Høyere vaksineskepsis blant noen innvandrergrupper

Kvinne med munnbind som nettopp har fått vaksine

- Ved å se på tilgjengelig forskning og litteratur fra en rekke land fant vi at innvandrere og etniske minoriteter hadde gjennomgående lavere vaksinasjonsdekning sammenliknet med majoritetsbefolkningen, sier forsker Geir Orderud ved OsloMet.

Forskere på By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har gjennomført en kunnskapsoppsummering for å se på informasjon, etterlevelse og vaksinasjon blant innvandrere under covid-19.  

Prosjektet gjennomføres på vegne av Kunnskapsdepartementet, og funnene presenteres i sin helhet i rapporten «Covid-19: informasjon, etterlevelse og vaksinasjon blant innvandrere–en kunnskapsoppsummering» (Orderud, Ruud, Wiig & Tronstad, NIBR-rapport 2021:11).

Vente- og se-strategi

Enkelte studier viser at dette kan skyldes frykt for alvorlige bivirkninger som hittil ikke er kjent eller at det er skepsis knyttet til vaksinenes virkningsgrad. 

- Noen har derfor en vente-og-se strategi. Hvis det går bra, vil de selv også vaksinere seg, sier forsker Henrik Wiig

Samtidig er det stor variasjon mellom og innad i innvandrergrupper, blant annet mellom ulike aldersgrupper. Dette må sees i sammenheng med at ulike land er i forskjellige faser av vaksineringen. Analysene tyder likevel på at det i noen deler av verden og blant noen innvandrergrupper er betydelig vaksineskepsis. 

Det er lite tvil om at innvandrere og etniske minoritetsgrupper i ulike land har vært hardere rammet av covid-19 pandemien. Dette kan man se i høyere smittetall, større risiko for alvorlig sykdom, sykehusinnleggelser, og flere dødsfall blant disse gruppene enn i majoritetsbefolkningen. 

Om rapporten

Formålet med rapporten var tredelt. Man ønsket å oppsummere erfaringer med å nå frem med covid-19 relatert informasjon, etterlevelse av myndighetenes råd, og vaksinasjonsdekning blant personer med innvandrerbakgrunn sammenliknet med resten av befolkningen.

Kunnskapsoppsummeringen gir et øyeblikksbilde av hvor den internasjonale forskningen og litteraturen om covid-19 pandemien var i begynnelsen av mai 2021. Funnene i studien vil derfor ha endret seg i dag, for eksempel når det kommer til vaksinasjonsdekning blant målgruppene. Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet. 

En «infodemic»

Forskning fra mange land peker på utfordringer knyttet til den store mengden informasjon som florerer om Covid-19, også misvisende informasjon, særlig på sosiale medier. Dette har skapt utfordringer for myndigheter i flere land, spesielt overfor grupper innvandrere som ikke er godt integrert i samfunnet.

- Det har vært et stort behov for skreddersydd informasjon overfor ulike innvandrergrupper og etniske minoriteter. Derimot har hyppige endringer i smittevernråd gjort det utfordrende å nå ut med oppdatert informasjon til riktig tid særlig blant disse gruppene, sier forskerne bak rapporten.

Dette er også påpekt av en norsk studie gjennomført av NIBR vinteren 2020/2021. 

Det har også vist seg at innvandrergrupper lett blir utsatt for stigmatisering og diskriminering på grunn av forholdvis store smitteandeler. Dette er en kilde til stress, spesielt hvis det også går sammen med tap av inntekt og isolasjon. Hvordan det offentlige formulerer budskap og informasjon kan dermed ha avgjørende betydning for hvordan enkeltgrupper greier seg gjennom pandemien.

Etterlevelse av smittevernråd

Litteraturen viser sprikende resultater om innvandreres erfaringer med etterlevelse av smittevernrådene. På den ene siden er tendensen at smittevern følges på lik linje med resten av befolkningen. På den annen side er det grupper som er mindre opptatt av dette, spesielt i mer private sammenhenger. 

- Flere studier trekker også frem at råd og regler må formuleres enkelt, og at det må tydeliggjøres hva man MÅ og BØR gjøre. Mange synes det er vanskelig å forholde seg til regler om smittevern dersom det uklare skiller mellom påbud og anbefalinger, forklarer en av forskerne Marit Ruud.

Høyere smitterisiko

Mange innvandrere smittes selv om de virkelig forsøker å unngå smitte. Dette kan for eksempel skyldes at frykt for tap av inntekt gjør at de fortsetter å dra på jobb, selv om de kan ha symptomer. Samtidig er mange avhengige av kollektivtransport og utsettes dermed for en større smitterisiko enn dem som kan ha hjemmekontor. Mange i disse gruppene jobber oftere innen yrker som krever fysisk oppmøte eller kundekontakt.

Forskning peker også på at økt stress blant marginaliserte innvandrergrupper gjør det vanskeligere å etterleve myndighetenes råd. Dette er grupper som i utgangspunktet har dårligere helse enn majoritetsbefolkningen.

- Kombinasjonen av disse kan bli mindre etterlevelse av smittevern og effektiv behandling og mindre villighet til å ta vaksine, oppsummerer prosjektleder og forsker Kristian Tronstad.
 

Kontakt

Laster inn ...

Referanser

Relaterte saker

Ny rapport avdekker et stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen, men bekymringer om arbeid, økonomi og familie, samt utfordringer med å få oppdatert informasjon, er risikofaktorer.
Stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen

Ny rapport avdekker et stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen, men bekymringer om arbeid, økonomi og familie er risikofaktorer.

Illustrasjonsfoto. En fersk rapport peker på viktigheten av toveiskommunikasjon og målrettede lokale tiltak i nedkjempingen av pandemien i Norge.
Hvordan få ned smitten i innvandrerbefolkningen?

En fersk rapport peker på viktigheten av språk, toveiskommunikasjon og målrettede lokale tiltak i nedkjempingen av pandemien i Norge.

En ung gutter sitter og hører på musikk i en trapp
Smittevern: Innvandrerungdom på Oslo øst viser vei

Kronikk: Koronasmitten kan når som helst blusse opp igjen. En ny studie av Oslo-ungdom har overraskende funn om hvor smitten mest effektivt er blitt bekjempet.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie, helsedirektør Bjørn Guldvog og Geir Bukholm, smitteverndirektør i Folkehelseinstituttet er til stede under en pressekonferanse om vaksiner.
Mange innvandrere sliter med å forstå helseinformasjon

I flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene.

Publisert: 02.07.21
Sist oppdatert: 09.07.21
Tekst: Silje Hvilsom Kvanvik
Foto: Unsplash