Barn av innvandrere tar høyere utdanning enn foreldrene sine

Jente med innvandrerbakgrunn sitter i klasserom, tar notater og leser i en lærebok.

I juni 2017 hadde 32,9 prosent av Norges befolkning høyere utdanning. Alle tar altså ikke høyere utdanning. Men langt flere tar høyere utdanning i dag enn for bare 10 år siden, og antallet øker.

I Norge er det et ønske om at profesjonene skal være representative. For eksempel at andel lærere med minoritetsbakgrunn skal gjenspeile befolkningen. Og i politiet anser man at representasjon vil styrke samhandling mellom publikum og politiet. Dette er nedfelt i NOUer og Stortingsmeldinger.

– Hvem som velger å ta høyere utdanning er ikke tilfeldig, og noen grupper er underrepresentert, forteller Tanja Askvik ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.

I sin doktoravhandling sammenligner Askvik to grupper med historisk underrepresenterte studenter, barn av innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og barn av foreldre med grunnskoleutdanning. Tallene er hentet fra norske registerdata hos SSB.

Sosial mobilitet

Sosial mobilitet dreier seg om hvordan sosiale skiller av ulike slag vedvarer eller endres, og forutsetter en form for hierarki, som kan rangeres fra topp til bunn.
Utdanningsnivåene kan rangeres fra ingen utdanning, grunnskole, videregående til høyere utdanning av ulik varighet. Askvik viser til at også fagfelt kan rangeres i et hierarki og at siden så mange tar høyere utdanning har dette blitt en viktig indikator på mobilitet.
For en person som selv ikke har foreldre som har høyere utdanning, vil det å ta høyere utdanning føre til såkalt utdanningsmobilitet, man har klatret i hierarkiet og hatt oppadgående mobilitet.
Strukturell mobilitet kommer som følge av endring av strukturer i samfunnet, såkalte makrostrukturer.
Mobiliteten som ikke er et resultat av dette kalles relativ mobilitet og er den egentlige indikatoren på hvor åpent et samfunn er når det kommer til mobilitet.

Innvandrerbarna har størst mobilitet

Barn av innvandrere tar mer ambisiøse utdanningsvalg enn barn av foreldre med lav utdanning.

Innvandrerbarna velger ofte lengre profesjonsfag som medisin, odontologi og apotekfag, mens barn av lavt utdannede foreldre oftere velger korte, yrkesrettede fag som sykepleier.

– Vi har problemer med å måle utdanning for etterkommernes foreldre, men det vi vet er inntektsnivå og yrke, og målt ut ifra det, ser vi at de sikter mot fagfelt som vil gi dem helt andre sjanser i livet enn foreldrene, forteller Askvik.

– Etterkommerne av innvandrere er ambisiøse, også de vi vet kommer fra dårlige kår i hjemlandet. De har en driv. Majoriteten med lav klassebakgrunn er ikke like ambisiøse, sier Askvik.

Klassebakgrunn blant innvandrere

Askvik forteller at det er vanskelig å måle klassebakgrunn blant innvandrere.

– Vi kan ikke måle hvilken posisjon foreldrene hadde i opprinnelseslandet, med norsk-registrerte data. 

Askvik viser til forskningen til Marian Leirvik, som i sin doktorgradsavhandling blant annet finner at barn av lavkaste i India og Pakistan tar høyere utdanning. Leirvik finner et sterkere utdanningsdriv blant etterkommere i lavkastene, og at gutter fra høykaste i større grad faller utenfor.

Foreldrerespekt på forskjellige måter

Så hvordan forstå dette? Askvik synes det er interessant å se på kvalitative studier, der de har spurt hvorfor barna har valgt utdanningen sin.

– Jeg synes det er spennende at annen forskning som tar for seg grunner til utdanningsvalg viser at de to gruppene fatter valg med bakgrunn i samme argumentasjon – respekt for foreldrene – men at dette får så ulike utfall for de to gruppene.

Askvik forteller at i disse studiene snakker barn av innvandrere om at ved å flytte, ga foreldrene dem helt andre muligheter for utdanning, og at de av respekt for foreldrene griper disse mulighetene. Forskning på jenter med ufaglærte og lavtlønnede mødre avdekker derimot at døtrene forteller at de ikke velger høyere utdanning for å hedre sine mødres liv.

Både barn av innvandrere, sønner fra arbeiderklassen og døtre av ufaglærte og lavtlønnede mødre begrunner utdanningsvalgene sine med at de, blant annet, ønsker å anerkjenne foreldrene – hedre sine mødres liv, velge likt som sine mannlige rollemodeller, og uttrykke takknemlighet.

– Begge grupper argumenterer ut fra respekt og anerkjennelse av foreldres levde liv, men utfallet blir ulikt, avslutter Aksvik.

Referanser

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 05.07.19
Sist oppdatert: 20.08.19
Tekst: Elise Koppang Frøjd
Foto: Maskot / NTB Scanpix