Hvorfor er Ukraina så viktig for Putin?

Vladimir Putin sitter med et alvorlig ansiktsuttrykk, mens det russiske presidentflagget henger i bakgrunnen.

– Putin handler ikke utfra en konsistent politisk ideologi. Han plukker det han liker fra en ideologisk godtebutikk – der det også inngår litt obskure innslag.

– Det er litt tsardyrking, litt kulturkonservatisme, litt sovjetnostalgi i spedd en god dose nasjonalisme. Alt som fungerer der og da, og som kan styrke både hans posisjon og Russlands posisjon, sier Russland-forsker Jørn Holm-Hansen ved NIBR, OsloMet.

1. Drømmen om Eurasia

Sentralt i Putins ideologiske univers står en sær tankestrømming med røtter fra 1920-tallet, den såkalte eurasianismen. Disse ideene preger Putins tankegang og retorikk, og er viktige for å forstå hvorfor han startet angrepet mot Ukraina, mener forskeren.

Tre anbefalinger

Jørn Holm-Hansen anbefaler tre bøker for å forstå mer av Putin og dagens Russland:

  • We Need to Talk About Putin (2019), av Mark Galeotti
  • The Man Without a Face: The Unlikely Rise of Vladimir Putin (2013), av Masha Gessen
  • The New Autocracy: Information, Politics and Policy in Putin’s Russia (2018), edited by Daniel Treisman

Ideologien, som er en dominerende kraft i Russland, dyrker det nære russiske slektskapet med Asia. Her har Russland en viktig og sentral posisjon i det som omtales som Eurasia, området mellom Europa og Asia.

I denne måten å betrakte verden på, eksisterer det et slags kulturelt skjebnefellesskap mellom folkeslagene i de tidligere sovjetrepublikkene, og for Russland er Ukraina en helt nødvendig del av denne eurasiske sivilisasjonen. Dette fellesskapet skiller seg grunnleggende fra Vest-Europa.

Individet er underordnet staten

Etter Sovjetunionens fall i 1991 vokste ny-eurasianismen frem med den ytterliggående høyre-ideologen Alexandr Dugin i spissen. En figur som har inspirert Putin.

– Dugin har kokt sammen en ideologisk smørje hvor både islamsk ekstremisme, ekstremt miljøvern og til og med fascisme er greit. Han blander sammen ultravenstre og ultrahøyre, i det hele tatt alt som er kontrært, sier Holm-Hansen.

Ny-eurasianismen og Dugin legger vekt på at individet er underordnet kollektive fellesskap som staten og familien. Det er en illiberal, konservativ idelogi som er skeptisk til individuell utfoldelse og meningsmangfold, forklarer Holm-Hansen. Dette tankegodset dukker stadig opp i Putins taler og utfall mot Vesten.

2. Frykten for å bli angrepet

– Kontroll over landområder står også sentralt i disse ideologiske strømmingene. Russlands geopolitiske rolle er å være en eurasisk makt som skal samle tidligere sovjetrepublikker i et nytt imperium, sier han.

Basert på denne ideen om Eurasia, har Russland inngått et tett økonomisk og militært samarbeid med flere av de tidligere sovjetrepublikkene. Både gjennom Den eurasiske union og en kollektiv militær sikkerhetspakt, CSTO.

Russland har forsøkt å få med Ukraina i dette økonomiske samarbeidet, men Ukraina,som helt siden selvstendigheten i 1991 har vært dratt mellom vest og øst, takket nei etter opprøret i 2014. Til Putins store vrede.

Det var starten på Russlands aggressive forhold til Ukraina med annekteringen av Krim, støtten til utbryterrepublikkene i Donetsk og Luhansk i 2014, og nå den brutale invasjonen av landet.

Portrettbilde av Jørn Holm-Hansen.

Buffersonen som forsvant

– Putin lider av geopolitisk angst, sier Holm-Hansen.

– Frykten for å bli angrepet langs Russlands grenser mot Vest-Europa har spilt en rolle i Putin-regimet. Frykten er ikke ny og går langt tilbake i russiske historie. Behovet for en buffersone mot Vesten har vært fremtredende i russisk utenrikspolitisk tenking.

I årene etter første verdenskrig, og frem til 1989 og murens fall, utvidet det sovjetiske imperiet seg kolossalt med en solid buffersone mot Vest-Europa. En buffersone som nå er med i NATO, og ifølge Putin er fiendtlig territorium.

3. Kontroll over Ukrainas fremtid

Russlands problematiske forhold til den ukrainske statsdannelsen og dragkampen om hvordan fremtidens Ukraina skulle se ut, er en viktig forklaringsfaktor for Putins handlinger.

– Invasjonen i Ukraina kan sees i lys av eurasianismen. En viktig ingrediens i denne tankegangen er at både ukrainere og hviterussere betraktes som en del av det russiske folk, sier han.

Etter Sovjetunionens kollaps var Ukraina med ett en selvstendig stat, men en etnisk sammensatt stat uten klare grenser. Det oppsto en dragkamp om hvilken stat Ukraina skulle være. Skulle landet knytte seg mest mot Russland i øst eller mot Europa i vest? Siden 1991 har valgvinnerne i Ukraina hele tiden skiftet mellom disse kreftene.

Endret seg etter Biden

Etter 2014 har ukrainske myndigheter vendt blikket vestover, og særlig etter Biden ble president i USA i 2020 har samarbeidet mellom Ukraina og Vesten blitt enda tettere. Det fikk begeret til å flyte over for Putin, og han endret fremtoning, mener Holm-Hansen.

– Tidligere var Putin riktignok en brutal og kynisk statsleder, men ganske lett å lese. Han fremsto som kynisk, men rasjonell og primært ute etter å styrke sin egen og Russlands posisjon.

– I TV-talen han holdt før invasjonen av Ukraina var han imidlertid emosjonelt beveget og ordentlig hatsk. Han virker rett og slett personlig opprørt. Et såret dyr som glefset tilbake. Han uttrykte en følelse av å bli tråkket på. Nå skulle han rette opp alle feilene som var gjort i Russlands relasjon til Ukraina.

– Putin og kretsen rundt ham er opptatt av å begrunne det de holder på med, og dette ideologiske tankegodset er en måte å legitimere de brutale krigshandlingene på, avslutter Jørn Holm-Hansen.

Seminar: Hvorfor ble det krig i Ukraina?

Forstå mer av krigen i Ukraina og hvilke konsekvenser den vil få. Fredag 22. april inviterer OsloMet til Ukraina-seminar.

Du kan også lese mer om seminaret og påmelding her.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Bilde av en pro-ukrainsk demonstrasjon.
Samlet mot Putin

Kronikk: Konfliktene mellom ulike folkegrupper i Ukraina har vært overdrevet.

Mann bærer datter i armene med mange personer i bakgrunnen.
Ny undersøkelse: Hver tredje ukrainer har opplevd luftangrep

Krigen har rammet sivilbefolkningen hardt, men samtidig er optimismen stor. De aller fleste tror Ukraina vil vinne krigen.

Et hus i 51 Abakumova Street ødelagt av bomber.
– Partene har tilgang til totalt forskjellige virkelighetsforståelser

Medieforsker og professor Kristin Skare Orgeret følger mediebildet rundt krigen i Ukraina.

En bombet bygning ved Universitetet i Kharkiv som står i brann.
– Vi ser en befolkning som er villig til å ofre livet for å redde landet sitt

De har forsket på nasjonsbygging i den unge ukrainske staten. Nå er de sjokkerte vitner til at Putin angriper både deres samarbeidspartnere og det ukrainske nasjonsprosjektet.

Kvinner og barn krysser den ukrainske grenser inn til Polen ved Medyka, 8. mars 2022.
Flyktningkrisen vil prege Europa i årene som kommer

Nabolandene vil trenge hjelp for å kunne håndtere de store flyktningstrømmene fra Ukraina, ifølge forsker.

Publisert: 06.04.22
Sist oppdatert: 06.04.22
Tekst: Stig Nøra
Foto: TASS