– Flere av vennene mine har valgt å dø her

en lege med munnbind bandasjerer leggen til en pasient vi ikke kan se ansiktet på

Bjørnar er i begynnelsen av 40-årene første gang han kommer til Gatehospitalet.

Han har en lang historie med bruk av ulike rusmidler. De siste 20 årene har han for det meste brukt heroin.

Det begynner å gå alvorlig ut over helsen hans, og han er sendt til Gatehospitalet på Grønland i Oslo for å fullføre en antibiotikakur og for få stelt sårene sine. Bjørnar har også hepatitt C og astma.

– Personer med en alvorlig ruslidelse utgjør en særlig utsatt og kompleks pasientgruppe, sier Nora Gotaas, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Gruppen har ofte sammensatte fysiske lidelser, dårlig allmenntilstand og nedsatt immunforsvar. De utvikler gjerne flere kroniske tilstander samtidig.

– Mange strever også med psykiske traumer, og har i tillegg en vanskelig bo- og livssituasjon, sier Gotaas.

Vi ser at det fremover vil bli et økende antall eldre rusmisbrukere, samt flere pasienter med innvandrerbakgrunn – Nora Gotaas, NIBR-forsker

Unikt tilbud

Selv om Bjørnars historie er over før saken du nå leser begynner, er den et godt eksempel på hvem Gatehospitalet er til for, og hvordan de jobber.

– Gatehospitalet representerer et unikt tilbud om døgnpleie til personer med alvorlig ruslidelse, sier Gotaas.

Sammen med kollegaene Evelyn Dyb og Nils Arne Lindaas har hun utredet Gatehospitalets tilbud og utvikling gjennom 20 år, på oppdrag fra Frelsesarmeen.

– Det er en type tilrettelagt sykehusbehandling som, så langt vi vet, ikke finnes noe annet sted. De har en viktig rolle i behandlingsapparatet, i måten de avlaster spesialisthelsetjenesten og kommunene på, sier Gotaas.

Forskerne har blant annet intervjuet samarbeidspartnere, ansatte og brukere av Gatehospitalet.

Alle er samstemte: Dette er et tilbud alle er ekstremt godt fornøyd med.

– Gatehospitalet er det beste stedet jeg har opplevd å komme til noen gang gjennom et langt liv som rusmisbruker, sier en av dagens brukere.

Gatehospitalet

  • Etablert i 2004, lokalisert på Grønland i Oslo
  • Drives av Frelsesarmeens rusomsorg på oppdrag av Helsedirektoratet.
  • En ideell virksomhet, basert på et diakonalt verdigrunnlag
  • Tilbyr somatisk, heldøgns omsorgstilbud med tilrettelagt sykehusbehandling for mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet.
  • I 2020 ble det også opprettet et Gatehospital i Bergen
  • I Oslo har de 22 sengeplasser: 8 for menn, 7 for kvinner, og 7 i blandet avdeling med 3 plasser øremerket palliativ behandling
  • 38 årsverk, inkludert sykepleiere, vernepleiere, leger, fysioterapeut, psykolog, taktilterapeut, miljøterapeut, drifts- og administrasjonspersonale

Tett og tilpasset tilrettelegging

Bjørnar blir på Gatehospitalet i en måneds tid, før han plutselig drar, uten å melde fra til noen.

Det går tre år før han igjen henvises til dem.

I mellomtiden har han utviklet kols, og han har generelt dårlig helse.

Denne gangen blir han oppholdet ut, og etter bare noen måneder er han tilbake igjen. Han har fått napp på en kommunal bolig, og begynt i legemiddelassistert behandling (LAR).

Ting ser litt lysere ut.

Nå skal han bli på Gatehospitalet til han kan flytte inn i sitt nye hjem.

– Ved siden av somatisk behandling og hvile, får pasientene ved Gatehospitalet tett og tilpasset oppfølging, sier Gotaas, og viser til at de ansatte hjelper til med praktisk tilrettelegging og koordinering overfor andre deler av helse- og tjenesteapparatet.

– Det kan for eksempel være at de er med til tannlegen eller til NAV. Det er en uvurderlig hjelp, og brukerne føler seg svært godt ivaretatt og sett, sier Gotaas.

Gatehospitalet har i dag et utstrakt samarbeid med en rekke andre instanser, som Oslo kommune, sykehusene i Oslo, feltpleiestasjonene, spesialiserte ruspoliklinikker, andre ideelle aktører og fastlegene. De samarbeider også med forskningsmiljø og med utdanningsinstitusjoner. De er en «halvannenlinjetjeneste», som opererer mellom velferdsstatens første- og andrelinje; mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

–  Det gir en helt nødvendig fleksibilitet og større mulighet til å handle raskt og tilpasse behandlingen og tilbudet til de ulike behovene pasientene har, sier Gotaas.

Tid og tillitt

Da Gatehospitalet ble opprettet for 20 år siden, var det nettopp for å møte de komplekse utfordringene personer med alvorlige rusproblemer har, på ett og samme sted.

– De med alvorlig ruslidelse faller ofte gjennom i det regulære behandlings- og tjenesteapparatet. Og de kan være en krevende pasientgruppe å jobbe med, som for eksempel når de – som Bjørnar – plutselig drar fra behandlingen uten å si ifra, sier Gotaas, og legger til:

– På Gatehospitalet møter de utfordringene med fleksibilitet og tid.

I løpet av de siste 20 årene, har også den offisielle linjen mot rusmiljøet i Norge utviklet seg, fra å ha et straffefokus til å handle mer om helsehjelp.

– Gatehospitalet har vært en viktig brikke her, sier Gotaas.

Institusjonen legger stor vekt på relasjonelt arbeid, og de ansatte bruker blant annet lang tid på å bygge tillit.

– Tillit er en forutsetning for at personer som har rus-vansker faktisk skal la seg legge inn og behandles på en rusfri institusjon, som Gatehospitalet er, sier Gotaas.

Pasientene mener det relasjonelle arbeidet er veldig positivt.

– Her føler du nesten at du er familie, sier en av dem.

Spiser og spør

Et av «varemerkene» til Gatehospitalet er at alle, både pasienter, de ansatte, ledelsen og vaskepersonalet, spiser felles måltider sammen, og de møtes daglig til quiz.

– Pasientene verdsetter felles måltider, der alle samles mer på likefot og kan vise flere sider av seg selv. Det er med på å skape en opplevelse av trygghet, verdighet og mulighet for å falle til ro og bedre kunne nyttiggjøre seg behandlingen, sier Gotaas.

Hun sier det er et enstemmig ønske fra samarbeidspartnere og pasienter at Gatehospitalet fortsetter sin drift slik den er i dag.

Men til tross for at «alle» er enige om at Gatehospitalet fyller en viktig rolle, mener forskerne det likevel finnes områder der Gatehospitalet kan forbedre seg.

– Pasientene ønsker seg flere turer ut i helgene, for eksempel, og de opplever at personalet er blitt mer travle enn før, sier Gotaas.

Hun peker også på behov for bedre datasystemer for å samle og presentere tall mer effektivt.

– I tillegg er finansieringen en utfordring. I likhet med mange andre frivillige og ideelle virksomheter har de falt ut av statsbudsjettet, og det skaper usikkerhet og hindrer langtidsplanlegging. Behovet for å synliggjøre og begrunne Gatehospitalets eksistensberettigelse tar tid og ressurser fra pasientarbeidet, sier Gotaas.

20 års jubileum

Gatehospitalet fyller 20 år i 2024, og By- og regionforskningsinstituttet NIBR har i den anledning utredet Gatehospitalets rolle og praksis, hvordan Gatehospitalet møter pasientgruppas behov og løser oppdraget fra Helsedirektoratet

Forskerne har blant annet intervjuet samarbeidpartnere, ansatte og pasienter ved Gatehospitalet.

De har også kartlagt typiske brukerhistorier, slik som historien til Bjørnar.

Resultatet finner du i rapporten Et hospital for hele mennesket. En utredning om Gatehospitalet i Oslo etter 20 års virke (oda.oslomet.no)

Lindring ved livets slutt

Det er gått nesten to år før Bjørnar på nytt får et opphold ved Gatehospitalet.

Han har falt ut av LAR. Planen er at han skal trappe opp på metadon under oppholdet, men han drar etter bare et par dager.

Etter et halvt år kommer han tilbake, og han blir straks sendt rett til ordinært sykehus i ambulanse. Han har hjerte- og lungesvikt. Bjørnar er veldig syk, og det er ingen håp om bedring.

Han sendes tilbake til Gatehospitalet for lindrende pleie. Bortsett fra noen få, korte permisjoner, er han på Gatehospitalet til han dør. Han blir et par og femti år gammel.

Bjørnar var en del av en stadig større og stadig eldre gruppe rusavhengige som får hjelp ved Gatehospitalet.

– Vi ser at det fremover vil bli et økende antall eldre rusmisbrukere, samt flere pasienter med innvandrerbakgrunn. Behovet for hjelp kommer ikke til å minke i fremtiden, sier Gotaas.

Pasientene forskerne har snakket med er alle fra midten av 40-årene til slutten av 50-årene, og de har alle mange opphold ved Gatehospitalet bak seg.

De beskriver alle et rusmiljø i Oslo som generelt har blitt hardere med årene.

Det er mer vold og mindre samhold.

Derfor er Gatehospitalet et viktig og kjærkomment avbrekk fra miljøet.

– Det de burde legge vekt på, er faktisk bare å holde det sånn som det er. Det syns jeg er viktig. For det er så godt tilbud. Et finere sted kan man ikke få vært, sier en.

Gjennom de 20 årene tilbudet har eksistert, har det blitt utvidet og utviklet med en rekke tjenester. Det er blant annet opprettet en egen kvinneavdeling, og de har opprettet palliative plasser for å pleie pasientene i livets siste fase, slik som Bjørnar ble.

Brukerne selv trekker også frem det siste som viktig.

– Det er flere av vennene mine som har valgt å dø her, for å si det sånn. For det er mye omsorg her, og hvis man har det vanskelig og vondt, så er det også lett å snakke med dem, sier en.

Flere kunne tenke seg å tilbringe livets slutt ved Gatehospitalet.

– Helt ærlig, hvis jeg kommer i en situasjon hvor jeg får beskjed om at «du har tre uker igjen»... Så er det absolutt hit jeg ville ringe og spørre om å få være de siste ukene, sier en annen.

En av pasientene oppsummerer Gatehospitalets betydning slik:

– Kanskje ikke livet betyr noe mer, ikke sant. Og så kommer du hit, og så får du omsorg, og så forandrer livet ditt seg igjen. Livet, ikke sant. Det har veldig mye å si. Gatehospitalet redda livet mitt.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Fire barn på tur i skogen en solskinnsdag
Hvordan utjevne sosial ulikhet i barn og unges helse?

NIBR-forsker Nora Gotaas studerte hvordan Oslo jobber for å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge.

En mann sitter på bakken i en gågate. Foran seg har han et pappkrus og et pappskilt der det står "Heisann, kan du avse noen kroner".
Nesten ni av ti rusavhengige har ikke jobb. Hva kan vi gjøre for å få flere i arbeid?

Manglende kunnskap kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger, mener forskere.

en eldre person i pysjamas som ligger under dyna i en seng. Pårørende holder den ene hånda i begge sine.
Ei krevjande eldre-reform

«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane.

Bilde av postkasser på en vegg
Adressesperre beskytter mot vold, men påfører voldsutsatte store belastninger

Forskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn.

Publisert: 30.10.2024
Sist oppdatert: 30.10.2024
Tekst: Tone C. S. Thorgrimsen
Foto: Mette Randem/Frelsesarmeen