– Partene har tilgang til totalt forskjellige virkelighetsforståelser

Et hus i 51 Abakumova Street ødelagt av bomber.

Det er mye i mediebildet rundt Russlands invasjon av Ukraina man bør være kritisk til. I tillegg til den fysiske invasjonen pågår det også en informasjonskrig.

– Teknologi og kommunikasjon blir stadig viktigere i krigføring, og knyttet til krigen i Ukraina ser vi et høyst komplisert landskap der det er vanskelig å få fortløpende tilgang på oppdatert, nyansert informasjon, sier Skare Orgeret. 

Norske mediehus er til stede på bakken både i Ukraina og Russland. Også disse får det utfordrende med å holde overblikket. 

– Tilgangen på informasjon og det å få bekreftet eller avkreftet påstander er vanskelig i en slik raskt eskalerende konflikt, sier hun.

Russlands fortelling om krigen

Russere og ukrainere møter ulike fortellinger om den pågående krigen. 

– De har tilgang til totalt forskjellige virkelighetsforståelser. I Russland omtaler man krigen som en «militær spesialoperasjon» og det er forbudt å benytte ord som «invasjon» og «krig» om det som skjer i Ukraina. 

Den offisielle russiske versjonen er at de ikke angriper sivile mål, og argumentet om at NATO var kommet så nær Russlands grenser at det var behov for å reagere skarpt, står sterkt, ifølge Skare Orgeret. Hun forteller at de på russisk side har jobbet bevisst for å skape en fortelling for å legitimere den ulovlige annekteringen av Krim, destabiliseringen i Øst-Ukraina, og til slutt krigen som nå utspiller seg.

– Putin forbereder grunnen retorisk for invasjon når han taler om «vårt folks historiske fremtid», eller når han begrunner krigen med at Ukraina må «avnazifiseres». Den siste påstanden blir spesielt absurd når man vet at Ukrainas president Zelenskyj selv er jøde og mistet flere familiemedlemmer i Holocaust, men hvor mye russerne får høre om det er usikkert, sier Skare Orgeret. 

Ukrainas fortelling om krigen

I Ukraina er spesielt president Volodymyr Zelenskyj sentral.

– Den 44 år gamle presidenten og den tidligere tv-stjernen eksellerer i bruken av video-selfier som bekrefter at han fremdeles er i landet klar for å kjempe side om side med sine landsmenn. Talen hans til det russiske folket spiller nettopp på forskjellen mellom nyhetene her og der, sier Skare Orgeret. 

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky snakker til kamera Kyiv.

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj snakker til kamera i Kyiv. Foto: AFP photo/Ukrainian Presidency Press Office

Zelenskyj sier til russerne at de blir fortalt at «flammen skal bringe frihet til Ukraina». Men det ukrainske folket er allerede fritt, forteller hun. Zelenskyj henvender seg i videoene sine direkte til russere, selv om han selv sier han tviler på at det han sier når russiske skjermer. 

– Om Zelenskyjs taler når russerne er uvisst, men det at tusenvis av mennesker demonstrerer i Russlands gater trass i faren det innebærer, kan tyde på at noen har tilgang på alternativ informasjon. Det er også en påminnelse om at vanlige mennesker svært sjelden ønsker krig uavhengig av hvor de kommer fra, sier Skare Orgeret. 

Mediene blir mer patriotiske

Skare Orgeret understreker at evnen til å hindre, manipulere eller tappe motstanderes informasjon alltid har vært et konkurransefortrinn i krig og konflikt. 

– Propaganda inngår som en viktig del av all krigføring og generelt blir mediene mer patriotiske når landet eller regionen befinner seg i en eskalerende konflikt, sier Skare Orgeret. 

I Ukraina sprer heltehistorier seg i mediene, og en fortelling Skare Orgeret trekker frem er om flyverhelten «The Ghost of Kyiv». 

– Det er en ukrainsk MIG-29 pilot som vant seks luftseire på 30 timer den første dagen av den russiske invasjonen 24. februar. Piloten er ikke identifisert, og noen mener det er en taxisjåfør som har tatt opp sin tidligere karriere som jagerpilot. 

Skare Orgeret sier mange tror at historien er oppdiktet, men at det ikke gjør så mye så lenge den skaper samhold og håp i en tid der helt vanlige mennesker ruster seg til kamp. 

Generelt kan man stole mer på demokratiske, redaktørstyrte medier med en tydelig samfunnsrolle å fylle, enn andre medier. – Kristin Skare Orgeret
Portrettbilde av Kristin Skare Orgeret.

– Både uriktig propaganda og positive heltehistorier kan på hvert sitt vis påvirke folks forståelse av virkeligheten og forberede grunnen retorisk til kamp. At de medierte historiene er viktige, understrekes når EU nå forbyr russiske medier som beskyldes for å spre desinformasjon, sier hun.

EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, tok sterke ord i bruk i sin fordømmelse av den russiske statskanalen RT som hun beskriver som en viktig del av det russiske krigsmaskineriet.

Hvilke medier kan vi stole på? 

Skare Orgeret mener det er sunt å være skeptisk til all informasjon knyttet til krig og konflikt der det er mange som har interesse av å vri informasjonsflyten, holde tilbake informasjon eller produsere falsk informasjon. 

– I Ukrainakrigen ser vi at det sirkulerer en mengde falske meldinger og videoer, ikke minst i sosiale medier. Det er en rekke eksempler på at videoklipp fra tidligere kriger formidles som nye. Når en video først begynner å sirkulere i sosiale medier er det vanskelig, om ikke umulig å stanse den, selv om man vet at den ikke stemmer med virkeligheten, sier Skare Orgeret. 

Hun påpeker at de som verifiserer nyheter har funnet at noen av de falske videoene i Ukrainakrigen er hentet fra videospill, og andre er gamle opptak fra andre kriger eller konflikter helt andre steder.

Hvilke medier skal vi tørre å stole på?

– Generelt kan man stole mer på demokratiske, redaktørstyrte medier med en tydelig samfunnsrolle å fylle, enn andre medier, sier Skare Orgeret.

Hun mener også det er tillitvekkende når mediene ikke fremstår skråsikre, men viser frem sin egen usikkerhet. 

– De viser til journalistiske og redaksjonelle avveininger når det er relevant. Der synes jeg norske mediehus har vært gode de siste dagene, sier Skare Orgeret. 

Sannheten ligger ikke nødvendigvis "i midten"

Krigen har to parter med ganske ulike oppfatninger og fortellinger om krigen. Men selv om fortellingene fra de to sidene er ulike, mener ikke Skare Orgeret at sannheten nødvendigvis ligger midt mellom disse. 

– Det er lurt å huske på at produsenter av falske nyheter ofte er ute etter å manipulere følelser og at bilder og videoer som sprer seg på sosiale medier, kan være falske eller manipulerte, sier hun.

Ny informasjonsteknologi gjør det enklere både å produsere og formidle uriktige fremstillinger, ikke minst visuelt. 

– Det finnes imidlertid en rekke gode sertifiserte faktasjekk-nettsteder i mange land, som faktisk.no i Norge, og slike kan være gode verktøy for å manøvrere i et komplisert og opphetet medielandskap, sier Skare Orgeret. 

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Et illustrasjonsbilde av en kvinne som holder et glass med vann og en pille i hånda.
Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykisk

Ungdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie.

Ung gutt sitter med hodet i fanget under et bord.
Norge endrer praksis etter barnevernsdommer

Norsk barnevernpraksis er endret etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), ifølge ny rapport.

Illustrasjonsbilde av familie på tre rundt kjøkkenbordet, der mor sitter i front foran pcen.
Barnefamilienes hverdag: Mødrene gjør mest og er mest stresset

Ny rapport gir innblikk i barnefamiliers hverdagsliv i Norge.

Oljearbeider Idar Martin Herland står ute på en oljerigg. Foto: Idar Martin Herland.
Oljearbeidere skeptiske til "grønt skifte"

Oljearbeidere er ikke likegyldige til klimaendringer, men "det grønne skiftet" fremstår lite konkret, viser forskning.

Publisert: 01.03.22
Sist oppdatert: 02.03.22
Tekst: Pål Arne Kvalnes
Foto: Sipausa/NTB, AFP photo/Ukrainian Presidency Press Office og Sonja Balci/OsloMet.