– Inaktivitet er vår tids tause morder

Eldre kvinne som sitter i en stol og titter ut av vinduet.

Nå stenger flere steder i Norge delvis ned igjen, og vi må holde oss mest mulig hjemme.

Nedstengingen rammer den fysiske aktiviteten til eldre hardt. Spesielt gjelder det eldre på sykehjem og eldre som bor hjemme og er avhengig av hjelp fra andre.

Forskning viser at selv korte perioder uten fysisk aktivitet kan få store konsekvenser for mennesker i denne aldersgruppen. Forfallet begynner fort. Å sitte stille i dager og uker påvirker helsen vår.

– Å være inaktiv har større konsekvenser for eldre enn for yngre, sier fysioterapeut og professor Astrid Bergland.

– Fysisk aktivitet er den beste medisin for å bidra til god helse og livskvalitet. Men da må vi ikke glemme at trening er ferskvare.

Portrettbilde av Astrid Bergland.

Fysioterapeut og professor Astrid Bergland. Foto: Sonja Balci

Kroppen skal brukes

Det som skjer når du er inaktiv, er at benvevet blir sprøere. Muskelceller og nerveceller dør. Hjertets pumpekapasitet reduseres, karveggene blir stivere og vi får endret blodtrykksrespons.

– Menneskekroppen er skapt for bevegelse, og det vi ikke bruker, det mister vi, sier Bergland.

– Use it or loose it.

Til slutt kan det bli vanskelig å gjøre hverdagslige ting som å gå i trapper og gå til butikken. Du blir mer og mer avhengig av hjelp fra andre, og i verste fall ender du opp med å bli institusjonsbeboer.

Blir mer ensomme

Fysioterapeut og førsteamanuensis Therese Brovold ved OsloMet mener inaktivitet er en av vår tids tause mordere. Hun er med i forskergruppen til Bergland.

– Vi vet at inaktivitet øker risikoen for både hjerte- og karsykdommer, overvekt og fedme, forklarer Brovold.

Det bidrar til dårligere humør, redusert livskvalitet og mindre sosial deltakelse.

– I tillegg kan langvarig sosial isolasjon og det å ikke kunne besøke familie og venner påvirke den psykiske helsen til mange eldre.

– Sosial isolasjon over lengre tid gjør eldre mer utsatt for ensomhet, depresjon og angst.

Mister motivasjonen

Forskerne forteller at en viktig forklaring på at mange eldre har vært mindre aktive i koronatiden, er nedstengingen av treningssentre og andre treningstilbud. Nå er treningssentrene igjen stengt i Oslo og en del andre steder i landet.

I begynnelsen av pandemien ble for eksempel styrke- og balansegrupper avlyst i de fleste bydeler i Oslo, og eldre ble overlatt til å trene på egenhånd.

– Vi vet av erfaring at mange eldre liker å trene i grupper nettopp for å kunne være sosiale. Dessuten bidrar regelmessige avtaler til at treningen blir gjennomført, sier Brovold.

– Når de må trene alene, mister mange motivasjonen.

Portrettbilde av Therese Brovold

Fysioterapeut og førsteamanuensis Therese Brovold. Foto: Sonja Balci

– Få opp pulsen!

Den gode nyheten er at eldre mennesker har de samme effektene av fysisk aktivitet og trening som yngre. Med tilrettelagt trening kan de fleste bli sterkere og sprekere.

– Det er viktig at eldre får mulighet til å trene regelmessig, sier Brovold.

Hun påpeker at treningen bør legges opp slik at de puster tyngre enn vanlig og får økt puls. Forskning viser at dette også er sunt for eldre og kan gi store helsegevinster.

Fysisk aktivitet styrker muskler og skjelett og senker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens. Ikke minst styrker det immunforsvaret og gjør oss bedre rustet til å takle sykdommer – også korona.

Regelmessig trening øker kroppens reservekapasitet og gjør oss bedre til å takle sengeleie ved akutt sykdom.

– Ti dagers sengeleie kan gi en reduksjon på opptil en kilo muskelmasse, så det sier seg selv at det kan få dramatiske konsekvenser for de som har lav reservekapasitet, forklarer forskeren.

Anbefalingen i dag er at eldre bør trene styrke to-tre ganger i uken, kondisjonstrening tre-fem ganger i uken og i tillegg balansetrening for å unngå fall.

Anbefaler mer ressurser, raskt

Både Therese Brovold og Astrid Bergland har snakket med fysioterapeuter i Oslo som forteller at de ikke får gitt eldre den oppfølgingen de trenger under pandemien, og at mange har blitt satt til å gjøre andre oppgaver.

Dette var spesielt i starten av pandemien. Tilbakemeldingene i dag er at mange treningstilbud på nytt legges ned for denne gruppen, selv om det varierer fra bydel til bydel.

OsloMet-forskerne er bekymret for at den manglende oppfølgingen kan få svært uheldige konsekvenser for livskvaliteten til eldre mennesker og deres pårørende. Den kan dessuten bli kostbar for samfunnet.

– Vår mening er at vi heller må bruke mer ressurser, og ikke mindre, på trening for eldre under pandemien. Det trengs virkelig for å unngå at mange blir hjelpetrengende på sikt, sier Brovold.

Referanser

Kontakt

Laster inn ...
Sara Cederbom viser Berit Knudtzon treningsøvelser i en dagligstue.

Trener seg til mindre smerter

Mange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut.

Tre eldre personer trener i en sal.

Eldre med demens trenger trening

Mange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen.

Eldre kvinne som går med rullator i en stue.

Enkle øvelser kan hindre at eldre faller

Mange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser.

Illustrasjonsbilde av et eldre par som ser ut mot naturen.

Dette bør du vite om demens

Professor Birgitta Langhammer gir råd om hva som kan hindre utviklingen av demens.

Eldre kvinne med rullator sittende i en gang

Får ikke nødvendig trening på sykehjem

De fleste sykehjemsbeboere lever et passivt liv.

Ensom eldre dame sitter på en seng og ser ut av et stort vindu

Ensomhet er ikke bra for helsa

Har omgangskretsen din betydning for hvor god helse du får? En ny studie gir deg svar.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 11.11.20
Sist oppdatert: 11.11.20
Tekst: Sonja Balci
Foto: Science Photo Library / NTB