørepropper i bygate med trær
Barn på Oslos vestkant deltar oftest i faste fritidsaktiviteter

Ung i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter.

Tre unge jenter som kommuniserer på smarttelefon. Rødhåret jente med gul genser i forgrunnen.
Slik har ungdomstiden endret seg på tretti år

– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker.

Illustrasjonsfoto: Logo for Vår forskning viser
Hvor mye har valg av nabolag å si?

Professor Lena Magnusson Turner ser på om valg av nabolag kan påvirke om barn tar høyere utdanning.

Publisert: 01.07.22
Sist oppdatert: 04.07.22
Tekst: Christine Gulbrandsen
Foto: colourbox.com og StudioVest/NOVA